Nunavut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nunavut
ᓄᓇᕗᑦ

Flagg

Våpen

Kart over Nunavut

LandCanadas flagg Canada
StatusTerritorium
Grunnlagt1. april 1999
HovedstadIqaluit
Tidssone-4 til -7
PostnummerX0A
Areal2 093 190 km²
Befolkning35 944 (2016)
Bef.tetthet0,02 innb./km²
SpråkInuit Sign Language, Eastern Canadian Inuktitut Rediger på Wikidata
Nettside
Kart
Nunavut
70°N 90°V

Nunavut (inuktitut: ᓄᓇᕗᑦ, oversatt til norsk som: Vårt land) er et hjemmestyreområde i det nordlige Canada. Området ble opprettet i 1999 gjennom Nunavut Land Claims Agreement Act etter forhandlinger med urbefolkningen i området om deres rettigheter, dette førte til at Nordvestterritoriene ble delt i to. Nunavut omfatter nesten 25 % av Canadas landområder.

Området har cirka 36 000 innbyggere og er nesten seks ganger større enn Norge. Hovedstaden er Iqaluit med 7000 innbyggere, beliggende på Baffinøya. Folketettheten er meget lav og området har bare om lag halvparten av Grønlands befolkning på omtrent samme areal. Folkeveksten er derimot høy i forhold til resten av Canada, mest på grunn av høye fødselstall.

Området har vært bebodd i om lag 4 000 år, og inuittene her hadde trolig handelskontakt med norrøne bosettinger på Grønland. Martin Frobisher besøkte området i 1576, mens Henry Hudson og William Baffin utforsket området på 1600-tallet. I nyere tid er det mye gruvedrift etter diamanter, gull, kobber, nikkel, bly og sink.

Kjente mennesker fra Nunavut inkluderer sangeren Susan Aglukark og ishockey-spilleren Jordin Tootoo.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Nunavut har et landareal på 1 877 787 km2[1], som gjør Nunanvut til den femte største administrative inndelingen i verden. Nunavut omfatter vestlige områder fra Hudsonbukta og nordover med sørøstdelen av Kitlineq (Victoria Island), samt alle øyene i Ungavabukten (øst til Killiniq) og Hudsonbukten helt ned til Jamesbukten (sør til Akimiski). Området teller også de mange øyene nord for Canada – Det kanadiske polararkipelet – inklusive Baffinøya.

Høyeste punkt i Nunavut er Barbeau PeakEllesmereøya som har en høyde på 2616 meter [2] og er Canadas 11. høyeste punkt.

Klima[rediger | rediger kilde]

Nunavut har på grunn av sin nordlige posisjon et polart klima, med unntak av de sørligste delene som har et subarktisk klima.[3]

Høyeste og laveste månedlige normaltemperaturer i celsius (°C)
By Jan Jul
Alert -29 °C
-36 °C
6 °C
1 °C
Baker Lake -28 °C
-35 °C
17 °C
6 °C
Cambridge Bay -29 °C
-35 °C
13 °C
5 °C
Eureka -33 °C
-40 °C
9 °C
3 °C
Iqaluit -23 °C
-31 °C
12 °C
4 °C
Kugluktuk -23 °C
-31 °C
16 °C
6 °C
Rankin Inlet -27 °C
-34 °C
15 °C
6 °C

Demografi[rediger | rediger kilde]

I 2016 var Nunavuts befolkning 35 944, en økning på 12,7 % fra 2011.[4]. I 2016 var 84,7 % av befolkningen inuitter, 11,6 % europeisk canadisk, 2,7% andre minoriteter, 0,5 % First nations og 0,5 % Métis.[5]. Befolkningsveksten i Nunavut har vært langt over gjennomsnittet i Canada i flere tiår, hovedsakelig på grunn av høye fødselstall.

Inuit, Arviat Nunavut.
Ti største tettsteder
Tettsted 2016 2011 2006 Vekst 2011–16
Iqaluit 7 082 6 699 6 184 10,3 %
Rankin Inlet 2 441 1 905 1 528 28,1 %
Arviat 2 318 2 060 12,5 %
Baker Lake 1 872 1 728 8,3 %
Cambridge Bay 1 619 1 452 1 377 11,5 %
Pond Inlet 1 549 1 315 17,8 %
Igloolik 1 454 1 538 −5,5 %
Kugluktuk 1 450 1 302 11,4 %
Pangnirtung 1 425 1 325 7,5 %
Cape Dorset 1 441 1 363 1 236 5,7 %

Språk[rediger | rediger kilde]

Nunavut har fire offisielle språk; inuktitut, inuinnaqtun, engelsk og fransk.[6]. I 2016 hadde 63,1 % av befolkningen inuktitut som morsmål, 31,5 % engelsk, 1,7 % fransk og 1,4 % inuinnaqtun

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

De første menneskene kom til Nunavut for rundt 4000 år siden. Det finnes ingen skriftlige kilder om Nunavut som er eldre enn 500 år, men man antar at de hadde handelskontakt med norrøne bosettinger på Grønland. Den første skriftlige kilden er fra 1576, da Martin Frobisher ledet en ekspedisjon for å finne nordvestpassasjen.[7] Frobisher fant ikke nordvestpassasjen, men det første kjente møtet mellom europeere og inuitter fant sted under ekspedisjonen. Flere oppdagelsesreisende var utover 1600-tallet i området på jakt etter Nordvestpassasjen, blant annet Henry Hudson, William Baffin og Robert Bylot.

