Ljodahått

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ljodahått (norrønt: ljóðaháttr) er et versemål som brukes i norrøn diktning.

Versemålet består av to kortlinjer og ei full-linje. Kortlinjene har hver to trykktunge stavelser som bindes sammen til ei langlinje med stavrim. Full-linja har to eller tre trykktunge stavelser med stavrim innafor linja. Altså: Innenfor hver halvstrofe er de to første linjene bundet sammen med stavrim, og så rimer den tredje på seg sjøl. I fornyrdislag, derimot, er to og to linjer bundet sammen (med stavrim) hele veien. Her er et eksempel fra Håvamål:

Deyr fé,
deyja frændr,
deyr sjalfr it sama,
ek veit einn,
at aldrei deyr:
dómr um dauðan hvern.
Fe døyr,
frendar døyr,
sjølv døyr du òg.
Eitt veit eg
som aldri døyr:
domen om kvar ein død.

Ofte kan en merke en innholdsmessig motsetning mellom første og andre halvstrofe. Håvamål-strofen viser en kontrast mellom kroppens forgjengelighet i første halvstrofe og gjetordets uforgjengelighet i andre.