Umesamisk

Umesamisk
ubmejesámiengiälla
	Umesamisk er nr. 2 på dette kartet.
Brukt i	Norge, Sverige
Antall brukere	~10
Lingvistisk; klassifikasjon	Uralsk; Finsk-ugrisk; Finsk-samisk; Samisk; Vestsamisk; Umesamisk
Skriftsystem	Det latinske alfabetet
	Språkkoder
ISO 639-2	smi
ISO 639-3	sju
Glottolog	umes1235
	Wikipedia på umesamisk; Umesamisk på Wiktionary;

Umesamisk (umesamisk: ubmejesámiengiälla) er et vestsamisk språk. Umesamisk blir talt av umesamer, og grenser til språkområdene for pitesamisk i nord og sørsamisk i sør.

Det umesamiske språkets nordlige grense går i Sverige ved Piteälven gjennom Arjeplog kommune. Den sørlige grensen anses å gå langs vannskillet mellom Umeälven og Vojmån. Arjeplog, Arvidsjaur, Sorsele, Tärnaby, Storuman, Malå, Lycksele, Umeå og Skellefteå, regnes til det umesamiske språkområdet. I Norge regnes kommunene Rana og Hemnes i Nordland som umesamiske språkområder. Grensen går i nord ved Saltfjellet og i sør ved Korgfjellet.

Språket har en litterær tradisjon som går tilbake til 1668, men fikk ikke en offisiell ortografi før i 2016. UNESCO definerte umesamisk som et døende språk i 1995. På norsk side ble det da regnet som utdødd, og i 2003 var det bare 10 talende igjen i Sverige, som bodde nord for Arjeplog og Arvidsjaur. Etter årtusenskiftet har det pågått et forsøk på revitalisering både på svensk og norsk side.

Kategorisering

Umesamisk er et vestsamisk språk. I større sammenheng er det et samisk språk som er en del av de finsk-samiske, de finsk-volgaiske, de finsk-permiske, de finsk-ugriske og de uralske språkfamiliene.

Det umesamiske språkets posisjon i det samiske dialektkontinuum er omstridt. Umesamisk er noen ganger kategorisert sammen med sørsamisk som tilhørende den sørlige greinen av de vestsamiske språkene.^[4] Andre oppfatter umesamisk som den sørligste dialekten av de sentrale samiske språkene pitesamisk og lulesamisk.^[5] Umesamisk har stadieveksling, som er en type konsonantmutasjon, hvor konsonanter veksler mellom ulike bøyninger av samme ord. Dette forekommer også i de vestsamiske språkene nordsamisk, lulesamisk og pitesamisk, såvel som i de østsamiske språkene skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk, tersamisk, kemisamisk og enaresamisk. Stadieveksling forekommer ikke i sørsamisk.^[4]^[5]

Vokalsystemet til umesamisk er derimot mer likt det sørsamiske.^[4]^[5]

Utbredelse

Det umesamiske språkets nordlige grense går i Sverige ved Piteälven gjennom Arjeplog kommune. Den sørlige grensen anses å gå langs vannskillet mellom Umeälven og Vojmån.^[6]

Viktige deler av umesamisk område består av skogssamebyene Östra og Västra Kikkejaur, Mausjaur og Maskaur samt Malå sameby. Samebyene Ran, Gran og Umbyn i vest tilhører også umesamisk område.^[7] Kommunene Arjeplog og Arvidsjaur i Norrbottens län, og kommunene Sorsele, Storuman, Malå, Lycksele, Umeå og Skellefteå i Västerbottens län, hører til det umesamisk område.

I Norge ble umesamisk definert som et utdødd språk av UNESCO i 1995, men det ble tidligere talt i områdene omkring Mo i Rana, Hemnes og Korgen.^[3] Stedsnavnet Finneidfjord 13 km sørøst for Hemnesberget, vitner for eksempel om samisk tilstedeværelse. Navnet kan spores tilbake til gården Findiedt i 1567.^[8] «Finn» er nemlig den gamle norske betegnelsen for same.

På Moholmen, den eldste bydelen i Mo i Rana, opprettet misjonæren Thomas von Westen (1682–1727) en egen samisk internatskole som rommet 20 elever. Både skolen og Mo kirke fra 1724 ble bygd av misjonskollegiet for samene. Skolen ble senere flyttet til Skolvika på Ånes som er en del av Båsmoen.

Umesamisk ble på 1600-tallet talt av mange skogssamer i de svenske skogsområdene.^[9] Språkets geografiske beliggenhet tyder på at det har sin opprinnelse i skogsdialekter, og at dets spredning til fjellområdene skyldes endrede samfunnsforhold.^[10] I Pite lappmark har det vært en tydelig språkgrense mellom fjellsamer som snakket pitesamisk, og skogssamene som snakket umesamisk. Skogssamene i Malå, omkring Tärnaby og den østre delen av Sorsele har også snakket umesamisk.^[9]

I Lycksele lappmark og Åsele lappmark ble skogssamene nesten fullstendig assimilerte av den svenske befolkningen på 1800-tallet. De gikk over til å snakke svensk, og deres gamle språk gikk stort sett tapt. I tillegg ble det umesamiske språkets sørlige grense også påvirket av riksgrensens fastsettelse i 1905, så vel som av innføringen av moderne samebyer.^[4]^[9]

I 1668 og 1669 publiserte den svenske og umesamiske presten Olaus Stephani Graan (d. 1690) de to første bøkene på samisk i Sverige. Bøkene utkom i Lycksele, og viser at de også der snakket umesamisk. I 1738 publiserte den svenske presten Pehr Fjellström (1697–1764) en umesamisk grammatikk og en svensk-umesamisk ordbok på samme sted.^[9]

Det umesamiske språkets historiske grense mot sør er uklar. Nedtegnelser av Jonas A. Nensén (1791–1881) fra 1830-årene tyder på at skogssamene også i Åsele lappmark snakket en umesamisk dialekt. Deres språk skilte seg fra sørsamisk som ble snakket av fjellsamene i Vilhelmina.^[9] Språkets sørlige grense gikk dermed på denne tiden mot grensen til Ångermanland i sørøst og Jämtland i sør.^[4]^[9]

I en studie publisert i 2012, valgte professor emeritus i finsk-ugriske språk ved Uppsala universitet, Lars-Gunnar Larsson (1947–), å dra den umesamiske sørgrense langs vannskillet mellom Umeälven og Vojmån.^[6]

Dialekter

En idiolekt av umesamisk ble talt av Lars Johan Sjulsson (1871–1954) fra Setsele i Malå skogssameby, i nærheten av Malå.^[a] Den ble dokumentert av Wolfgang Schlachter (1908–1999) i en ordbok fra 1958 og et etterfølgende verk.^[11]

Det eksisterer også dialekter innenfor det umesamiske området. Nordvestlige dialekter omkring innsjøene Maskaure og Ullisjaure, såvel som Tärnaby, har mest likheter med sørsamisk. Sørøstlige dialekter omkring Malå og innsjøene Malmesjaure og Mausjaure har mest likheter med pitesamisk.^[12]

Egenskap	Vestlig umesamisk	Østlig umesamisk	Noter
opprinnelig *ðː	/rː/	/ðː/
endelse for akkusativ entall	-p	-w	fra ursamisk *-m
ord for «ørn»	(h)àrʰčə	àrtnəs

Korhonen og Barruk (2010) har beskrevet en variasjon mellom østlige og vestlige dialekter i bøyningen av verb. En gjennomgående trekk blant likestavede verb er at /p/ i margo i østlige dialekter blir til /v/ i vestlige dialekter (1). De vestlige dialektene har også oftere et bortfall av vokaler foran /h/ i tredje stavelse (2). I sammendratte og ulikstavede stammer har vestlige varianter også ofte et enstavig bøyningsuffiks, mens de østlige varianter har tostavede (3). I disse tilfellene analyseres alltid endelsen som en egen fot selv i den kortere versjonen:^[13]

	Vestlig umesamisk	Østlig umesamisk	Noter
(1)	vádtsie-vehten	vádtsie-biehtien	«gå» - Presens Dualis andre person
(2)	bargi-jmh	bargi-jmeh	«arbeide» - Preteritum Pluralis første person
(3)	juhtáji-b	uhtáji-jjuv	«begynne/flytte» - Preteritum Singularis første person

Den største dialektvariasjon finner vi i kopulaverb og negasjonsverb.^[14]

Tidlig litteratur

Umesamisk var det første samiske språket som omfattende ble tatt i bruk skriftlig.^[15] Den skytteanska skolan ble opprettet i Lycksele i 1632, og ble et sentrum for samisk utdannelse. Forholdsvis mange studenter kom fra Lycksele lappmark og Åsele lappmark. Dette var umesamiske områder og derfor ble flere av de første samiske bøkene også skrevet på umesamisk.^[15]

Et standardverk for eldre samisk litteratur, Bibliographie der lappischen Litteratur (1899),^[16] av Just Qvigstad (1853–1957) og Karl Bernhard Wiklund (1868–1934), omtaler følgende tekster skrevet på umesamisk:

Thesaurus catecheticus (1668) av Laurentius Paulinus Gothus (1565–1646), oversatt av Olaus Stephani Graan.^[15]
Manuale Lapponicum (1669), oversatt og sammenstilt av Olaus Stephani Graan.^[15]
Det nye testamente, oversatt i årene 1701–1713 av Lars Rangius (1667–1717), men aldri trykt^[17]
ABC-bok (1726), oversatt av Simon Granmark (Angurdolf, d. 1728).^[15]
Luthers lille katekisme (1726), oversatt av Simon Granmark^[15]
Forklaring av Luthers lille katekismus (1738) av Olov Svebilius (1624–1700), oversatt av Pehr Fjellström^[18]

Den norske språkforskeren Knut Bergsland (1914–1988) hevdet at språket i oversettelsen av Svebilius' forklaring ligger nærmere pitesamisk.^[15] I tillegg til ovenstående kan de to allerede nevnte bøker av Pehr Fjellström, samt to Bibeloversettelser tilføyes:

Grammatica Lapponica (1738), umesamisk grammatikk^[19]
Sueco-Lapponicum (1738), svensk-umesamisk ordbok^[20]
Ådde Testament same kiäli puoktetum (1755), eller det nye testamente^[21]
Tat Ajles Tjalog (Den hellige skrift) (1811), eller den første samiske bibelen^[22]

Truet språk og revitalisering

I 1995 var det, ifølge katalogen Ethnologue, kun 1000 etniske umesamer igjen, fordelt i Lycksele, Malå, området omkring Tärnaby og Sorsele.^[3] Ifølge språkforskeren Tapani Salminen var det i 2000 bare 20 gjenværende samer som snakket umesamisk i Sverige, bosatt i de svenske kommunene Arjeplog og Arvidsjaur.^[3]^[23] I 2003 var det ifølge språkforskeren Trond Trosterud (1962–) kun ti personer igjen som snakket umesamisk, og de var alle over 65 år gamle.^[24]

Umesamisk ble i 1995 definert av UNESCO som et døende språk.^[3] Etter årtusenskiftet har det pågått et forsøk på revitalisering av språket.

I Malå har det siden 2001 vært undervist i sørsamisk, og siden 2010 i umesamisk.^[25] Høsten 2014 ble det påbegynt en lærerutdanning i umesamisk ved Umeå universitet. De tre første lærere var ferdigutdannet høsten 2016.^[26]

Siden 1988 har den svenske språklæreren Henrik Barruk (1961–) fra Storuman arbeidet for å bevare det umesamiske språket som et levende språk. I 2008 ble han tildelt Umeå sameforenings hederspris og språkprisen gollegiella for sine bestrebelser.^[27]^[28] I 2018 ble han også tildelt det svenske språkrådets minoritetsspråkpris for sin innsats.^[29] Barruk var med på å utvikle den umesamiske ortografien (se et avsnitt nedenfor).^[30] I 2018 var han også blant utgiverne av en umesamisk ordbok bestående av mer enn 5 000 ord.^[31]^[32]

Artist og låtskriver Katarina Barruk (1994–) fra Storuman ble i 2012 utnevnt til «årets unge kunstner» på festivalen Riddu Riđđu, etter å ha fremført sine sanger på umesamisk.^[33] Katarina er datter av Henrik Barruk, og har vært en viktig stemme for det umesamiske språket.^[34]^[35]

Den 22. juni 2017 ble Hemnes Umesamiske Forum, grunnlagt på Hemnesberget i kommunen Hemnes i Norge. Daglig leder er Jørn Magnus Rivojen Langseth (1954–).^[36]

Den 30. november 2009 ble den åpne gruppen «Vi som vill bevara umesamiskan» opprettet på Facebook.^[37] Den 18. april 2011 ble den etterfulgt av den lukkede gruppen «Umesamiska (studiecirkel)».^[38]

Fonologi

Konsonanter

		Labial	Dental/ Alveolar	Post- alveolar	Velar	Glottal
Plosiv		/p/	/t/		/k/
Affrikat			/t͡s/	/t͡ʃ/
Frikativ	ustemt		/s/	/ʃ/		/h/
Frikativ	stemt	/v/	/ð/
Nasal		/m/	/n/	/ɲ/	/ŋ/
Rhotisk			/r/
Approksimant			/l/	/j/

Fonemene /f, ʋ/ og /θ/ er allofoner av /v/ og /ð/. Når lyden /h/ inntreffer før en plosiv eller en affrikat, realiseres den som en preaspirert lyd. Hvis lyden /l/ inntreffer før en /j/, blir lyden en palatal approksimant /ʎ/. Enkelte vestlige dialekter av språket mangler fonemet /ð/.^[39]

Vokaler

Korte vokaler
	Fremre		Midtre	Bakre
Trang	/i/	/y/	/ʉ/	/u/
Sentral	/e/			/o/
Åpen			/a/

Lange vokaler
	Fremre	Midtre	Bakre
Trang	/iː/	/ʉː/	/uː/
Sentral	/eː/		/oː/
Åpen		/aː/

Det brukes fire diftonger: /ie/, /yʉ/, /ʉi/ og /uo/. Lyden schwa /ə/ kan være en allofon til forskjellige vokaler.^[39]

Ortografi

På tross av en litterær tradisjon som går tilbake til 1668,^[16] fikk ikke umesamisk et offisielt skriftspråk (ortografi) før i 2016. Også pitesamisk fikk en offisiell ortografi relativt sent, nemlig den 20. august 2019.^[40] Men pitesamisk har ingen litterær tradisjon på samme måte som umesamisk; den første boken på pitesamisk utkom den 7. mars 2020.^[41]^[42]

