Infinitt verb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et infinitt verb er et verb som i norsk er bøyd i presens partisipp, preteritum partisipp eller infinitiv. Når setningen inneholder et finitt verb og et infinitt verb, er det vanlig å kalle det infinitte hjelpeverb, og det finitte verbet hovedverb. Når det er flere finitte verb, blir det siste av dem hovedverb.