Singularis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Singularis (forkortet: sg., eller sing.[1]) er et grammatisk trekk i kategorien numerus. Det er det umarkerte trekket i kategorien. I tillegg til å uttrykke at ordet som står i singularis refererer til en referent, kan det også uttrykke generisk referanse (setningen Bjørnen er et pattedyr refererer til alle bjørner, selv om substantivet står i singularis). I mange språk står også substantivet i singularis etter tallord, dette gjelder f.eks. alle tyrkiske og uralske språk. I tyrkisk tyder baş «hode», başlar er flertallsformen, men «fem hoder» er beş baş i singularis, ikke i pluralis.

På norsk brukes ofte begrepet «entall» eller «entallsform» i stedet for singularis.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 19. november 2021.