En uoffisiell umesamisk ortografi ble en stund tatt i bruk lokalt i Sverige, deriblant av kommunene Umeå og Lycksele. Den første ortografien for umesamisk ble utarbeidet i 1998 i samband med et dokumentasjonsprosjekt for stedsnavn.^[43]

I 1999 foreslo det svenske sametinget et offisielt umesamisk skriftspråk. Forslaget ble lagt frem for FN den 28. januar 2000.^[44]

Den 27. april 2010 ble den uoffisielle lokale ortografien godkjent av den samiske språknemnden Sámi giellalávdegoddi i Karasjok.^[45] Den 26. februar 2014 ble ortografien også godkjent av Sametingets språknemnd i Umeå.^[46]^[47]

Styret i Samiskt Parlamentariskt Råd (SPR) besluttet 27. juli 2012 å innrette en yrkes- og ressursgruppe for samisk. Gruppen heter Sámi Giellagáldu og erstattet samisk språknemd. En arbeidsgruppe, hvis oppgave var å godkjenne umesamisk ortografi, ble overført fra SPR til Sámi Giellagáldu den 31. desember 2015.^[48]

Umesamisk arbeidsgruppe bestod av Henrik Barruk (1961–) og Olavi Korhonen (1938–) fra Sverige, Ole Henrik Magga (1947–) fra Norge, og Pekka Sammallahti (1947–) fra Finland.^[49] Arbeidsgruppen hadde fire møter: I Stockholm 20. mai 2015, i Kautokeino 19. august 2015, i Umeå 28. januar 2016 og i Lycksele 26. april 2016.^[48] I Lycksele undertegnet de en sluttrapport, og under en historisk seremoni på Gammplatsen i Lycksele, ble umesamisk et offisielt skriftspråk.^[50]^[51]

Bokstav	Fonem(er)
A a	/ʌ/
Á á	/ɑː/
B b	/p/
D d	/t/
Đ đ	/ð/
E e	/e/, /eː/
F f	/f/
G g	/k/
H h	/h/
I i	/i/
Ï ï	/ɨ/
J j	/j/
K k	/hk/, /k/
L l	/l/
M m	/m/

Bokstav	Fonem(er)
N n	/n/
Ŋ ŋ	/ŋ/
O o	/o/ (bare i diftonger)
P p	/hp/, /p/
R r	/r/
S s	/s/
T t	/ht/, /t/
Ŧ ŧ	/θ/
U u	/u/, /uː/
Ü ü	/ʉ/, /ʉː/
V v	/v/
Y y	/y/
Å å	/o/, /ɔː/
Ä ä	/ɛː/
Ö ö	/œ/ (bare i diftonger)

Vokallengden går ikke frem av bokstavene ⟨u⟩, ⟨ü⟩ og ⟨å⟩, men lange vokaler indikeres av en makron, en diakritisk ¯ plassert over en vokal (⟨ū⟩, ⟨ǖ⟩ og ⟨å̄⟩). I eldre ortografier, ble lengden indikert med en dobbel vokal.^[48]

Både lange og overlange konsonanter skrives med en dobbel konsonant-bokstav. Overlange konsonanter er indikert med en vertikal linje: ⟨bˈb⟩, ⟨dˈd⟩, etc.^[48]

Vokalfonemer med ulik ortografi

I fem tilfeller kan samme vokalfonem skrives på ulike måter. To av dem er diftongene /uo/ og /ie/. I eksempel (1) er de en faktor som bestemmer om konsonantsentrum er overlangt eller ikke. I slike tilfeller anvendes særskilte, alternative stavelser. Stavelsen av /uo/ og /u/ påvirkes også av om omlyden /ie/ er en lateral. Dette ser vi av eksempel (2). Noe lignende kan sies om variasjonen mellom ⟨i⟩ og ⟨ï⟩ i eksempel (3). Anvendelsen av ⟨ï⟩ er noe inkonsekvent, noe som understreker poenget til den engelske språkforskeren Robert M. W. Dixon (1939–) om å være måtefull med diakritiske tegn (se avsnitt nedenfor). Den ventede stavelsen i eksempel (3) hadde vært med ⟨ï⟩. Eksemplene nedenfor ble funnet i ulike historiske tekster.^[52]

#	Ord	Betydning
(1)	vuassa /ˈvuos’səә/ [ˈʋuas’səә]	«sekk»
(2)	tjuöhtie /ˈʧuohtie/ [ˈʧʉɛhtie]	«hundre»
(3)	ihkabe /ˈihkəәpəә/ [ˈɨhkəәbəә]	«kanskje»
(3)	ïhká /ˈihkaa/ [ˈɨhkaa]	«selv om»

Aller mest varierer likevel lateralvokalen /əә/, som påvirkes av den etterfølgende konsonanten. I eksempel (9) skrives den foran /j/ som ⟨i⟩, mens den i eksempel (4) skrives ⟨u⟩ foran /v/ eller finalt /p/. Det viser hvordan uttalen kan variere med omgivelsene. I andre omgivelser kan den påvirkes av vokalsentrum.^[52]

Ofte anvendes bare /e/ etter en fremre vokal eller /ʉ/, som vist i eksemplene (5) og (6). I andre tilfeller anvendes den etter <a>. Dette ser vi av eksempel (10). Detta ligner også variasjon i uttalen, men er ikke alltid like konsekvent. Dersom det er et ord med to føtter blir ofte <e> ut att anvendt uansett, noe vi ser av eksempel (7). Iblant skrives ikke vokalen, men står mellom to toneløse konsonanter og uttales ikke. Dette ser vi av eksempel (9). Da blir alltid den etterfølgende konsonanten stavelsebærende. Det gjelder også midt inne i ord.^[52]

#	Ord	Betydning
(4)	sjaddub /ˈʃat’təәp/ [ˈʃat’tʉp]	«jeg blir»
(5)	älggen /ˈeel’kəәn/ [ˈɛɛlkkəәn]	«de begynte»
(6)	júhten /ˈjʉhtəәn/ [ˈjʉhtn̩]	«de flyttet»
(7)	vuajdnájame /ˈvuojtnaajəәməә/ [ˈʋuajtnaajaməә]	«[har] fått syn på»
(8)	nålggsit /ˈnol’kəәsəәt/ [ˈnol ks̩ əәt]	«å prate»

På lignende måte ser det ut å fungere i vokalmargo. I eksempel (5) skrives /əә/ som ⟨i⟩ foran /j/, /s/ og /t/. og som ⟨u⟩ foran /v/ og /p/. Dette ligner også på variasjonene til uttalen. Likevel virker det som at vokalen konsekvent skrives <e> ved ordets slutt, noe vi ser av eksempel (9), og ellers med <a>, noe vi ser av eksempel (10). En så konsekvent uttalevariasjon har likevel ikke blitt funnet. Liksom en lateral skrives ikke vokalen, hvis den står mellom to toneløse konsonanter og faller dermed bort. Dette ser vi av eksempel (11). Også da kompenseres det av at en av konsonantene blir stavelsesbærende.^[52]

#	Ord	Betydning
(9)	lágijde /ˈlaakəәjtəә/ [ˈlaagijdəә]	«lovene» (akkusativ)
(10)	iednaman /ˈiet’nəәməәn/ [ˈiettnəәməәn]	«jordens»
(11)	gårádh /ˈkooraatəәh/ [ˈkoraat̩ h]

Konsonanter med ulik ortografi

Plosiver og afrikater er konsonanter som kan representeres med ulik ortografi. Plosiver skrives ofte med ⟨b⟩, ⟨d⟩ og ⟨g⟩ både i initium, konsonantsentrum og konsonantmargo, noe vi ser av eksempel (12). Unntaket er når de står i en konsonantgruppe, etter en toneløs konsonant. Det gjelder også når den toneløse konsonanten er en /h/ som ikke blir skrevet, som vi ser av eksempel (13).^[53]

#	Ord	Betydning
(12)	báguojde /ˈpaakuojtəә/ [ˈpaaguojtəә]	«flere ord» (akkusativ)
(13)	guvkietit /ˈkuvhkiehtəәt/ [ˈkuvhkiehtɨt]	«å kauke»

I noen få tilfeller er de skrevet med ⟨p⟩, ⟨t⟩ og ⟨k⟩ i initium. Det gjelder dels i konsonantgrupper, men er ganske uvanlig, og i visse låneord.^[53]

#	Ord	Betydning
(14)	pruvvien /ˈpruvvien/ [ˈprʉvvien]	«en kompis»
(15)	káhva /ˈkaahvəә/ [ˈkaahfəә]	«kaffe»

Lengde representeres alltid av konsonantdobling. For de tegn som skrives som digrafer, er det alltid det første tegnet som dobles, noe vi ser av eksempel (16). Unntaket til dette er affrikatene /ʦ/ og /ʧ/, som i stedet skrives som en <d>, fremfor <ts> eller <tsj>. Dette ser vi av eksempel (17). Unntaket er når den følger etter en toneløs konsonant. Det er ingen forskjell i skrift mellom lange og overlange konsonanter utenfor konsonantgrupper, og begge disse skrives med to konsonanter. Likevel er det for visse ord mulig å se forskjell på lange og overlange konsonantsentrum dersom vokalen er /ie/ eller /uo/.^[53]

I konsonantgrupper er det som regel det siste elementet som dobles når gruppen er lang. Den eneste konsonanten det ikke ser ut til å gjelde er /s/, som vi ser av eksempel (19), og altså ikke /h/, selv om også dette elementet forlenges i sterkstadium.^[53]

#	Ord	Betydning
(16)	rássjuo /ˈraaʃʃuo/ [ˈraaʃʃuo]	«regn»
(17)	vádtsiet /ˈvaat’ʦiet/ [ˈvaat’ʦiet]	«å gå»
(18)	luossa /ˈluossəә/ [ˈluossəә]	«laks»
(19)	gasskuo /ˈkas’kuo/ [ˈkasskuo]	«midten»

Også i skrift er /h/ et særtilfelle. Fonemet blir ikke skrevet inne i konsonantgrupper i konsonantsentrum, eller foran en plosiv i konsonantmargo, som vi ser av eksempel (13).^[54]

Andre forhold

Korhonen og Barruk nevner et særunntak i ortografien, nemlig sammensetninger av en dobbel plosiv fremfor en nasal, der skillet mellom langt og overlangt konsonantsentrum ikke høres. I dette tilfelle er en skrevet tekst ikke «pedagogisk meningsfull».^[55] Denne bokstavkombinasjonen forekommer imidlertid ikke i det historiske tekstmateriale.^[54]

På et språkseminar om umesamisk i 2007 ble det rapportert at «en grunnleggende fremgangsmåte er at man skal skrive forskjellig det man sier forskjellig», og en slik variasjon preger også det skrevne materiale. I majoriteten av tekstene er stavemåten uansett tilpasset de østlige dialektene, med forekomsten av fonemet /đ/, ofte innskutte plosiver fremfor nasal og fullstendig stadieveksling. Det gjenstår å se om dette er en skriftlig trend.^[54]

En viss inkonsekvens forekommer ved skriving av /h/ + plosiv, som også i sterkstadium noen ganger skrives svakt. Dette ser vi av eksempel (20):^[54]

#	Ord	Betydning
(20)	dahkat /ˈtah’kəәt/ [ˈtahkəәt]	«å gjøre»
(20)	gúhkkie /ˈkuh’kie/ [ˈkʉhkie]	«lang»

Forslag til forbedring av ortografien

Språkforskeren Daniel Zakarias von Gertten (1985–) foreslo i 2015 en forbedring av den umesamiske ortografien. Han viste til at Dixon (2010) nevner visse prinsipper om hvordan en ortografi bør se ut. Forskjeller i uttalen må også vises i skriften, hovedsakelig ved at et tegn representerer hver lyd. Man bør unngå varianter av samme fonem, og bør også unngå digrafer. Man bør også være forsiktig med diakritiske tegn. Derfor er det latinske alfabet et godt utgangspunkt for et nytt skriftsystem.^[43]^[56]

Tradisjonelle skriftspråk overser noen ganger viktige detaljer. Derfor er det viktig at ikke skriftspråket påvirker den fonologiske analysen, og derfor anvender språkvitenskapelige tekster ofte en annen ortografi enn den som anvendes av språkets talere.^[43]^[57]

Den nåværende umesamiske ortografien viser ikke alle skiller i uttale, deriblant av lengden på vokalene /o/, /u/ og /ʉ/. Det er heller ikke mulig å forstå vokalenes lengde utfra de etterfølgende konsonantene, for eksempel i uttalen av ord som /ˈmoottie/ - måddie, «adskillelige» og /ˈlot’tie/ - låddie, «fugl». Det finnes heller ingen konsekvens i hva ulike tegn betyr. En akutt aksent over en <a> betyr at vokalen er lang, mens samme tegn ovenfor en ⟨u⟩ hentyder til en fremre omlyd eller et annet fonem. En lignende proplematikk ser vi når både <a> og <e> anvendes for /əә/ i ulike posisjoner.^[54]^[58]

Prinsippet om at det skal være et tegn for hver lyd, brytes når man har både ⟨b⟩ og ⟨p⟩ for /p/, <d> og <t> for /t/, samt <g> og <k> for /k/. De blandes imidlertid ikke sammen med noen andre lyder; tvert imot kan dette være til hjelp for svensktalende. Det samme kan også sies om allofonen /əә/ foran /v/ eller /j/, og hvordan vokalsentrum påvirkes av ie- og e-omlydene. Ortografien bærer således preg av å være utformet på et svensktalende område.^[58]

I den hensikt å gjøre lengden på vokalsentrum synlig, og skape konsekvens i anvendelsen av lateraler og akutte aksenter, er det skapt to uoffisielle ortografier. Den ene er foreslått av Sammallahti^[59] og den andre av von Gertten.^[58]

Sammallahti skrev lange lokaler med doble tegn, og vokalene lå dermed nærmere svensk og sørsamisk ortografi. På denne måte ble /ʉ(ʉ)/ skrevet som <u(u)>, /u(u)/ skrevet som <o(o)> og /o(o)/ skrevet som <å(å)>. Lateralen /əә/ skriver Sammallahti også ⟨i⟩ og ⟨u⟩ i de samme fonologiske omgivelser (han analyserer dem som egne fonem). Det gjør at begge to skrives med <e>. De samme prinsipper gjelder /əә/ i vokalmargo. Han har også et annet system för konsonanter, der /h/ alltid skrives og kan dobles i konsonantgrupper, der overlangt segment markeres med <’> i lengde tre, og der lengden vises på en annen måte for plosiver, eksempelvis <gk(k)>.^[59]

