Infinitt verb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et infinitt verb er et verb som i norsk er bøyd i presens partisipp, preteritum partisipp eller infinitiv. Når setningen inneholder et finitt verb og et infinitt verb, er det vanlig å kalle det finitte verbet hjelpeverb, og det infinitte verbet hovedverb. Når det er flere infinitte verb, blir det siste av dem hovedverb.