Stavrim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Stavrim er en form for framrim som brukes i den norrøne diktninga.

Stavrimet krever at det er lydlikhet foran trykksterk vokal i to eller tre ord i et linjepar. Det kan være samme konsonant, eller det kan være en nullkonsonant, dvs. ingen lyd foran de trykksterke vokalene.

Eddadikt består av ei rekke med langlinjer, som hver består av to kortlinjer. Hver kortlinje har to trykksterke vokaler (topper). De to kortlinjene bindes sammen med stavrim på den måten at begge eller én av de to første toppene skal ha stavrim. Den tredje skal alltid ha stavrim, og kalles hovedstav. Den fjerde har normalt ikke stavrim.

Ár var alda
þar er Ýmir bygði,
vara sandr né sær
svalar unnir,
jörð fannsk æva
upphiminn,
gap var ginnunga,
en gras hvergi.
I opphavs tider
var det Yme bygde,
var verken sand eller sjø
eller svale bølger;
jord fantes ikke,
ikke himmelhvelv,
der var ginnunga-gap,
men gress ingen steder.

Se også[rediger | rediger kilde]