Den alternative ortografien til von Gertten bygger for en stor del på den offisielle ortografien. Også der er det i de rundede vokalene att de flesta forskjeller viser sig. Der skrives fortsatt lang /oo/ med <å>, og den korte varianten skrives <o>. Kort /u/ skrives med ⟨u⟩, mens /uu/ skrives med <ú>, for å være konsekvent med anvendelsen av akutt aksent. Bokstavene /ʉʉ/ skrives som <ʉ̍>. Lateralen /əә/ skrives i vokalmargo alltid med <a>, også når den ikke uttales, og ingen unntak gjøres for når konsonantlengde skrives eller ikke.^[60]

Nedenfor presenteres tre tekster som eksempel. Den første (A) er hentet fra Schlachters Wörterbuch des Waldlappendialekts von Malå und Texte zur Ethnographie,^[11] den andre (B) er hentet fra hjemmesiden til Sorsele kommune og den tredje er fra oversettelsen av Guktie Ubmeje súgij stađđane sjaddij.^[61] Disse er gjengitt i form av en fonologisk analyse (1), den nåværende ortografien (2), ortografien til Sammallahti (3) og ortografien til von Gertten (4).^[60]

#	Tekst
A1	/uuv’təәləә muv mujh’tieməәn paaliestəә, tie taahtəә kaajh’kəә maalaahkəә suak’nuo kuvləәj aarviehuv’raajəә. Die koovnəәj taastie paalkies nuorhtəәs maavəәsjaavrie piktəә jah pijjieləә veerəәj vuostəәk kieđ’kʉvriepuovđəәn jah navaaj pihʧəәkəәn jilliele hierraavaarien jah die aarviehuv’raajəә/
A2	Uvddale muv mujttieman bálieste, die dáhta gájkka Máláhke [det vanlige er Máláge] suaknnuo guvlij Árviehuvrráje. Die gåvnij dástie bálgies nuortas Mávasjávrie bikta jah bijjiele värij vuostak Geäđggúvriebuovđan jah naváj Bihtjagan jilliele Heärrávárien jah die Árviehuvrráje.
A3	Oovddele mov mojhhtiemen baalieste, dia daahte gaajhhke Maalahke suaknnoe govlij Aarviehovrraje. Die gååvnij daastie baalgies nuarhtes Maavesjaavrie bikte jah bijjiele veerij vuastak Geađkkuvriebuavđen jah navaj Bihtjegen jilliele Hearravaarien jah dia Aarviehovrraje.
A4	Úvddala muv mujttieman bálieste, die dáhta gájkka Máláhka suaknnuo guvlij Árviehuvrrája. Die gåvnij dástie bálgies nuortas Mávasjávrie bikta jah bijjiela värij vuostak Geäđggʉvriebuovđan jah naváj Bihtjagan jilliela Heärrávárien jah die Árviehuvrrája.
B1	/tuv kommuvnəәn viel’kuokəәsvuohtəә lie taajđiehtit uđđəә laakəәn jah jijʧəәt riektaaj bij’rəә. rijkəәn ʉnniepəәlohkuoh kel’kəәh aaj sierrəә sijjəәj roođđəәʃaməәtoohkəәjtəә siep’rəәt jah vujtnəәsijtəә oosiev vaal’tiet, mah jijʧəәsəә vyj’jəәrijtəә peejtnəәh/
B2	Duv kommuvnan veälgguogisvuohta leä dájđietit uđđa lágan jah jijtjat riektáj bijrra. Rijkan únniebelåhkuoh gelggh áj sierra sijjij råđđasjemedåhkijde seäbrrat jah vujdnasijde åsiev válddiet, mah jijtjase vyjjarijde bäjdneh.
B3	Dov kåmmovnen vealggoegisvuahte lea daajđietit ođđe laagen jah jijtjet riaktaj bijrre. Rijken unniebelåhkoeh gelggh aaj sierre sijjij rååđđesjemedååhkijte seabrret jah vojtnesijte ååsiev vaalddiet, mah jijtjese vyjjerijte beejtneh.
B4	Duv kommuvnan veälgguogisvuohta leä dájđiehtit uđđa lágan jah jijtjat riektáj bijrra. Rijkan ʉnniebelohkuoh gelggah áj sierra sijjij råđđasjamadåhkkijda seäbrrat jah vujdnasijda åsiev válddiet, mah jijtjasa vyjjarijda bäjdnah.
C1	/aktəәn paalien staađəәn kaajh’kəә oojvaalaatʧəәh tjoohkəәnin jah jih’təәh: tjuovvəәriihpie kʉjht mij’jəәn staađəәp tolləәstəә kaajuot jah tan tehtəә kal’kəәpəә sʉʉkəәjtəә ʃattəәtah’tiet. kaatəәnəәj koop’pəәʧaahkəәtəә pieliestəә sʉʉkəәjtəә ʦikkəәpəә mah stoopuojtəә luovəәs tolləәstəә kojjəәh./
C2	Aktan bálien stáđan gájkka åjváladtjh tjåhkanin jah jehtth: Tjuovvarehpe gújt mijjan stáđub dållaste gájuot jah dan dehte galggabe súgijde sjaddadahttiet. Gátanij gåbbatjáhkade bielieste súgijde tseggebe mah ståbuojde luovas dållaste gåjjh.
C3	Akten baalien staađen gaajkke ååjvaladtjh tjååhhkenin jah jehtth: Tjuavverehpe gujt mijjen staađub dålleste gaajoet jah dan dehte galggebe suugijte sjaddtedahhtiet. Gaatenij gååbbpatjaahhkede bielieste suugijde tseggkebe mah stååboejde luaves dålleste gååjjh.
C4	Aktan bálien stáđan gájkka åjváladtjh tjåhkkanin jah jehtth: Tjuovvarehpe gʉjt mijjan stáđub dollasta gájuot jah dan dehte galggaba sʉ̍gijda sjaddadahttiet. Gátanij gåbbatjáhkkada bieliesta sʉ̍gijde tseggaba mah ståbuojda luovas dollasta gåjjah.

Vokabular

I desember 2018 utga Henrik Barruk en umesamisk ordbok bestående av mer enn 5 000 ord.^[32] Nedenfor er det vist et utvalg av dette vokabularet. Utvalget omfatter også to sanger.^[62]^[63]

Tall^[64]^[65]
Umesamisk	Betydning
aktta	en
guökttie	to
gulbma	tre
neälljie	fire
vïjtta	fem
guvtta	seks
tjïjttja	syv
gákttsie	åtte
åkttsie	ni
lühkkie	ti
lühkkieaktta	elleve
lühkkieguökttie	tolv
lühkkiegulbma	tretten
lühkkieneälljie	fjorten
lühkkievïjtta	femten
lühkkieguvtta	seksten
lühkkietjïjttja	sytten
lühkkiegákttsie	atten
lühkkieåkttsie	nitten
guökttielühkkie	tjue
guökttielühkkie	tjue
gulbmalühkkie	tretti
neälljielühkkie	førti
vïjttalühkkie	femti
guvttalühkkie	seksti
tjïjttjalühkkie	sytti
gákttsielühkkie	åtti
åkttsielühkkie	nitti
tjuöhtie	hundre
tuvsáne	tusen
guökte tuvsanh	to tusen

Tidsrom^[66]^[67]
Umesamisk	Betydning
Dager og måneder (Biejvieh jah mánuoh)
mánnuodahkka	mandag
dïjstahkka	tirsdag
gasskavahkkuo	onsdag
duarastahkka	torsdag
bierjiedahkka	fredag
lávvuodahkka	lørdag
ájliege	søndag
urrajábiemánnuo	januar
guavvamánnuo	februar
njukttjamánnuo	mars
vuartjismánnuo	april
gueddetmánnuo	mai
biehtsiemánnuo	juni
sjnjïlttjamánnuo	juli
bårggiemánnuo	august
rahkkatmánnuo	september
gålgguománnuo	oktober
juhttátmánnuo	november
juvllamánnuo	desember
Årstider / tider på døgnet
dálvvie	vinter
gïjrradálvvie	vårvinter
gïjrra	vår
gïjrragiessie	vårsommer
giessie	sommer
tjakttjagiessie	høstsommer
tjakttja	høst
tjakttjadálvvie	høstvinter
árrade	morgen
beäjvvie	dag
iehkiede	kveld
jïjja	natt

Fiärgah - Farger^[68]
Umesamisk	Betydning
ruapssade	rød
vïsskade	gul
kruanná	grønn
plávva	blå
tjáhppade	svart
veälggade	hvit
tjuarggade	grå
pruvdna	brun

Fuölkkie - Familie^[69]
Umesamisk	Betydning
tjidtjie	mamma
áhttjie	pappa
tjidtjáhkká	mormor
tjidtjájjá	morfar
áhtjáhkká	farmor
áhtjájjá	farfar
åbbá	søster
veällja	bror
muahrrá	moster (yngre enn mamma)
gåsskie	moster (eldre enn mamma)

Sijjieh - Steder^[70]
Umesamisk	Betydning
Árviesjávrrie	Arvidsjaur
Byöhđame	Piteå
Gávtjávrrie	Ammarnäs
Jyörra	Jörn
Lïkssjuo	Lycksele
Lüsspie	Storuman
Máláge	Malå
Nuaráne	Norsjö
Suarssá	Sorsele
Syöldate	Skellefteå
Tjåsskasulla	Stockholm

Ságastallame - Samtaler^[71]
Umesamisk	Betydning
Buarajk!	Hei!
Bürest!	Hei!
Gükttie leä duv namma?	Hva heter du?
Muv namma leä (Maria)	Mitt namn er (Maria)
Gükttie viäsuoh?	Hvordan har du det?
buaragïkta	bra, vel
buaragüktie	Jeg har det bra
gåralágán	dårlig
Guvnate die!	Hei da!
Guvnate!	Hei da!
Die buats die!	Hei da!
Mij leä dáhta?	Hva er det her?

Spørreord og adverb^[72]
Umesamisk	Betydning
Gïhttjamebáguoh jah adviärbh
gie?	hvem?
mij?	hva (er det her)?
máb?	hva (ser du)?
güssnie?	hvor?
güsstie?	hvorifra?
gussa?	hvortil?
gåssie?	når?
gükttie?	hvordan?
dássnie	her
dassnie	der
düssnie	der borte

Kroppen^[73]
Umesamisk	Betydning
åjvvie	hode
ålggie	aksel
båkttjuo	rygg
bahtta	rumpe
bualvva	kne
giähta	hånd
beälggie	tommel
vuapth	hår
tjåjvvie	mage
tjalbmie	øye
beälljie	øre
niärra	kinn
njálbmie	munn
njuönnie	nese
juölggie	fot/bein

Beäbmuo - Mat^[74]^[75]
Umesamisk	Betydning
kreävttsa	grøt
muörjjie	bær
vuassjame muörjieh	syltetøy
njálgga	godteri
sjadduo	frukt/grønt
káhva	kaffe
puvtta	potet
tjáhtsie	vann
meälkkie	melk
beärgguo	kjøtt
mälleme biärguoh	kjøttfarse
gurvva	pølse
guöllie	fisk
vuajja	smør
lájbbie	brød
vuasstá	ost
jupttsa	suppe
gükssie	kosa
bïssta	skei
nijbbie	kniv
gáhvale	gaffel
Prat om mat
Majddie leäh neälgguominne?	Er du sulten?
Månna leäb neälgguominne	Jeg er sulten
Majddie leäh gåjkkuominne?	Er du tørst?
Månna leäb gåjkkuominne	Jeg er tørst
Vaddieh müŋŋien tjátjieb!	Gi meg vann!
Sïjdh tjátsieb?	Vil du ha vann?
Ijje, månna sïjdub káhvub	Nei, jeg vil kaffe
Njálggies biäbmuoh	God mat
Majddie leäh ållást?	Er du klar?
Månna leäb ållást	Jeg er klar
Majddie leäh galláname?	Er du mett?
Månna leäb galláname	Jeg er mett
Maggáres beäbmuo sjaddá dán biejvien?	Hva blir det slags mat i dag?
Gudtsan	Takk (for maten)
Gïjttuo	Takk
Adnieh lïjnast!	Vær så god!

Gárvuoh - Klær^[76]
Umesamisk	Betydning
gårvadit	å kle seg
gárvuoh	klær
gámakh	sko
stieblieh	støvler
jáhkka	jakke
måvkkáh	bukser
trüjje	trøje
tjuhppa	lue
gahppiere	lue med skjerm
lijdnie	skjerf
fáhttsa	ullvotte
gamttsa	hanske
guahpá	sokker
bïŋuoldismåvkkáh	ytterbukser
gápttie	kofte
jüvvie	belte
vuaddagh	skobånd
muaddá	pels
Viädtjh duv tjuhpub!	hent din hue!
Güssnie leä muv lijdnie?	Hvor er mitt skjerf?
Dássnie leä duv lijdnie	Her er ditt skjerf
dessne	der
Gårvadh!	Kle på deg!
Gámadh!	Ta på deg skoene!

