Kuldebølge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En kuldebølge er et værfenomen som innebærer kald luft over store områder. Det kan også være en lang periode med svært kaldt vær, i tillegg til at det kan være kraftig vind som fører til stor vindavkjølingseffekt som gjør at temperaturen kjennes lavere enn den er. Før en kuldebølge eller i forbindelse med den kan man av og til få snøstorm eller underkjølt regn.

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Ekstrem og særlig uventet kulde kan føre til hypotermi og frostskader. De kan føre til at buskap og dyreliv blir skadet eller mister livet. Kulde fører til at dyr, inkludert mennesker, trenger flere kalorier, og dersom en kuldebølge oppstår i forbindelse med kraftig snøfall kan det bli vanskelig for dyr som er avhengige av gress å nå maten de trenger, og de kan dø av hypotermi eller sult.

Ekstrem vinterkulde kan føre til at dårlig isolerte vannrør og hovedledninger fryser, selv innendørs. Vann utvider seg når det fryser og kan føre til store vannkader når isen smelter og vannet får renne fritt. Etterspørselen etter elektrisk strøm eller gass øker kraftig under kuldebølger. Vann kan fryse til slik at man ikke får produsert strøm ved hjelp av vannkraft. Enkelte metaller blir dessuten skjøre i lave temperaturer. Kjøretøy kan bryte sammen hvis det mangler frostvæske og motorolje tykner.

Branner kan paradoksalt nok være en større fare enn vanlig i ekstrem kulde. Siden vannrørledinger og vannkilder er mer upålitelige kan brannslukkingsarbeid bli vanskelig. Kuldebølger oppstår ofte i forbindelse med temperaturinversjoner og høytrykk, og dette fører til at luften har en større tetthet enn vanlig. Dette gjør at branner kan bli mer intense fordi det er mer oksygen i luften.

Hva som blir regnet for en kuldebølge varierer fra sted til sted. Lave temperaturer for ett område, kan være helt normale i andre områder. Områder med subtropisk klima kan oppleve temperaturer rundt frysepunktet som en kuldebølge. I slike områder er planter og dyreliv mindre tolerant for slik kulde som sjelden oppstår. Temperaturer som man for eksempel har i Bayern i Tyskland hadde vært katastrofale for vinteravlinger i Sør-Italia. I tillegg er bygninger i subtropiske og tropiske områder vanligvis ikke isolerte for lave temperaturer, og dette kan i visse tilfeller få alvorelige konsekvenser for innbyggerne. Sibir og store deler av Canada er områder av verden som får svært kaldt vær hver vinter, men her er bygninger dimensjonert for slike forhold.

Kuldebølger tidlig på våren på midlere bredder kan ta livet av planter før de har vokst seg store nok til å bli høstet. Dette kan føre til store økonomiske tap og matmangel. Et mer ekstremt tilfelle er 1816, som er kalt «Året uten sommer», i tillegg til flere år på 1810-tallet der svært kalde somre førte til at avlingene ikke vokste opp. Årsaken til dette var kraftige vulkanutbrudd som reduserte solinnstrålingen.

Forholdsregler[rediger | rediger kilde]

I enkelte områder (som Sibir) fører ekstrem kulde til at maskiner som går på brennstoff må holdes i gang kontinuerlig og folk kan ofte la springvannet renne kontinuerlig. Dette er for å hindre at indre rørledninger skal ødelegges. Folk, og særlig eldre og fattige, kan samles i offentlige tilfluktsrom for å spare energi. Hjemløse har blitt arrestert på falske grunnlag og tatt til tilfluktsrom, for så å bli satt fri når kuldebølgen er over.

Folk kan hamstre mat, vann og andre nødvendige ting før kuldebølgen slår til, og enkelte kan til og med flytte til mildere klima under vinteren.

Avlinger kan sprøytes med vann, slik at det frys på plantene. Dette kan faktisk redde avlingene, fordi frysingen frigir varme som verner plantene.

Moderne kuldebølger[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]