1900- og 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Under den kalde krigen ble områdene nord i Nunavut strategisk viktige for kontroll i Arktis, dette førte til at flere inuitter ble tvangsflyttet fra Nunavik til Resolute og Grise Fiord.[8]

På 1950-tallet startet diskusjonene om å dele Nordvestterritoriene etter etniske skillelinjer, men dette ble stoppet blant annet på grunn av motstand fra myndighetene i Canada.[9] Først i 1982 ble det bestemt at prosessen med å skille ut Nunavut fra Nordvestterritoriene kunne begynne, dette ble vedtatt i 1992 og 1. april 1999 ble Nunavut et eget territorium.[10]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Bygningen til Nunavuts lovgivende forsamling

Nunavut har en kommissær som er utnevnt av den føderale ministeren for urfolk og nordlige anliggender. Som i de andre kanadiske territoriene er kommissærens rolle symbolsk, og kommissæren har liten reell makt.[11] Nunavut velger én representant til Canadas underhus. Nunavut blir styrt av en lovgivende forsamling i Iqaluit, den lovgivende forsamlingen har ingen partier og medlemmene blir derfor valgt individuelt.[12] Lederen i forsamlingen kalles Nunavuts statsminister og blir valgt av den lovgivende forsamlingen. Den 14. juni tok Joe Savikataaq over som statsminister etter at tidligere statsminister Paul Quassa gikk av på grunn av et mistillitsvotum.[13]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Alkohol[rediger | rediger kilde]

På grunn av lokale og tradisjonelle verdier har Nunavut et strengt regulert alkoholutsalg, og er det eneste området i Canada med så strenge regler rundt alkohol.[14] Reglene varierer mellom de ulike tettstedene, men er generelt svært restriktive. De mange restriksjonene har ført til at Nunavut har et svært lukrativt hjemmebrentmarked, som fører til at alkohol er lett tilgjengelig på svartebørsen.[15]

Selv om territoriet har mange restriksjoner rundt alkohol det likevel et stort samfunnsproblem. Ett estimat viser at alkohol står bak 95 % av alle utrykningene til det lokale politiet i territoriet.[16] Det er sannsynlig at alkohol er en årsak til Nunavuts høye antall av voldshendelser, selvmord og drap. I 2010 ble det utredet hvordan man kunne få ned alkoholproblemene, og mildere alkoholrestriksjoner ble lagt frem som en av løsningene. Dette førte til at det for første gang på 38 år ble opprettet ett alkoholutsalg i Iqaluit i 2017.[17]

Media[rediger | rediger kilde]

Inuit Broadcasting Corporation (IBC) har sitt hovedkvarter i Nunanvut. Canadian Broadcasting Corporation (CBC) produserer radio- og TV-programmer for Nunavut fra sitt produksjonssenter i Iqaluit. Territoriet har to ukentlige aviser, Nunatsiaq News og Nunavut News/North.

Sport[rediger | rediger kilde]

Nunavut er med i de Arktiske vinterlekene, og var sammen med Grønland vert for lekene i 2002. En av de største idrettene i Nunavut er ishockey, og den regionale ligaen heter Hockey Nunavut

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «"Population and Dwelling Count Highlight Tables, 2016 Census"». 
  2. ^ «"Yukon Northwest Territories and Ninavut Ultra-Prominences"». 
  3. ^ «"Climate data Nunavut"». 
  4. ^ «"Population and Dwelling Count Highlight Tables, 2016 Census"». 
  5. ^ «"Immigration and Ethnocultural Diversity Highlight Tables"». 
  6. ^ «"WHAT ARE THE OFFICIAL LANGUAGES OF NUNAVUT?"». 
  7. ^ «"Nunavut: The Story of Canada's Inuit People"». Archived from the original on 3. oktober 2007. Besøkt 7. september 2019. 
  8. ^ «"Grise Fiord: History"». Archived from the original on 28. desember 2008. Besøkt 7. september 2019. 
  9. ^ «"Creation of a New Northwest Territories"». 
  10. ^ «"Creation of Nunavut"». 
  11. ^ «Nellie Kusugak named as new Nunavut commissioner». Besøkt 28. august 2020. 
  12. ^ «Provincial & Territorial Politics». Besøkt 28. august 2020. 
  13. ^ «Joe Savikataaq is the new premier of Nunavut, after non-confidence vote ousts former leader». Besøkt 28. august 2020. 
  14. ^ «Iqaluit hopes to curb alcoholism and binge-drinking by opening city's first beer store in 38 years». National Post (engelsk). Besøkt 28. august 2020. 
  15. ^ «Prohibition in Northern Canada: VICE INTL (Canada)». 14. januar 2015. Besøkt 28. august 2020. 
  16. ^ Government of Canada, Department of Justice (30. september 2004). «Department of Justice - Legal Aid, Courtworker, and Public Legal Education and Information Needs in the Northwest Territories». www.justice.gc.ca. Besøkt 28. august 2020. 
  17. ^ Government of Canada, Department of Justice (30. september 2004). «Department of Justice - Legal Aid, Courtworker, and Public Legal Education and Information Needs in the Northwest Territories». www.justice.gc.ca. Besøkt 28. august 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Turisme

Media