Bæ bæ lite lamm - Gloser^[77]
Umesamisk	Betydning
libbie	lam
ulluo	ull
gápttie	kofte
vuassa	sekk
tjidtjie	mamma
áhttjie	pappa
mánná	barn
guahpá	sokk
guabáh	sokker
veällja	bror

Ved ilden^[78]^[79]
Umesamisk	Betydning
dålla	ild
árrane	ildsted
árnnie	ildsted
såđáh	fyrstikker
suarráh	fyrstikker
muarra	ved
tjiäskas	ved-tre
beässie	never
fáddah	tennved
nijbbie	kniv
gükssie	kosa
vuassa	ryggsekk
neässtie	reisemat
tjyölla	kaffekane
guasma	kaffe
káhva	kaffe
gáhkkuo	tynnbrød
vuajja	smør
vuasstá	ost
gurvva	pølse
gåjkkiebeärgguo	tørrkjøtt
vuölliedahkka	sitteunderlag
hüvssekbáhpiere	toalettpapir
lijggiegárvuoh	ekstraklær
skårrieke	kaffesekk
káhvavuassa	kaffesekk
fäddet	å gjøre opp ild
Dállie edtjub dållub fäddet	Nå skal jeg gjøre opp ild
düllet	gjøre opp ild
tsahkkiedit	tenne
buölliet	brenne
dålla buallá	ilden brenner
nasstat	røre om i ilden
bissiet	grille

Dyr^[80]^[81]^[82]
Umesamisk	Betydning
Planteetere
båtsuoj	rein
buvtsa	rein
sarvva	elg
årrieve	ekorn
årráve	ekorn
njåmmiele	hare
njumttja	hare
luömieke	lemen
vadnieme	bever
biävrá	bever
Tamme dyr
biädnja	hund
biäŋŋa	hund
gáhttuo	katt
heässta	hest
guvssa	ku
gájttsa	geit
smálies	får
svijdnie	gris
svijnnie	gris
Rovdyr
berre	bjørn
stálppie	ulv
råhtieme	gaupe
riebij	rev
sválla	fjellrev
tjasskie	røyskatt
geäŧkkie	jerv
tjievries	oter
martta	mår

Retninger^[83]^[84]
Umesamisk	Betydning
årjjie	sør
nuartta	nord
jillie	vest
lüvllie	øst
årjás	sørover
nuartas	nordover
jïllás	vestover
lukssa	østover
årjjiene	I sør
nuarttane	I nord
jilliene	I vest
lüvlliene	I øst
årjjiede	sørfra
nuarttade	nordfra
jilliede	vestfra
lülddie	østfra
Man hárráje dådna edtjh?	hvor hen skal du?
Månna edtjub årjás	jeg skal sørover
Månna edtjub nuartas	jeg skal nordover
Månna edtjub jïllás	jeg skal vestover
Månna edtjub lukssa	jeg skal østover
Man háriesne dådna leäh?	I hvilken retning er du?
Månna leäb årjjiene	jeg er i sør
Månna leäb nuarttane	jeg er i nord
Månna leäb jilliene	jeg er i vest
Månna leäb lüvlliene	jeg er i øst
Man hárieste dådna bådáh?	Hvorfra kommer du?
Månna bådáb årjjiede	jeg kommer sørfra
Månna bådáb nuarttade	jeg kommer nordfra
Månna bådáb jilliede	jeg kommer vestfra
Månna bådáb lülddie	jeg kommer østfra

Vær^[85]^[86]
Umesamisk	Betydning
rássjuo	regn
abrrie	regn
muahta	snø
tjuöŋiele	hagl
beägga	vind
gualdduo	snø
sjlahttie	sludd
sühttjie	frost
veärttuo	oppholdsvær
báhkka	varmt
bïjvvale	mildt
tjåskies	kaldt
lådtjie	vindstille
meärkká	tåke
Maggáres dálkkie leä üdne?	Hva slags vær er det i dag?
Üdne leä rássjuo	I dag er det regn
Üdne rássjuode	I dag regner det
Üdne leä abrrie	I dag er det regn
Üdne åbrra	I dag regner det
Üdne leä muahta	I dag er det snø
Üdne muahttá	I dag snør det
Üdne leä tjuöŋiele	I dag er det hagl
Üdne tjuöŋielde	I dag hagler det
Üdne leä bïjvvale	I dag er det mildt
Üdne leä tjåskies	I dag er det kaldt
Üdne leä gåradálkkie	I dag er det dårlig vær
Üdne leä meärkká	I dag er det tåke
Üdne leä báhkka	I dag er det hett

På himmelen^[87]
Umesamisk	Betydning
albmie	himmel
balvva	skyer
beäjvvie	sol
mánnuo	måne
guaksagh	nordlys
átjájuakssa	regnbue

Trær og busker^[88]
Umesamisk	Betydning
guassa	gran
biehtsie	furu
såhkie	bjørk
süvppie	asp
leäjbbie	older
sállja	selje
rávnuoj	rogn
ávttja	hegg
seärgga	vidje
gasskas	einer

Bær^[89]
Umesamisk	Betydning
jugŋa	tyttebær
sirrie	blåbær
láddage	multe
tjuabmá	krekling
biäŋan sirrie	blokkebær

Urter^[90]
Umesamisk	Betydning
juabmuo	engsyre
båsska	kvann
krássjuo	bukkeblad
sïjdnuo	smyle
giäganjualla	duskmyrull
átjágrássie	geitrams
guabbare	sopp
jeärjjá	turt
labbastahkka	nøkkerose
åssjie	sneller
gájbieke	gullris
visstie	reinlav
siämuol	mose
darhvie	torvmose
gïdna	lav på tre og stener

Fjell og mark^[91]
Umesamisk	Betydning
várrie	fjell
várátje	lite fjell
tjåhkka	fjelltopp
buavđđa buavrra	fjell med bar topp
jeäggie	myr
áhpie	stor myr
bálgies	sti
tjüvvielge	fjellrygg

Sjøer og vassdrag^[92]
Umesamisk	Betydning
jávrrie	sjø
jávrátje	liten sjø
juhkka	bekk / liten elv
juhkkatje	liten bekk
iädnuo/ jiännuo	stor elv
guajkka	foss
suvvane	sel (stillegående vann)
tjålbmie	sund
ája	vannkilde
gáddie	strand
sualuoj/ sulla	øy, holme
njuönies/ njuanná	odde
luaktta	vik

På skolen^[93]
Umesamisk	Betydning
skuvlla	skole
klássaladnja	klasserom
beäŋkka	benk
stuvlla	stol
peänna	penn
lïnnjále	linjal
sïhkkuome	sudd
girjjie	bok
skárjjá	saks
leäkssa	lekse
liärruobådda	leksjon

Hvordan har du det?^[94]
Umesamisk	Betydning
Gükttie viäsuoh?	hvordan har du det?
Man ájmuosne leäh dådna?/ Man ájmuone leäh dådna?	hvilket humør er du i?
Månna viäsuov buaragïktá!/ Månna viäsuob buaraguktie!	jeg har det bra!
Månna viäsuov gåralágán!/ Månna viäsuob gåralágán!	jeg har det dårlig!
Månna leäb måriesne!/ Månna leäb måriene!	jeg er sint
Månna leäb ávuosne!/ Månna leäb ávuone!	jeg er glad!
Månna leäb hüjnies!	jeg er lei meg!
Månna leäb vájbas!	jeg er dødstrett
Månna leäb sïjlluo!	jeg er trett
Månna leäb árggie!	jeg er redd!

Grammatikk

Kasus

Umesamisk har 10 kasus. Nominativ (subjekt) er felles for alle syv språkene. Akkusativ (objekt) og genitiv (subjekt) er også felles, men nordsamisk, skoltesamisk og enaresamisk benytter et kombinert akkusativ/genitiv. Umesamisk, i likhet med lulesamisk, skoltesamisk og enaresamisk, har partitiv (delform); dette kasus mangler i de tre andre språkene. Illativ (til-kasus) er felles for alle syv språkene. Det gjelder også inessiv (på-kasus) og elativ (fra-kasus), men nordsamisk, skoltesamisk og enaresamisk benytter lokativ (i-, på- og ved-kasus) som er en kombinasjon av kasusene inessiv og elativ. Komitativ (med-kasus) og essiv (som gammen) er felles for alle syv språkene. Umesamisk har abessiv (uten-kasus); dette er også tilstede i pitesamisk, lulesamisk, skoltesamisk og enaresamisk, men er fraværende i sørsamisk og nordsamisk. Umesamisk mangler prolativ (via-kasus), som ellers bare er tilstede i pitesamisk og lulesamisk. Nedenfor ser vi bøyningen av ordet gamme eller kåte i ulike kasus og på ulike samiske språk:^[95]

Kasustype	Kasus	Sørsamisk	Umesamisk	Pitesamisk	Lulesamisk	Nordsamisk	Skoltesamisk	Enaresamisk
Grammatiske kasus	Nominativ (subjekt)	gåetie	gåhtie	gåhte	goahte	goahti	mieˊlǩǩ	kuáti
	Akkusativ (objekt)	gåetiem	gådiev	gådev	goadev	goađi	mieˊlǩ	kuáđi
	Genitiv (eieform)	gåetien	gådien	gåde	goade	goađi	mieˊlǩ	kuáđi
	Partitiv (delform)						mieˊlǩǩed	kuáttid
Lokale kasus	Illativ (til gammen)	gåatan	gåhtáje	gåhtáj	goahtáj	goahtái	meâlkka	kuátán
	Inessiv (på gammen)	gåetesne	gådiesne	gåden	goaden	goađis (lokativ)	mieˊlǩest (lokativ)	kuáđist (lokativ)
	Elativ (fra gammen)	gåeteste	gådieste	gådest	goades	goađis (lokativ)	mieˊlǩest (lokativ)	kuáđist (lokativ)
Adverbiale kasus	Komitativ (med gammen)	göötine	gudijne	gudijna	gådijn	gođiin	mieˊlǩin	koođijn
	Essiv (som gammen)	gåetine	gåhtiene	gåhten	goahten	goahtin	mieˊlǩǩen	kuáttin
	Abessiv (uten gammen)		gådeht, gådehtahka	gådehtahk			mieˊlǩtää	kuáˈđittáá
	Prolativ (via gammen)			gåhtak

Stadieveksling

Stadieveksling (konsonantveksling) er en type konsonantmutasjon, hvor konsonanter veksler mellom ulike bøyninger av samme ord. Umesamisk har stadieveksling, men likevel i mer begrenset omfang enn i nordsamisk, lulesamisk og pitesamisk. Stadieveksling finnes også i de østsamiske språkene skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk, tersamisk, kemisamisk og enaresamisk. Sørsamisk mangler stadieveksling.^[4]^[5]

Den umesamiske stadievekslingen forekommer bare etter lange vokaler eller diftonger, og ikke etter korte vokaler.

En illustrasjon av stadieveksling finner vi i gåhtie, som er umesamisk nominativ for gamme eller kåte. Konsonantene mellom første og andre staving veksler under bøyningen, i umesamisk, pitesamisk og lulesamisk mellom mellom ht og d, i nordsamisk mellom ht og đ og i skoltesamisk mellom lǩǩ og lǩ og i enaresamisk mellom d og t. Sørsamisk mangler dette fenomenet og benytter t i alle kasus (se tabellen i forrige avsnitt).^[95]^[96]

Stadieveksling i overgangen mellom entall og flertall, ser vi i ordene áldduo («hunnrein») og álduoh («hunnreinene»); her veksles det mellom ldd og ld. Et annet eksempel er áhpie («stor myr») og ábieh («store myrer»); her veksles det mellom hp og b.^[95]

I genitiv entall veksles det mellom hkk og hk i bøyningene áhkká («bestemor») og áhkán («bestemors»). Et annet eksempel er ordene hávgga («gjedden») og hávgán («gjeddens»); her veksles det mellom vgg og vg.^[95]

Stadieveksling forekommer også i bøyning av verb. Et eksemper er diehtiet («å vite») og diädáb («jeg vet»); her veksles det mellom ht og d. Et annet eksempel er geärddat («å tåle») og giärdub («jeg tåler»); her veksles det mellom rdd og rd.^[95]

Pronomen

Pronomen kan stå som hode i alle kasus utenom genitiv, der de i stedet fungerer som modifikatorer. Det personlige pronomen og det refleksive pronomen kan bøyes etter person og tre ulike numerus (singularis, dualis og pluralis). Det relative pronomen og spørrepronomen bøyes bare etter to numerus (singularis og pluralis), og mangler personbøyning. Bare et fåtall pronomen kan bøyes i essiv.^[97]

Pronomenene er et av områdene med størst dialektvariasjon. I vestlige dialekter er dualisformene /mon/, /ton/ og /son/, mens de i østlige dialekter er /muvn/, /tuvn/ og /suvn/. Unntaket fra dette er nominativ. Tabellene nedenfor dekker bare de østlige dialektene.^[97]^[98] De vestlige dialektene er blitt behandlet av Korhonen og Barruk (2010).^[13]

Med unntak av nominativ singular skiller formene seg fra hverandre med hvilken konsonant som står i initium: /m/ i første person, /t/ i andra person och /s/ i tredje person. Bare det første paradigmet er tatt med nedenfor.^[97]

Personlige pronomen

Kasus	Singularis	Dualis	Pluralis
Nominativ (første)	månna /ˈmonnəә/	månuoj /ˈmoonuoj/	mijjah /ˈmijjəәh/
Nominativ (andre)	dådna /ˈtotnəә/	dånuoj /ˈtoonuoj/	dijjah /ˈtijjəәh/
Nominativ (tredje)	sådna /ˈsotnəә	sånuoj /ˈsoonuoj/	sijjah /ˈsijjəәh/
Genitiv	muv /ˈmuv/	(suvnan) /ˈsuvnəәn/	mijjan /ˈmijjəәn/
Akkusativ	muv /ˈmuv/	(suvnuv) /ˈsuvnəәv/	(sijjuv) /ˈsijjəәv/
Illativ	múŋje /ˈmʉɲɲəә/	muvnije /ˈmuvnəәjəә/	*mijjijde /ˈmijjəәjtəә/
Elativ	(súvste) /ˈsuvste/	(suvnaste) /ˈsuvnəәstəә/	*mijjaste /ˈmijjəәstəә/
Innessiv	múvsne /ˈmuvsnie/	*muvnasne /ˈmuvnəәsnəә/	mijjasne /ˈmijjəәsnəә/
Komitativ	mujna /ˈmujnəә/	*muvnijne /ˈmuvnəәjnəә/	*mijjijgújme /ˈmijjəәjˌkʉjməә/
Abessiv	*muvtá /ˈmuvtaa/	*muvnat /ˈmuvnəәt/	*mijjat /mijjəәt/

Refleksive pronomen

Refleksive pronomen er sammensatt av et vanlig pronomen (f.eks. jijtja /jijhʧəә/, «selv») og en endelse som er identisk med endelsen i posessiv. Pronomenformene er beskrevet av Schlachter (1958).^[11]^[98]^[99]

Første person	Singularis	Pluralis
Nominativ	jijtja /ˈjijhʧəә/	jijtjh /ˈjijhʧəәh/
Genitiv	jijtjane /ˈjijhʧəәnəә/	jijtjane /ˈjijhʧəәnəә/
Akkusativ	*jijtjamuv /ˈjijhʧəәməәv/	*jijtjamijde /ˈjijhʧəәˌmijtəә/

Andre person	Singularis	Pluralis
Nominativ	jijtja /ˈjijhʧəә/	jijtjh /ˈjijhʧəәh/
Genitiv	jijtjat /ˈjijhʧəәt/
Akkusativ	*jijtjuvt /ˈjijhʧəәvt/

