Vavtrudnesmål
Vavtrudnesmål (norrønt: Vafþrúðnismál) er et av diktene i den norrøne diktsamlingen Den eldre Edda og handler om Odins ferd til jotnen Vavtrudne for å få rede på hvem av de to som er den klokeste. Diktet er tatt med blant de 32 Edda-diktene i manuskriptet Codex Regius. Det regnes blant kunnskapsdiktene i Edda, i motsetning til heltediktene[1]
Handling[rediger | rediger kilde]
Diktet kan deles i tre deler. Det innledes med en samtale mellom Odin og hans hustru Frigg om at Odin må oppsøke jotnen Vavtrudne for å finne ut om han er like klok og kunnskapsrik som Odin selv. Frigg råder ham fra å dra, men Odin må dra for han tåler ikke tanken på at noen er hans jevnbyrdige i kløkt.
Etter de fem innledende vers drar Odin til jotnens hall og presenterer seg for Vavtrudne som «vandreren» («Gagnráðr») og de går i gang med å spørre hverandre ut om navn på ulike mytologiske figurer og andre mytologiske forhold. Ingen klarer å sette den andre fast, og i diktets siste del er det Odin som stiller spørsmålene. Til slutt må vandreren stille spørsmål om hva Odin hvisket sin sønn Balder i øret da han ble båret til likbålet. Her måtte Vavtrudne gi opp, for det visste ingen. Samtidig forsto nå Vavtrudne hvem han samtalte med – ingen andre enn den som selv hvisket det kunne vite svaret. «Ingen det véd, hvad i øre du, sagde din søn i old;»[2]. Finnur Jónsson hevder at Vavtrudne måtte dø for dette, jamfør jotnens sluttord i siste vers «med feig (til døden hjemfalden) mund jeg, mælte min visdom og om Ragnarok. Øved mod Oden, jeg min ordkløgt nu, evig du visest er!»
Diktets opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Diktet antas å være nedskrevet rundt 1270[3], men er sannsynligvis diktet tidligere og overlevert muntlig. Den islandske filologen Fínnur Jónsson tidfester diktet til 10. århundre ut fra det fullstendig hedenske innholdet[4]. Jónsson tidfester det nærmere til å være relativt gammelt og fra århundrets første del ut fra at det nevner at jotnenes stamfar hadde seks hoder. I yngre Edda-dikt, som Hymeskvadet, hadde jotnene opptil 900 hoder[5].
Versemål[rediger | rediger kilde]
Diktet har 55 vers og regnes for å være fullstendig bevart[6]. Diktet er skrevet i versemålet ljodahått (norrønt: ljóðaháttr) med seks linjers vers i to seksjoner hvor det er to kortlinjer fulgt av en langlinje. Det er benyttet stavrim. Jónsson regner diktet som «i teknisk henseende fortræffeligt» med god evne til å karakterisere personene med få ord og holde fast ved personkarakteristikkene. Diktet er oversatt både til riksmål (av Gustav Antonio Gjessing) og til nynorsk (av Ivar Mortensson-Egnund).
- Ráð þú mér nú, Frigg,
- alls mik fara tíðir
- at vitja Vafþrúðnis;
- forvitni mikla
- veð ek mér á fornum stöfum
- við þann inn alsvinna jötun.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Harald Beyer (1963): Norsk litteraturhistorie, Oslo, s 24
- ^ Vavtrudnesmål, 55. vers e. Guðni Jónsson
- ^ Encyclopædia Britannica, Codex Regius
- ^ Finnur Jónsson (1907): Den islandske litteraturs historie, København, s. 47
- ^ Finnur Jónsson (1907): Litteraturhistorie, bd. 1
- ^ Finnur Jónsson (1907), s 46
- ^ Vavtrudnesmål, 1. vers etter Guðni Jónsson. («Raad mig nu, Frigg! fare at gjeste, jeg Vavthrudne vil; gammel visdom, gad jeg vel friste, med alkloge jotun.»)