Preteritum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Preteritum er en grammatisk tid. Den brukes stort sett til å uttrykke handlinger som ble avsluttet i fortiden. I konservativt bokmål og riksmål danner svake (regelrette) verb preteritum ved hjelp av en av endelsene -et, -te, -de eller -dde. Sterke (uregelrette) verb bruker andre mekanismer, ofte avlyd.

Preteritum brukes også i andre sammenhenger. Veldig ofte sies det på norsk setninger av typen «Så fin du var i dag!» eller «Det bildet var stygt». Denne typen konstruksjoner kan forklares med at fortidsformen her brukes for å referere tilbake til det tidspunktet hvor man dannet seg inntrykket/meningen man uttrykker.

Eksempler på preteritum:

Infinitiv Preteritum Sterkt/svakt
Å spise Spiste Svakt
Å pusse Pusset Svakt
Å prøve Prøvde Svakt
Å bo Bodde Svakt
Å gå Gikk Sterkt
Å være Var Sterkt
Å sitte Satt Sterkt
Å slåss Sloss Sterkt

Tidligere var det vanlig å si imperfektum i stedet for preteritum.

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.