Tredje person	Singularis	Pluralis
Nominativ	jijtja /ˈjijhʧəә/	jijtjh /ˈjijhʧəәh/
Genitiv	jijtjase /ˈjijhʧəәsəә/	*jijtjaseäh /ˈjijhʧəәˌsieh/
Akkusativ	jijtjuvse /ˈjijhʧəәvsəә/	jijtjuvseäh /ˈjijhʧəәvˌsieh/

Relative pronomen

I eldre umesamiske tekster anvendes stammen /juhk-/ (liten elv eller bekk) hovedsakelig om felles argument i relativsatser for nominativ i entall og flertall. Det finnes bare to andre former av stammen /ˈjuo/ i materialet. Det finnes også relative pronomen, som i form er identiske med spørrepronomen. Disse forekommer mye oftere i alle kasus bortsett fra nominativ. De er funksjonelt ulike, og analyseres her som ulike stammer.^[99]

Kasus	Singularis	Pluralis
Nominativ	juhka /ˈjuhkəә/	juhkh /ˈjuhkəәh/
Genitiv	juon / ˈjuon/
Akkusativ	juob /ˈjuop/

Spørrepronomen

I umesamiske tekster er tre nominelle spørrepronomen vanlige: mij for sak, gie for person og maggár for slag eller utvalg. De to førstnevnte har en uregelmessig bøyning, og vil gjennomgås nedenfor. Øvrige pronomen bøyes regelmessig som lik- eller ulikstavede stammer. Essiv forekommer ikke i noe av dem.^[99]

Syntaktisk markerer de spørsmål når de står i begynnelsen av en sats. Formmessig identiske pronomen som er felles argument i relativsatser regnes som relative pronomen. Formene bygger på analysene til Korhonen/Barruk (2010)^[13] og Sammallahti.^[59]^[99]^[100]

Kasus	Singularis	Pluralis
Nominativ	mij /ˈmij/	mah /ˈmah/
Genitiv	man /ˈman/	maj /ˈmaj/
Akkusativ	máb /ˈmaap/	majddie /ˈmaj’tie/ (også varianten /ˈmejdə/)
Illativ	*massa /ˈmas’səә/	*majda /ˈmajtəә/
Elativ	masstie /ˈmas’tie/	majstie /ˈmajstie/ (også varianten /ˈmejstie/)
Inessiv	masnie /ˈmas’nie/	*majssnie /ˈmajs’nie/
Komitativ	majna /ˈmajnəә/	majgújme /ˈmajˌkʉjməә/

Formen i komitativ flertall, /majkʉjməә/, analyseres her som tofotet, parallelt med substantivbøyningen som har samme endelse.^[100]

Kasus	Singularis	Pluralis
Nominativ	gie /ˈkie/	gieh /ˈkieh/
Genitiv	gien /ˈkien/	*giej /ˈkiej/
Akkusativ	*gieb /ˈkiep/	*giejdie /ˈkiejtie/
Illativ	*giesa /ˈkiesəә/	*giejda /ˈkiejtəә/
Elativ	*geässtie /ˈkies’tie/	*geäjsstie /ˈkiejs’tie/
Inessiv	geässnie /ˈkies’nie/	*geäjssnie /ˈkiejs’nie/
Komitativ	*giejna /ˈkiejnəә/	*giejgújme /ˈkiejˌkʉjməә/

Spørreord som ikke klassifiseres som nominal, står i stedet med adverb.^[100]

Demonstrativer

Sørsamisk, umesamisk og pitesamisk har ulike demonstrativstammer som avhenger av nærheten til det nevnte. Stammen varierer da bare i vokalsentrum, mens formene ellers er identiske. Nærmeste avstand har stamvokalen /ā/, mellomavstanden har stamvokalen /a/, og lengste avstand har stamvokalen /u/. Her presenteres det første paradigmet.^[100]^[101]

Kasus	Singularis	Pluralis
Nominativ	dáhta /ˈtaahtəә/ dahta /ˈtahtəә/ duhta /ˈtuhtəә/	dáh /ˈtaah/
Genitiv	dán /ˈtaan/	dáj /ˈtaaj/
Akkusativ	dáb /ˈtaap/	(dajddie) /ˈtaaj’tie/
Illativ	(dassa) /ˈtas’səә/	*dájda /ˈtaajtəә/
Elativ	dásstie /ˈtaas’tie/ mod: dáhtie /ˈtaahtie/	(dajsta) /ˈtajstəә/
Inessiv	dássnie /ˈtaas’nie/ mod: dádnie /ˈtaatnie/	*dássnie /ˈtaas’nie/ mod: dájdnie /ˈtaajtnie/
Komitativ	dájna /ˈtaajnəә/	*dájgújme /ˈtaajkʉjməә/

I visse kasus anvendes ulike former avhengig av om demonstrativet er hode eller modifikator (ovenfor merket mod). Formen i komitativ flertall, /taajkʉjməә/, analyseres her som tofotet, i likhet med /majkʉjməә/. Substantivbøyningene har også samme endelse. Et annet vanlig demonstrativ, som viser til hvilket slag noe er, eller hvilken av flere det er tale om, er daggár. Det er en direkte parallell til spørrepronomenet maggár, og begge bøyes regelmessig som en tre-stavet stamme.^[101]

Verb

Verbene er en av de største ordklassene i umesamisk. Det er også den ordklasse som har flest mulige bøyninger. Verb som bøyes etter grammatisk modus kalles finitte verbformer. De som ikke bøyes, kalles infinitte verbformer. Infinitte former forekommer vanligvis bare sammen med et finitt verb, og disse to former, finitte og infinitte, danner et verbkluster.^[102]

Finitte verb

Umesamisk har to grammatiske modi som markeres morfologisk, nemlig indikativ og imperativ.^[102] Den engelske språkforskeren Dixon har på samme måte delt umesamiske verb opp i indikativ (eller deklarativ), imperativ og interrogativ.^[56]

I indikativ bøyes verbet videre etter første, andre og tredje person, tre numerus (singularis, dualis, pluralis) og grammatisk realitet.^[102]

Det finnes to mulige verdier av grammatisk realitet, nemlig realis og irrealis (ofte kalt potentialis i samisk språkvitenskap). Realisformene kan bøyes i to ulike tempus (grammatisk tid), nemlig presens (nåtid) og preteritum (avsluttet i fortid), mens irrealis savner denne distinksjonen. Irrealis er likevel så sjeldent at de ikke tas med her; bortsett fra forekomster i kopulaverb, er det bare én enkelt forekomst i historiske umesamiske tekster.^[102]

Verb i imperativ forekommer bare i andre person, og bøyes da etter numerus. De mangler bøyninger i både grammatisk realitet og tempus.^[102]

Infinitte verb

Infinitte verb har vanligvis en annen syntaktisk fordeling i den grammatiske satsen enn finitte verb. To av de grammatiske aspektene, det perfektive aspekt og tilstandsaspektet, forekommer bare sammen som hjelpeverb til kopulaverb.^[102]

Infinitivformen kan stå etter mange verb, men er spesielt vanlig etter andre hjelpeverb som galggat (skulle), ådtjuot (få) eller álggiet (begynne). Verbgenitivet viser, liksom sin nominelle motsvarenhet, at verbet modifiserer hovedordet, som er det finitte verbet.^[102] Det kan påvises at flere infinitte former, deriblant infinitiv og partisipper, er avledninger, fordi de i praksis fungerer som ulike nominaler. En slik analyse er imidlertid ikke gjort her. Visse verbformer er så sjeldne at de ikke tas i betraktning her.^[103] I paradigmene nedenfor er infinitiv den formen som står oppført øverst.

Ulike verbbøyninger kan variere etter stammens type, og det er i så måte ikke mulig å sette opp et allment paradigme.^[103] De ulike bøyningsuffikser står sorterte etter stamtyper og temavokaler.^[104] Kopalverb og negasjonsverb har uregelmessige bøyninger.^[105]

Et av de viktigste trekkene ved umesamiske verb, er hvordan deres valens påvirker hvilke argumenter som finnes i en grammatisk sats. Dette påvirker ikke bøyningene direkte, for i så henseende er fonologiske faktorer viktige. Derfor har vi sortert verbene etter antallet stavelser i stammen. En del verbavledninger kan endre verbets valens, men de er bare svært sporadisk beskrevne her.^[103]

Likestavede verbstammer

Likestavede verbstammer er de aller vanligste. Bøyningsmønsteret er stort sett identisk, men kan skille seg etter temavokalen (latusvokalen). Blant de likestavede stammene finnes tre typer, /əә/-, /ie/- og /uo/-verb. Av tradisjon er referansformen infinitiv, også når temavokalen aldri varierer. Til forskjell fra i nominalen, blir flere firestavede avledninger, deriblant den mediopassive avledningen /tuvvəә/, ikke bøyd som andre likestavede verb; i stedet følger mange av dem mønsteret for sammendratte stammer.^[103]

I de fleste formene er stadievekslingen fonologisk regelmessig, med sterkstadium ved en åpen andre stavelse. Det finnes også former med sterkstadium i slutten av andre stadium, deriblant infinitivformen, som alltid står i sterkstadium (mange irrealisformer står i svakstadium, tross en svak andre stavelse). For visse former har noen ganger både sterk- og svakstadium blitt funnet, og i disse tilfellene redegjør vi for den formen som synes å være den vanligste. Både i- og u-omlyd forekommer i verb-bøyningen.^[106]

/әә/-stammer^[103]

galggat – «å skulle»^[103]

	Presens	Preteritum
Singularis 1	galguv /ˈkalkəәv/	gelgguv +i /ˈkel’kəәv/
Singularis 2	galgh /ˈkalkəәh/	*gelggh +i /ˈkel’kəәh/
Singularis 3	galggá /ˈkal’kaa/	galgij /ˈkalkəәj/
Dualis 1	*gelggen +i /ˈkel’kəәn/	galgijmen /ˈkalkəәjməәn/
Dualis 2	*galggabiehtien /ˈkal’kəәˌpiehtien/	*galgijden /ˈkalkəәjtəәn/
Dualis 3	galggaveägán /ˈkal‘kəәˌviekaan/	galgijgen /ˈkalkəәjkəәn/
Pluralis 1	galggabe /ˈkal‘kəәpəә/	galgijmeh /ˈkalkəәjməәh/
Pluralis 2	*galggabiehte /ˈkal‘kəәˌpiehtie/	*galgijdeh /ˈkalkəәjtəәh/
Pluralis 3	gelggh +i /ˈkel’kəәh/	gelggen +i /ˈkel’kəәn/
Singularis Imperativ	(varrah) /ˈvarrəәh/	Konegativ	galgh /ˈkalkh/
Dualis Imperativ	*gelggen /ˈkel‘kəәn/ +i	Tilativ	(hållaminne) /ˈhoolləәˌminnəә/
Pluralis Imperativ	*gelggede /ˈkel’kəәde/ +i	Perfektum partisipp	galggame /ˈkal‘kəәməә/
Presens Passé composé	(barggije) /ˈpar‘kəәjəә/	Generisk verb	(súvkken) +i /ˈsʉvh’kəәn/ ¹⁾

¹⁾ Andre stammer i paradigmet er varrat, /ˈvar’rət/ «springe»; hållat /ˈhoollət/ «tale»; barggat, /ˈpar’kət/ «arbeide»; suvkkat, /suvhk’ət/ «ro».^[107]

Likestavede /əә/-verb veksler mellom svakstadium i to former i presens, første og andre person entall og i alle preteritumformer utenom første og andre person entall og 3. person flertall. Konegativ og imperativ entall står i svakstadium. I-omlyd forekommer i visse former (merket med +i). De former som har e-omlyd (med unntak av infinitiv) har en uregelmessig stadieveksling.^[107]

/ie/-stammar^[107]

vádtsiet – «å gå»^[107]

	Presens	Preteritum
Singularis 1	vádtsáv /ˈvatʦaav/	vädtsuv ¹⁾ +i /ˈveetʦəәv/
Singularis 2	(ádnát) /ˈaat’naah/	*vädtsh +i /ˈveetʦəәh/
Singularis 3	vádtsá /ˈvatʦaa/	vädtsij +i /ˈveetʦəәj/
Dualis 1	*vädtsen +i /ˈveetʦəәn/	vädsijmen +i /ˈveetʦəәjməәn/
Dualis 2	*vádtsiebiehtien /ˈvaatʦieˌpiehtien/	*vädtsijdan +i /ˈveetʦəәjtəәn/
Dualis 3	vádtsieveägán /ˈvaatʦieˌviekaan/	(búdijgen) +i /ˈpʉʉtəәjkəәn/
Pluralis 1	(ádniebe) /ˈaat’niepəә/	vädtsijmeh +i /ˈveetʦəәjməәh/
Pluralis 2	*vádtsiebiehte /ˈvaatʦieˈpiehtie/	*vädtsijdeh +i /ˈveetʦəәjtəәh/
Pluralis 3	vädtsh +i /ˈveetʦəәh/	vädtsen +i /ˈveetʦəәn/
Singularis Imperativ	(bådieh) /ˈpootieh/	Konegativ	(bådieh) /ˈpootieh/
Dualis Imperativ	vádtsien /ˈvaatʦien/	Tilativ	vádtsieminne /ˈvaatʦieˌminnəә/ ²⁾
Pluralis Imperativ	(veddede) /ˈvettəәtəә/ +i Perf	Perfektum partisipp	vádtsáme /ˈvaatʦaaməә/
Presens Passé composé	(båhtije) /ˈpoohtəәjəә/	Generisk verb	vádtsien /ˈvaatʦien/ ³⁾

¹⁾ Også formen vádtsuv har blitt funnet i det historiske materialet.^[107]
²⁾ Endelsen /-‐mən/ forekommer i denne og andre stammer.^[107]
³⁾ De andre stammene i paradigmet er ádniet /ˈaatniet/. «ha»; båhtiet, /ˈpoohtiet/ «komme»; vaddiet, /ˈvat’tiet/ «gi».^[107]

Også likestavede /ie/-stammer veksler til svakstadium i første og andre person entall i presens, og alle preteritumformer bortsett fra første og andre person entall og tredje person flertall. /t’ʦ/ tilhører ikke de konsonansentrum som stadieveksler, slik at alle stammer står i sterkstadium. I /ie/-stammene forkommer e-omlyden oftere enn ellers, og finnes her i alle former der /ie/ blir fortkortet til /əә/. Utover de vi finner i /əә/-stammene gjelder dette også samtlige preteritumsformer. Formene med omlyd er merket med i+. I singularformene i presens veksler også lateralen fra /ie/ til /aa/.^[108]

