Infinitt verb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Et infinitt verb er et verb som i norsk står i verbformene presens partisipp (løpende), perfektum partisipp (løpt) eller infinitiv (å løpe).[1][2] Andre språk kan ha flere infinitte former som gerundium og supinum. Infinitte verb kan ikke stå alene som verbal i en setning, men må stå sammen med et eller flere hjelpeverb, som f.eks. er, har eller kan. En setning kan bare inneholde ett finitt verb, men kan ha flere infinitte. Det finitte verbet står i norsk enten i presens eller preteritum. Det meningsbærende infinitte verbet kalles hovedverb, mens andre finitte og infinitte verb i setningen kalles hjelpeverb.[3]

Noen eksempler:

Vi skal synge i morgen.

Skal er er finitt hjelpeverb i presens og synge er et infinitt hovedverb i infinitiv.

Du skulle ha kjøpt boka i går.

Skulle er et finitt hjelpeverb i preteritum, ha er et infinitt hjelpeverb i infinitiv og kjøpt er et infinitt hovedverb i perfektum partisipp.

Søknaden er behandlet og innvilget.

Er er er finitt hjelpeverb i presens, behandlet og innvilget er infinitte hovedverb i perfektum partisipp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bordal, Guri (25.09.13). «Verb». Store norske leksikon. Besøkt 14.11.16. 
  2. ^ Verb; ordnett.no
  3. ^ Verbal; Norsksidene, pedit.no