/uo/-stammar^[108]

ådtjuot – «å få»^[108]

	Presens	Preteritum
Singularis 1	ådtjuov /ˈot’ʧuov/	udtjuv +u /ˈut’ʧəәv/
Singularis 2	ådtjuoh /ˈot’ʧuoh/	*udtjh +u /ˈut’ʧəәh/
Singularis 3	udtja +u /ˈut’ʧəә/	ådtjuoj /ˈot’ʧuoj/
Dualis 1	*udtjan +u /ˈut’ʧəәn/	ådtjuojmen /ˈot’ʧuojməәn/
Dualis 2	ådtjuobiehtien /ˈot’ʧuoˌpiehtien/	*ådtjuojden /ˈot’ʧuojtəәn/
Dualis 3	ådtjuoveägán /ˈot’ʧuoˌviekaan/	ådtjuojgen /ˈot’ʧuojkəәn/
Pluralis 1	ådtjuobe /ˈot’ʧuopəә/	ådtjuojmeh /ˈot’ʧuojməәh/
Pluralis 2	*ådtjuobehte /ˈot’ʧuoˌpiehtie/	*ådtjuojdeh /ˈot’ʧuojtəәh/
Pluralis 3	udtjh +u /ˈut’ʧəәh/	udtjan¹⁾ +u /ˈut’ʧəәn/
Singularis Imperativ	(tjuovuoh) /ˈʧuovuoh/	Konegativ	ådtjuoh /ˈot’ʧuoh/
Dualis Imperativ	*ådtjuon /ˈot’ʧuon/	Tilativ	(tjierruominne) /ˈʧierruoˌminnəә/
Pluralis Imperativ	*udtjade +u /ˈut’ʧəәtəә/	Perfektum partisipp	udtjame +u /ˈut’ʧəәməә/
Presens Passé composé	(viessuoje) /ˈviessuojəә/	Generisk verb	ådtjuon /ˈot’ʧuon/ ²⁾

¹⁾ Også formen ådtjuojmeäh er blitt funnet i det historiske materialet.^[109]
²⁾ De andre stammene i paradigmet er tjuovvuot, /ˈʧuovvuot/, «å følge»; tjeärruot, /ˈʧier’ruot/, «gråta»; viessuot, /ˈvies’suot/, «å leve».^[109]

Også de likestavede /uo/-stammene veksler til svakstadium i de samme former som de andre likestavede stammene, selv om de ikke er synlige i eksempelet ovenfor. Liksom tilfellet er med /ie/-stammer, finner vi her en konsonant i konsonantsentrum, /t’ʧ/, som alltid står i sterkstadium. I /uo/-stammene finner vi en u-omlyd i alle formene der /uo/ er forkortet til /əә/ (merket med +u).^[109]

Sammendratte stammer

Korhonen og Barruk (2010) omtaler sammendragne verb som verb der «visse bøyningsformer er tostavige tross at stammen er trestavig», og løfter frem at stammene historisk sett har sin bakgrunn i verb med */aaj/, */ej/ og */uj/ som latus og marginalkonsonant.^[13] I moderne umesamisk er det bare to siste av disse som oppfyller denne definisjonen. Sammallahti kommenterer også tidligere */aaj/-stammer som synes å ha gått over til å fungere som ulikstammede stammer.^[59]

Vi har anvendt definisjonen til Korhonen og Barruk, ved at marginalkonsonanten /j/ anses som en del av stammen. Videre regnes */aaj/-stammer (liksom hos Sammallahti) ikke blant de sammendratte, men blant de ulikstavede stammer. Slik har vi to undergrupper av de sammendratte stammene. Begge har /əә/ som temavokal. De tidligere */ej/-stammene har dog likevel konsekvent i-omlyd i vokalsentrum, og de tidligere *uj-stammene har på samme vis u-omlyd i vokalsentrum. Begge stammetypene er ganske uvanlige.^[110]

Det finnes ingen andre likheter mellom sammendratte verb og sammendratte substantiv, utover at begge historisk sett har vært med i ulike forkortningsprosesser. Benevnelsen «sammendratt» anvendes likevel om begge to, av hensyn til tradisjonen. Det ser ut som at stadievekslingen i de sammendratte stammene er fonologisk regelbundet. Det betyr at to former i presens, i første og andre person singular, samt alle former i preteritum bortsett fra første og andre person entall og tredje person flertall, forekommer i svakstadium. Det gjelder også imperativ singular og konegativ. Som nevnt veksler ikke /k’k/ i konsonantsentrum i mange av eksemplene ovenfor. Unntaket er infinitivformen, som også her er i sterkstadium på tross av en lukket andre stavelse. Også verbalabessivformene som Sammallahti oppgir^[59] er uregelmessige i så måte.^[110]

tsegget – «å reise (en bygning)»^[110]

	Presens	Preteritum
Singularis 1	*tsegguv /ˈʦek’kəәv/	(suehppejijjuv) /ˈsʉih’pəәˌjijjəәv/
Singularis 2	*tseggh /ˈʦek’kəәh/	*tseggejijjah /ˈʦek’kəәˌjijjəәh/
Singularis 3	tseggije /ˈʦek’kəәjəә/	tseggij¹⁾ /ˈʦek’kəәj/
Dualis 1	*tseggijen /ˈʦek’kəәjəәn/	(såltijmen) /ˈvuujnəәjməәn/
Dualis 2	*tseggebiehtien /ˈʦek’kəәˌpiehtien/	*tseggijden /ˈʦek’kəәjtəәn/
Dualis 3	(vålddaveägán) /ˈvool’təәˌviekaan/	(fläsijgen) /ˈfleesəәjkəәn/
Pluralis 1	tseggebe²⁾ /ˈʦek’kəәpəә/	(stänijmeh) /ˈsteenəәjməәh/
Pluralis 2	*tseggebiehtie /ˈʦek’kəәˌpiehtie/	(gäldijdeh) /ˈgeeltəәjtəәh/
Pluralis 3	tseggijeäh³⁾ /ˈʦek’kəәjieh/	tseggejijj /ˈʦek’kəәˌjijjəәn/
Singularis Imperativ	*tseggh /ˈʦek’kəәh/	Konegativ	(duergh) /ˈdʉirkəәh/
Dualis Imperativ	*tseggen /ˈʦek’kəәn/	Tilativ	*tseggeminne /ˈʦek’kəәˌminnəә/
Pluralis Imperativ	*tseggede /ˈʦek’kəәtəә/	Perfektum partisipp	tseggeme /ˈʦek’kəәməә/
Presens Passé composé	*tseggejijjá /ˈʦek’kəәˌjijjaa/	Generisk verb	*tseggen /ˈʦek’kəәn/⁴⁾

¹⁾ Ifølge paradigmet til Sammallahti, burde den ventede formen være /ʦek’kəjəj/.^[59] Den forekommer likevel ikke i det historiske materialet.
²⁾ Ifølge paradigmet til Sammallahti, burde den ventede formen være /ʦek’kəjiehpie/.^[59] Den forekommer likevel ikke i det historiske materialet. Schlachter antyder at dette kan variere mellom ulike verb.^[111]
³⁾ Også formen /ʦek’kəh/ forekommer.^[112]
⁴⁾ Andre stammer i paradigmet: vålddat, /ˈvool’tət/ «gifte seg»; suehppet, /ˈsʉih’pət/ «kaste»; såltat, /ˈsoolh’tət/ «salte»; flässet, /ˈfleessət/, «skala»; stänet, /ˈsteenət/ [sic], «oppholde seg»; gäldet, /ˈkeel’tət/, «gjelle (kastrere)»; duergget, /ˈtʉir’kət/ «rise».^[110]

Begge de sammendratte */ej/ og */uj/-stammene er lette å skille fra andra stammer, dd de konsekvent har i- respektive u-omlyd i vokalsentrum i alle former. Derfor er heller ikke omlyden merket av i paradigmet. For de sammandratte verbene forekommer de sammendratte formene og likestavede bøyninger parallelt. Særlig gjelder det første person flertall i presens og tredje person entall i preteritum.^[110]

Ulikstavede stammer

Ulikstavede stammer har et eget bøyningsmønster, og ordstammen har tre stavelser i alle former. Marginalkonstanten er alltid den samme, og stammen stadieveksler aldri. Infinitivformen avsluttes konsekvent med /əәt/, og realiseres nærmere [it]. Til denne gruppen regnes også /aaj/-verb, da de savner tostavede former, og dermed høyes på samme måte som andre ulikstavede stammer. Tradisjonelt regnes de til de sammendratte verbene. Visse firstavede stammer, deriblant den mediopassive avledningen /tuvvəә/, følger samme bøyningsmønster som de ulikstavede.^[112]

ussjadit – «å tenke»^[112]

	Presens	Preteritum
Singularis 1	ussjaduv /ˈuʃ’ʃəәtəәv/	ussjadijjuv /ˈuʃ’ʃəәˌtijjəәv/
Singularis 2	*ussjadh /ˈuʃ’ʃəәtəәh/	*ussjadijjah /ˈuʃ’ʃəәˌtijjəәh/
Singularis 3	ussjade /ˈuʃ’ʃəәtəә/	ussjadij¹⁾ /ˈuʃ’ʃəәtəәj/
Dualis 1	*ussjadan /ˈuʃ’ʃəәtəәn/	(juhtájejmen) /ˈjuhtaaˌjijməәn/
Dualis 2	*ussjadiehpien /ˈuʃ’ʃəәˌtiehpien/	*ussjadejden /ˈuʃ’ʃəәˌtijtəәn/
Dualis 3	(vuajdnájeägán) /ˈvuajt’naaˌjiekaan/	*ussjadejgan /ˈuʃ’ʃəәˌtijkaan/
Pluralis 1	ussjadiebe /ˈuʃ’ʃəәˌtiebəә/	(juhtájijmieh)²⁾ /ˈjuhtaaˌjijmieh/
Pluralis 2	*ussjadehpede /ˈuʃ’ʃəәˌtihpete/	*ussjadejdeh /ˈuʃ’ʃəәˌtijtəәh/
Pluralis 3	ussjadeäh /ˈuʃ’ʃəәˌtieh/	ussjadijjen /ˈuʃ’ʃəәˌtijjəәn/
Singularis Imperativ	(tjúhkkedh) /ˈʧʉh’kəәtəәh/	Konegativ	(måjgiedh) /ˈmoojkietəәh/
Dualis Imperativ	(gulddaliehtien) /ˈkul’təәˌliehtien/	Tilativ	(åđđájiminne)³⁾ /ˈoođđaajəәˌminnəә/
Pluralis Imperativ	(dålvvuotihte) /ˈtol’vuoˌtihtəә/	Perfektum partisipp	ussjadame /ˈuʃ’ʃəәˌtaməә/
Presens Passé composé	(hálietijjá) /ˈhaalietijjaa/	Generisk verb	*ussjadan /ˈuʃ’ʃəәtəәn/⁴⁾

¹⁾ Også formen ussjadallá forekommer.^[113]
²⁾ Også juhtájijmeh.^[113]
³⁾ Egentlig åđđájimen.^[113]
⁴⁾ Andre stammer i paradigmet: vuajdnájit, /ˈvuajtnaajət/; tjúhkkedit, /ˈʧʉʉh’kətət/ «sette seg»; gulddalit, /ˈkul’tələt/ «lytte»; dålvvuotit, /ˈtool’vuohtət/, «føre»; juhtájit, /ˈjuh’taajət/, «begynne, flytte»; måjgiedit, /ˈmoojkietət/, «røre seg (av flekken)»; åđđájit, /ˈoođđaajət/, «sovne»; hálietit, /ˈhaaliehtət/, «fly avgårde».^[113]

Kopulaverb

leät / urruot – «å være», «å bo», «besøkes»^[113]^[114]

	Presens	Preteritum
Singularis 1	leäb /ˈliep/	lijjuv /ˈlijjəәv/
Singularis 2	leäh /ˈlieh/	*lijjeh /ˈlijjəәh/
Singularis 3	leä /ˈlie/	lij /ˈlij/
Dualis 1	*leän /ˈlien/	lijmien /ˈlijmien/
Dualis 2	*liehpien /ˈliehpien/	*lijdien /ˈlijtien/
Dualis 3	leägan /ˈliekaan/	lejgan /ˈlijkaan/
Pluralis 1	liehpie /ˈliehpie/	lijmieh /ˈlijmieh/
Pluralis 2	*lehpede /ˈlihpəәtəә/	*lijdieh /ˈlijtieh/
Pluralis 3	leäh /ˈlieh/	lijjen /ˈlij’jəәn/
Singularis Imperativ	*urruoh /ˈur’ruoh/	Konegativ	leäh /ˈlieh/
Dualis Imperativ	*urruon /ˈur’ruon/	Tilativ
Pluralis Imperativ	*urrade /ˈur’rəәtəә/	Perfektum partisipp	lama /ˈlaaməә/ ; urrame /ˈur’rəәməә/
Presens Passé composé	*leät /ˈliet/ ; urruot /ˈur’ruot/	Generisk verb

Ifølge Sammallahti er verbet delvis suppletivt. Ordet urruot anvendes for alle former som ikke er indikativ.^[59] Korhonen og Barruk (2010) oppgir derimot infinitivformen leät,^[13] og begge variantene er tatt med her. I moderne umesamisk er det bare de to siste av disse som oppfyller denne definisjonen. Sammallahti kommenterer også tidligere */aaj/-stammer som synes å ha gått over til å fungere som ulikstammede stammer.^[59] De øvrige formene med stammen /urruo/ forekommer aldri i sammensatte tempus. Kopula kan heller aldri stå i tillstandsform eller som verbgenitiv. Uttalen av kopulaverbet varierer mye, også blant de enkelte talere. Et vanlig fenomen er at diftongen uttales som en monoftong ([ɛ]), særlig når ordet er prosodisk ubetonet. Av kopulaverbet forekommer det to former i irrealis. Begge er i tredje person entall, og det er uklart om de har ulik betydning. I Lexicon Lapponicum står de som formen i irrealis presens respektive irrealis preteritum, og stilles opp som vist nedenfor.^[113]

	Tidligere irrealis presens	Tidligere irrealis preteritum
Singularis 3	luvluv /ˈluvləәv/	lïdtja /ˈlit’ʧəә/

Negasjonsverb

I likhet med andre østersjøfinske språk – finsk, estisk og andre samiske språk, har umesamisk negative verb som faller sammen med et verbs modus, person og numerus.^[114] Konegativer finner vi bare sammen med negative verb.^[102]

Negasjonsverb har det minste bøyningsparadigmet av samtlige verb. Irrealisformer mangler helt, liksom alle infinitte former.^[14]

	Presens	Preteritum
Singularis 1	ib /ˈip/	idtjuv /ˈitʧəәv/
Singularis 2	ih /ˈih/	idtjh /ˈitʧəәh/
Singularis 3	ij /ˈij/	idtjij /ˈitʧəәj/
Dualis 1	eän /ˈien/	*iejmien /ˈiejmien/
Dualis 2	*iehpien /ˈiehpien/	*iejdien /ˈiejtien/
Dualis 3	eägán /ˈiekaan/	iejgán /ˈiejkaan/
Pluralis 1	iehpie /ˈiehpie/	iejmieh /ˈiejmieh/
Pluralis 2	*íhpede /ˈiihpəәtəә/	*iejdieh /ˈiejtieh/
Pluralis 3	eäh /ˈieh/	idtjan /ˈitʧəәn/
Singularis Imperativ	ielieh /ˈielieh/
Dualis Imperativ	*iellien /ˈiellien/
Pluralis Imperativ	*ilede /ˈiiləәtəә/

Teksteksempel

Nedenfor er et teksteksempel på umesamisk som er hentet fra hjemmesiden Omningslot.^[115]

Transkripsjon

Oversettelse

Båtsuoj-bieŋjuv galggá báddie-gietjiesna álggiet lieratit. De tjuavrrá jiehtja viegadit ráddiesta ráddáje jah nav ájaj livva-sijiesna, guh jiehtják súhph. Die galggá daina báddie-bieŋjijne viegadit bijrra ieluon, nav júhtie biegŋja galggá vuöjdniet gúktie almatjh gelggh dahkat. Lierruo-biegŋja daggár bälij vánatallá ieluon bijrra ja ij akttak bijgŋuolissa luöjtieh. Die måddie bálliena daggár biegŋja, juhka ij leäh ållást lieratuvvama, die butsijda válldá ja dulvada. De daggár bälij tjuavrrá suv báddáje válldiet jah slåvvat.

Reinhunden skal man først lære å gå i kobbel. Da må man selv løpe fra den ene til den andre kanten (av reinflokken) og så også på (reinenes) hvileplass, mens de andre spiser. Så skal man med denne bandhunden løpe rundt flokken, slik at hunden ser, hvordan folket gjør det. Lærehunden løper en slik gang rundt flokken og lar ingen unnslippe. Så finnes det ofte slike hunder, som ikke har skikket seg helt, og som tar noen rein og jager den bort. Da må man slike ganger sette den i band og slå den.

Noter

Type nummerering

^ Lars Johan Sjulsson var sønn av av Sjul Jonsson (1828–1910) og Katarina (Karin) Jonsdotter (1834–1914). Hans yrke er oppført som «skogstorpare och renägare». Han ble født den 2. september 1871 ved Ledvattnet i Arvidsjaur i Norrbottens län. Han døde i Setsele i Malå skogssameby i nærheten av Malå i Västerbottens län den 26. januar 1954.

Referanser

^ «ScriptSource - Norway». Besøkt 21. august 2023.
^ «ScriptSource - Sweden». Besøkt 21. august 2023.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Eberhard 2020
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Bergsland 1996
^ ^a ^b ^c ^d Sametinget 2009
^ ^a ^b Larsson 2012
^ Umesamisk.nu 2016
^ Rygh 1896
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Bergsland 1967
^ Larsson 2005
^ ^a ^b ^c Schlachter 1958
^ Larsson 2010
^ ^a ^b ^c ^d ^e Korhonen 2010
^ ^a ^b von Gertten 2015, side 91
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Bergsland 1984
^ ^a ^b Qvigstad 1889
^ Wilson 2008
^ Svebilius 1738
^ Fjellström 1738
^ Fjellström 1738
^ Fjellström 1755
^ Fjellström et.al 1811
^ Todal 2013
^ Vestad 2003
^ Andersson 2011
^ Eira 2014
^ Pulk 2008
^ Sameradion 2008
^ Sameradion 2018
^ Påve 2016
^ Eira 2018
^ ^a ^b Barruk 2018
^ Youtube 2012
^ Pettersen 2012
^ Youtube 2015
^ Hemnes 2017
^ Facebook 2009
^ Facebook 2011
^ ^a ^b von Gertten 2015
^ Hofman 2019
^ NRK Sápmi 2020
^ Somby 2020
^ ^a ^b ^c von Gertten 2015, side 49
^ FN 2000
^ Sametinget 2010
^ Eira 2014
^ Kejonen 2014
^ ^a ^b ^c ^d Arbeidsgruppe 2016
^ Sameradion 2016
^ Sameradion 2016
^ Sámediggi 2016
^ ^a ^b ^c ^d von Gertten 2015, side 52
^ ^a ^b ^c ^d von Gertten 2015, side 53
^ ^a ^b ^c ^d ^e von Gertten 2015, side 54
^ Korhonen 2010, side 9
^ ^a ^b Dixon 2012
^ Dixon 2012, side 287
^ ^a ^b ^c von Gertten 2015, side 55
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Sammallahti
^ ^a ^b von Gertten 2015, side 56
^ Blomqvist 2014
^ Viässuoje Sang om kroppen
^ Viässuoje Sang bæ væ lite lam
^ Viässuoje 1-20
^ Viässuoje 20-1000
^ Viässuoje Dager
^ Viässuoje Årstider
^ Viässuoje Farger
^ Viässuoje Familie
^ Viässuoje Steder
^ Viässuoje Samtaler
^ Viässuoje Adverb
^ Viässuoje Kroppen
^ Viässuoje Mat
^ Viässuoje Prat om mat
^ Viässuoje Klær
^ Viässuoje Bæ bæ lite lam
^ Viässuoje Ved ilden 1
^ Viässuoje Ved ilden 2
^ Viässuoje Planteetere
^ Viässuoje Tamme dyr
^ Viässuoje Rovdyr
^ Viässuoje Retninger 1
^ Viässuoje Retninger 2
^ Viässuoje Vær 1
^ Viässuoje Vær 2
^ Viässuoje På himmelen
^ Viässuoje Trær og busker
^ Viässuoje Bær
^ Viässuoje Urter
^ Viässuoje Berg og mark
^ Viässuoje Sjøer og vassdrag
^ Viässuoje På skolen
^ Viässuoje Hvordan har du det?
^ ^a ^b ^c ^d ^e DKS 2019
^ Allkunne 2016
^ ^a ^b ^c von Gertten 2015, side 72
^ ^a ^b von Gertten 2015, side 73
^ ^a ^b ^c ^d von Gertten 2015, side 74
^ ^a ^b ^c ^d von Gertten 2015, side 75
^ ^a ^b von Gertten 2015, side 76
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h von Gertten 2015, side 82
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f von Gertten 2015, side 83
^ von Gertten 2015, side 83-87
^ von Gertten 2015, side 89-91
^ von Gertten 2015, side 83-84
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g von Gertten 2015, side 84
^ ^a ^b ^c von Gertten 2015, side 85
^ ^a ^b ^c von Gertten 2015, side 86
^ ^a ^b ^c ^d ^e von Gertten 2015, side 87
^ Schlachter 1958, xix
^ ^a ^b ^c von Gertten 2015, side 88
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f von Gertten 2015, side 89
^ ^a ^b von Gertten 2015, side 90
^ Omningslot 2020

Kilder

Bøker og andre skriftlige kilder

Barruk, Henrik (2018). Báhkuogirjjie : Ubmejesámien dáruon - Dáruon ubmejesámien [Ordbok : Umesamisk–svensk - Svensk–umesamisk]. Kanaanstiftelsen i Sverige, Umeå, 3. desember 2018. ISBN 978-91-983-5200-9. ISBN 91-983-5200-8. Arkivert fra originalen 25. september 2021. Besøkt 8. april 2020.
Bergsland, Knut (1967). «Lapp dialectal groups and problems of history». Serie A: Forelesninger, XXVI Lapps and Norsemen in olden times. [online på bokhylla.no] Instituttet for sammenlignende kulturforskning XXVI, 1967. s. 32–53. ISBN 978-82-001-4161-7.
Bergsland, Knut (1984). Eldre Samiske Tekster. Universitetet i Tromsø, Institutt for språk og litteratur, 1984. s. B42. ISBN 82-904-2303-9. ISBN 978-82-904-2303-7.
Bergsland, Knut (1996). Bidrag til sydsamenes historie. Senter for samiske studier. Skriftserie nr 1, Tromsø, 1996.
Blomqvist, Anita; Barruk, Henrik (oversetter fra umesamisk); Salander, Clara (illustrasjoner) (2014). Hur Umeå blev björkarnas stad: fången, musen och branden = Guktie Ubmeje súgij stáddane sjaddij : fángga, sjnjeärrá jah dålla. Mandatus, 2014. ISBN 978-91-851-7749-3.
Dixon, Robert Malcolm Ward (2012). Basic Linguistic Theory. Volume 3 – Further Grammatical Topics. Oxford University Press, Oxford, 2012.
Fjellström, Pehr (1738). Grammatica lapponica exhibens linguæ hujus, peculiarem licet, et ab aliis linguis differentem, regulis tamen grammaticalibus adstrictam indolem. In linguarum studiosorum gratiam, potissimum vero illorum, quibus munera inter lappones [Elektronisk rsurs] : obeunda demandata sunt. Brevissima qua fieri potuit methodo conscripta, a Petro Fiellström. ... Impensis sac. reg. majestatis. Holmiæ, literis Joh. Laurentii Horrn reg. antiquit. archiv. typogr. anno 1738. Boktrykker Joh. Laurentii Horrn, Stockholm, 1738.
Fjellström, Pehr (1738). Dictionarium sueco-lapponicum, eller En orda-bok. I hwilken the förnämste swänska ord efter alphabetet upsökas kunna, och på lapska gifne finnas. Vppsatt af Petro Fiellström ... Med kongl. maj:tz bekostnad. Stockholm, tryckt hos kongl.: antiquit. arch. boktr. Joh. L. Horrn. Anno 1738. Boktrykker Joh. Laurentii Horrn, Stockholm, 1738.
Fjellström, Pehr (1755). Ådde Testament same kiäli puoktetum. Trykketum Lars Salwiusen ludne, Stockholm, 1755.
Fjellström, Pehr; Fjellström, Natanael; Öhrling, Samuel: Öhrling, Emanuel; Grönlund, Erik Johan (1811). Tat ailes tjalog, kångalats majestäten armokumus kåttjomen mete, sami kjälei puoktetum ja trukkai mårråtum, tan aiwelåppelats kångalats kantslien-tårjotemest. [online] Hernösandesne, Carolen Gust. Nordinen trukkeriasne, Härnösand, 1. mars 1811.
Korhonen, Olavi; Barruk, Henrik (2010). Kurs i umesamiska. ikke utgitt, 7. februar 2010.
Larsson, Lars-Gunnar (2005). Saami Speakers in Central Sweden (PDF). Folia Uralica Debreceniensia 12, Debreceni Egyetem Finnugor Nyelvtudományi Tanszék, Debrecen, 2005. s. 59–68. ISSN 0239-1953.
Larsson, Lars-Gunnar (2010). «Ume Saami language variation». Congressus XI Internationalis Fenno-Ugristarum (PDF). Pars I. Orationes plenares, Piliscsaba, 2010. s. 193–224.
Larsson, Lars-Gunnar (2012). Variation in Ume Saami: The role of vocabulary in dialect descriptions (PDF). 2012.
Rygh, Oluf (1896). Norske Fjordnavne. Sproglig-historiske studier tilegnede Professor C. R. Unger, Kristiania, 1896.
Sammallahti, Pekka. UME SAAMI. Teksthefte for undervisning, uutgitt.
Schlachter, Wolfgang (1958). Wörterbuch des Waldlappendialektes von Malå und Texte zur Ethnographie. Lexica Societatis Fenno-Ugricae bind XIV, Suomalais-Ugrilainen Seura, Helsinki, 1958. Library of Congress PH728.M35 S35 1958, Open Library OL2432019M, LCCN 87121672.
Somby, Marry Ailonieida (2020). Biejve näjjda (Solens datter). Gïelem nastedh, 7. mars 2020. ISBN 978-82-93402-44-2.
Svebilius Olov; Fjellström, Pehr (1738). Olai Swebelii ... Förklaring öfwer Lutheri lilla catechismum, steld genom spörsmåhl och swar. Then lappska ungdomen til tienst och befordran i christendomens kunskap. Öfwersatt af Peter Fiellström ... Med k. maj:tz bekostnad. Stockholm,: tryckt hos kongl. antiqv. arch. boktr. Joh. L. Horrn. Anno 1738. Boktrykker Joh. Laurentii Horrn, Stockholm, 1738.
Todal, Jon (professor dr.art.) (2013). Kvantitative endringar i den samiske språksituasjonen i Noreg (PDF). Sámi allaskuvla /Samisk høgskole, Guovdageai, 2013.
Qvigstad, Just; Wiklund, Karl Bernhard (1889). Bibliographie der lappischen Litteratur. Druckerei der Finnischen litteratur-gesellschaft, Helsingfors, 1889.
von Gertten, Daniel Zakarias (2015). Huvuddrag i umesamisk grammatik (PDF). Masteroppgåve ved Institutt for lingvistiske og nordiske studiar, Universitetet i Oslo, 21. juni 2015.
Wilson, Karin (2008). Markusevangeliet i Lars Rangius samiska översättning från 1713. Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi CI., Kungliga Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur, Uppsala, 20. februar 2008.

Nettsteder

Andersson, Camilla (2011). Nytt hopp för samiskan i Malå. Sápmi, 16. mai 2011.
Arbetsgrupp for umesamiska (2016). Umesamisk ortografi: Beslut om umesamisk ortografi. Ubmejesámiengiälan bargguodihkkie, Ubmisámegiela bargojoavku, Arbetsgrupp for umesamiska, Svenska sametinget, Likssjuo, 6. april 2016.
DKS Oslo forberedelsesmateriale (2019). Umesamisk (PDF). DKS Oslo forberedelsesmateriale, september 2019. Arkivert fra originalen (PDF) 18. september 2021. Besøkt 1. april 2020.
Eberhard, David M., Simons & Fennig (2020). 2020. Ethnologue: Languages of the World. Twentythird edition, SIL International, Dallas, Texas, 2020.
Eira, Karen; Skoglund, Johnny (2018). Över 4000 ord i ny umesamisk ordbok. Sameradion & SVT Sápmi, 19. februar 2018.
Eira, Nils Johan (2014). Idag tar sametinget stilling til umesamisk. NRK Sápmi, 26. februar 2014.
Eira, Nils Johan; Kejonen, Olle (2014). Språksatsning kan gi nye lærere i umesamisk. NRK Sápmi, 24. februar 2014.
Facebook (2009). «Vi som vill bevara umesamiskan». åpen gruppe på Facebook, opprettet 13. november 2009.
Facebook (2011). «Umesamiska (studiecirkel)». lukket gruppe på Facebook, opprettet 18. april 2011.
De forente nasjoner (2000). Standardization in Multilingual Areas. The Saami Languages in Norden (PDF). United Nations Group of Experts on Geographical Names, Working Paper No. 66, Item 16 of the Provisional Agenda, Twentieth Session, New York 17 – 28 January 2000.
Hofman, Marianne (2019). Pitesamiskans skriftspråk godkänt. www.arjeplognytt.se, 21. august 2019.
Kejonen, Olle; Eira, Karen (2014). Sametinget godkänner umesamiskan. Sverges radio/Ođđasat.se, 26. februar 2014.
Memrise (2016). Siffror 1-20. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Siffror 20-1000. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Biejvieh jah mánuoh - Dagar och månader. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Årstider och tid på dygnet. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Fiärgah - Färger. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Fuölkkie - Familie. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Sijjieh - Orter 1. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Ságastallame - Samtal. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 3. april 2020.
Memrise (2016). Gïhttjamebáguoh jah adviärbh - Frågeord og adverb. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Kroppen. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Beäbmuo - Mat. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Prat om mat. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Gárvuoh - Kläder. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Bä bä vita lamm glosor. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Dållagáddiesne 1 - Vid elden 1. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Dållagáddiesne 2 - Vid elden 2. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Djur 1. Växtätare. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 6. april 2020.
Memrise (2016). Djur 2. Tamdjur. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 9. april 2020.
Memrise (2016). Djur 3. Rovdjur. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 10. april 2020.
Memrise (2016). Väderstreck 1. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Väderstreck 2. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 10. april 2020.
Memrise (2016). Väder 1. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 11. april 2020.
Memrise (2016). Väder 2. Vad är det för väder idag?. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). På himlen. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Växter 1. Träd och buskar. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Växter 2. Bär. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Växter 3. Örter m m. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Landskap 1. Berg och mark. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 12. april 2020.
Memrise (2016). Landskap 2. Sjöar och vattendrag. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 13. april 2020.
Memrise (2016). Skuvlasne - I skolan. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 13. april 2020.
Memrise (2016). Gukttie viäsuoh? - Hur mår du?. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 13. april 2020.
Memrise (2016). Sång: Kroppen. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
Memrise (2016). Sång: Bä bä vita lamm. Viässuoje mujtuoh - Umesamiska ord och fraser, www.memrise.com, 2016. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 5. april 2020.
NRK Sápmi (2020). Første bok på nytt skriftspråk. NRK Sápmi, 10. mars 2020.
Proff.no (2017). Hemnes Umesamiske Forum. Hemnes Umesamiske Forum Org nr 919 388 978, stiftet 22. juni 2017, registrert 9. august 2017.
Omningslot (2020). Ume Sámi (Ubmejensámien giella). www.omniglot.com, 1998–2020 Simon Ager.
Pettersen, Egil (2012). Hun vil redde utrydningstruet samespråk med hip-hop. TV2, 12. juli 2012.
Pulk, Åse (2008). Den samiske språkprisen Gollegiella går til Utsjok sameforening og en svensk lærer i umesamisk. NRK Sámi Radio, 12. november 2008.
Påve, Marja (2016). Umesamiskan godkänns som eget skriftspråk. SVT Nyheter, 5. april 2016.
Sámediggi (2016). Glädjens dag för alla umesamer. Josefina Skerk, ordförande i språknämnden, 29. august 2016.
Sameradion & SVT Sápmi (2008). Hederspris till Henrik Barruk. Sameradion & SVT Sápmi, 3. mars 2008.
Sameradion & SVT Sápmi (2016). Umesamiska skriftspråket nu erkänt. Sameradion & SVT Sápmi, 6. april 2016.
Sameradion & SVT Sápmi (2016). Umesamiskan godkänns som eget skriftspråk. Sameradion & SVT Sápmi, 5. april 2016.
Sameradion & SVT Sápmi (2018). Henrik Barruk prisas för sitt språkarbete. Sameradion & SVT Sápmi, 25. april 2018.
Sametinget (2008). Gollegiella. Sametinget, besøkt 25. april 2008.
Sametinget (2009). De samiska dialekterna: pitesamiska, umesamiska och många fler. Samiskt informationscentrum, Sametinget, besøkt 20. oktober 2009.
Sametinget (2010). Samisk språknemnds plenumsmøte. Giellalávdegoddi, Karasjok, Sametinget, 27. april 2010, arkivert hos Wayback Machine 7. april 2014. Archived from the original on 7. april 2014. Besøkt 1. april 2020. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
Theil, Rolf (2016). Umesamisk. Alkunne, levende leksikon, 21. april 2016, oppdatert 4. januar 2018.
Umesamisk.nu (2016). Välkommen till umesamiskt område!. Álgguogåhtie – umesamer i samverkan, umesamisk-nu, januar 2016.
Youtube (2012). Katarina Barruk, Riddu Riddu festival 2012. Youtube, 18. august 2013.
Youtube (2015). Katarina Barruk in Ume Sami language at Väven, Umeå, Sweden 21 November 2015. Youtube, 21. november 2015.
Vestad, Jon Peder (2003). Pitesamisk senter er opna. Vestads mål og middel, 30. juni 2003. Arkivert fra originalen 31. desember 2011. Besøkt 1. april 2020.

[sjulsson-11] Lars Johan Sjulsson var sønn av av Sjul Jonsson (1828–1910) og Katarina (Karin) Jonsdotter (1834–1914). Hans yrke er oppført som «skogstorpare och renägare». Han ble født den 2. september 1871 ved Ledvattnet i Arvidsjaur i Norrbottens län. Han døde i Setsele i Malå skogssameby i nærheten av Malå i Västerbottens län den 26. januar 1954.

[wikidata-e51f8bcf01083b1a947de654545e9ffeaa120b42-v2-1] «ScriptSource - Norway». Besøkt 21. august 2023.

[wikidata-5cf5d61887dd3639770021224611b04299df2773-v2-2] «ScriptSource - Sweden». Besøkt 21. august 2023.

[Eberhard2020-3] Eberhard 2020

[Bergsland1996-4] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Bergsland 1996

[Sametinget2009-5] Sametinget 2009

[Larsson2012-6] Larsson 2012

[Umesamisk2016-7] Umesamisk.nu 2016

[Rygh1896-8] Rygh 1896

[Bergsland1967-9] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Bergsland 1967

[Larsson2005-10] Larsson 2005

[Schlachter1958-12] Schlachter 1958

[Larsson2010-13] Larsson 2010

[Korhonen2010-14] Korhonen 2010

[von_Gertten2015_91-15] von Gertten 2015, side 91

[Bergsland1984-16] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Bergsland 1984

[Qvigstad1889-17] Qvigstad 1889

[Wilson2008-18] Wilson 2008

[Svebilius1738-19] Svebilius 1738

[Fjellström1738a-20] Fjellström 1738

[Fjellström1738b-21] Fjellström 1738

[Fjellström1755-22] Fjellström 1755

[Fjellström1811-23] Fjellström et.al 1811

[Todal2013-24] Todal 2013

[Vestad2003-25] Vestad 2003

[Andersson2011-26] Andersson 2011

[Eira2014b-27] Eira 2014

[Pulk2008-28] Pulk 2008

[Sameradion2008-29] Sameradion 2008

[Sameradion2018-30] Sameradion 2018

[Påve2016-31] Påve 2016

[Eira2018-32] Eira 2018

[Barruk2018-33] Barruk 2018

[Youtube2012-34] Youtube 2012

[Pettersen2012-35] Pettersen 2012

[Youtube2015-36] Youtube 2015

[Hemnes2017-37] Hemnes 2017

[Facebook2009-38] Facebook 2009

[Facebook2011-39] Facebook 2011

[von_Gertten2015-40] von Gertten 2015

[Hofman2019-41] Hofman 2019

[NRKSápmi2020-42] NRK Sápmi 2020

[Somby2020-43] Somby 2020

[von_Gertten2015_49-44] von Gertten 2015, side 49

[FN2000-45] FN 2000

[Sametinget2010-46] Sametinget 2010

[Eira2014-47] Eira 2014

[Svradio2014-48] Kejonen 2014

[Arbeidsgruppe2016-49] Arbeidsgruppe 2016

[Sameradion2016a-50] Sameradion 2016

[Sameradion2016-51] Sameradion 2016

[Sámediggi2016-52] Sámediggi 2016

[von_Gertten2015_52-53] von Gertten 2015, side 52

[von_Gertten2015_53-54] von Gertten 2015, side 53

[von_Gertten2015_54-55] von Gertten 2015, side 54

[Korhonen2010_9-56] Korhonen 2010, side 9

[Dixon2012-57] Dixon 2012

[Dixon2012_287-58] Dixon 2012, side 287

[von_Gertten2015_55-59] von Gertten 2015, side 55

[Sammalahti-60] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Sammallahti

[von_Gertten2015_56-61] von Gertten 2015, side 56

[Blomqvist2014-62] Blomqvist 2014

[Memrise2016_S1-63] Viässuoje Sang om kroppen

[Memrise2016_S2-64] Viässuoje Sang bæ væ lite lam

[Memrise2016_1-65] Viässuoje 1-20

[Memrise2016_2-66] Viässuoje 20-1000

[Memrise2016_3-67] Viässuoje Dager

[Memrise2016_4-68] Viässuoje Årstider

[Memrise2016_5-69] Viässuoje Farger

[Memrise2016_6-70] Viässuoje Familie

[Memrise2016_7-71] Viässuoje Steder

[Memrise2016_8-72] Viässuoje Samtaler

[Memrise2016_9-73] Viässuoje Adverb

[Memrise2016_10-74] Viässuoje Kroppen

[Memrise2016_11-75] Viässuoje Mat

[Memrise2016_12-76] Viässuoje Prat om mat

[Memrise2016_13-77] Viässuoje Klær

[Memrise2016_14-78] Viässuoje Bæ bæ lite lam

[Memrise2016_15-79] Viässuoje Ved ilden 1

[Memrise2016_16-80] Viässuoje Ved ilden 2

[Memrise2016_17-81] Viässuoje Planteetere

[Memrise2016_18-82] Viässuoje Tamme dyr

[Memrise2016_19-83] Viässuoje Rovdyr

[Memrise2016_20-84] Viässuoje Retninger 1

[Memrise2016_21-85] Viässuoje Retninger 2

[Memrise2016_22-86] Viässuoje Vær 1

[Memrise2016_23-87] Viässuoje Vær 2

[Memrise2016_24-88] Viässuoje På himmelen

[Memrise2016_25-89] Viässuoje Trær og busker

[Memrise2016_26-90] Viässuoje Bær

[Memrise2016_27-91] Viässuoje Urter

[Memrise2016_28-92] Viässuoje Berg og mark

[Memrise2016_29-93] Viässuoje Sjøer og vassdrag

[Memrise2016_30-94] Viässuoje På skolen

[Memrise2016_31-95] Viässuoje Hvordan har du det?

[DKS2019-96] DKS 2019

[Allkunne2016-97] Allkunne 2016

[von_Gertten2015_72-98] von Gertten 2015, side 72

[von_Gertten2015_73-99] von Gertten 2015, side 73

[von_Gertten2015_74-100] von Gertten 2015, side 74

[von_Gertten2015_75-101] von Gertten 2015, side 75

[von_Gertten2015_76-102] von Gertten 2015, side 76

[von_Gertten2015_82-103] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h von Gertten 2015, side 82

[von_Gertten2015_83-104] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f von Gertten 2015, side 83

[von_Gertten2015_83_87-105] von Gertten 2015, side 83-87

[von_Gertten2015_89_91-106] von Gertten 2015, side 89-91

[von_Gertten2015_83_84-107] von Gertten 2015, side 83-84

[von_Gertten2015_84-108] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g von Gertten 2015, side 84

[von_Gertten2015_85-109] von Gertten 2015, side 85

[von_Gertten2015_86-110] von Gertten 2015, side 86

[von_Gertten2015_87-111] von Gertten 2015, side 87

[Schlachter1958_xix-112] Schlachter 1958, xix

[von_Gertten2015_88-113] von Gertten 2015, side 88

[von_Gertten2015_89-114] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f von Gertten 2015, side 89

[von_Gertten2015_90-115] von Gertten 2015, side 90

[Omningslot2020-116] Omningslot 2020

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[a]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]

[26]

[27]

[28]

[29]

[30]

[31]

[32]

[33]

[34]

[35]

[36]

[37]

[38]

[39]

[40]

[41]

[42]

[43]

[44]

[45]

[46]

[47]

[48]

[49]

[50]

[51]

[52]

[53]

[54]

[55]

[56]

[57]

[58]

[59]

[60]

[61]

[62]

[63]

[64]

[65]

[66]

[67]

[68]

[69]

[70]

[71]

[72]

[73]

[74]

[75]

[76]

[77]

[78]

[79]

[80]

[81]

[82]

[83]

[84]

[85]

[86]

[87]

[88]

[89]

[90]

[91]

[92]

[93]

[94]

[95]

[96]

[97]

[98]

[99]

v d r Samiske språk
Vestsamiske språk	Nordsamisk · Lulesamisk · Pitesamisk · Sørsamisk · Umesamisk
Østsamiske språk	Akkalasamisk · Enaresamisk · Kemisamisk (Kajanasamisk) · Kildinsamisk · Skoltesamisk · Tersamisk

v d r Språk i Sverige
Offisielt språk	Svensk
Anerkjente minoritetsspråk	Finsk · Jiddisch · Romani rakripa · Samisk (lulesamisk · nordsamisk · pitesamisk · sørsamisk · umesamisk) · Svensk tegnspråk · Tornedalsfinsk