Pehr Fjellström

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Margaretakyrkan på Gammplatsen i Lycksele, en kirke som ligner den som var i bruk på Pehr Fjellströms tid og som sto i nærheten.

Pehr Fjellström (født 2. mars 1697, død 30. juni 1764) var en svensk prest som jobbet i Svenska kyrkan i Lycksele fra 1718 til sin død. Han var pioner i arbeidet med å jobbe fram et standardisert samisk skriftspråk, det såkalte «sydlapska bokspråket», og blir iblant kalt for «Lapplands apostel». Han er representert med to salmeoversettelser i Norsk salmebok 2013.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Pehr Fjellström var sønn av kyrkoherden i Silbojokk, Per Noræus Fjellström, og hans kone Agatha Læstadia. I begynnelsen fikk han undervisning hjemme av sin far, men etter hans død i 1707 ble han sammen med sin bror, Carl, sendt til den samiske skolen i Piteå. I 1712 begynte brødrene å studere ved Storskolan i Stockholm og i 1715 ved Uppsala universitet. I 1718 ble Pehr Fjellström utnevnt til skolemester ved Skytteanska skolan i Lycksele. Året etter giftet han seg med Margareta Burman, og fikk fem barn som overlevde småbarnsårene med henne. Snart ble Pehr Fjellström engasjert i arbeidet med å skape et enhetlig samisk skriftspråk og oversette religiøs litteratur til samisk.[1]

Da hans første kone døde i 1733 giftet han seg med Catharina Sjöberg, datter til kyrkoherden Erik Sjöberg i Åsele, og fikk med henne se ytterligere tre barn vokse opp. Da Pehr Fjellström i 1739 ble utnvnt til kyrkoherde i Lycksele fikk han et årlig gratial samt en offentlig avlønned adjunkt for å kunne fortsette med språkarbeidet. I 1755 ble Fjellström prost i samme menighet.[1]

Fjellströms språkarbeid[rediger | rediger kilde]

Pehr Fjellström hadde sannsynligvis lært seg samisk alt som barn i Silbojokk. I løpet av tiden som skolemester ved Skytteanska skolan arbeidet han for å dokumentere språket, til å begynne med sammen med den daværende kyrkoherden Olof Nicolai Graan. Fjellström utarbeidet blant annet en svensk-samisk ordbok og en samisk grammatikk, beregnet på prester og andre som trengte å læra seg samisk som andrespråk. Han oversatte også Olov Svebilius forklaring over Luthers lille katekisme til samisk.[2]

Pehr Fjellström skilte ut to hovedvarianter av samisk. Den ene var dialectus borealior, den nordlige dialekten, som nærmest tilsvarte språket i Pite lappmark (Arjeplog samt eventuelt den nordligste delen av Lycksele lappmark, den gamle Granbyn). Den andre var dialectus australior, den sørlige dialekten, det vil si det språket som ble brukt i den søndre delen av Lycksele lappmark samt i Åsele lappmark.[3]

I det mest omfattende standardverket for eldre samisk litteratur, Qvigstads og Wiklunds Bibliographie der lappischen Litteratur (1899), blir det sagt at Fjellström brukte sørsamisk (nærmest umesamisk) i sin oversettelse av Svebilius forklaring. Det var det språket som ble snakket i området han virket i, Lycksele.[4] Ifølge Knut Bergsland, professor i finsk-ugriske språk og spesialist på sørsamisk, er språket i Fjellströms oversettelse av Svebilius forklaring heller den nordlige dialekten, altså pitesamisk. Det var det språket han sannsynligvis lærte seg i barndommens Silbojokk.[3]

I en planlagt oversettelse av Det nye testamentet ville Fjellström skape et skriftspråk som skulle kunne brukes i hele det samiske området i Sverige. Han fikk økonomisk støtte fra Riksdagen for å kunne reise rundt og studere ulike varianter av samisk, noe han gjorde i 1737.[2]

Det sørsamiske bokspråket blir utformet[rediger | rediger kilde]

I 1738 oppholdt Fjellström seg i Stockholm på grunn av trykking av hans ordbok og grammatikk samt hans oversettelse av Svebilius forklaring. Samtidig pågikk det diskusjoner i Riksdagen om hvordan misjonen blant samerne skulle bli utformet og Fjellström ble involvert. Året ble Direktion över Lappmarkens ecklesiastikverk opprettet. Denne skulle ha ansvaret for misjonen og skoleundervisningen blant samene. Direktionen gav Härnösands konsistorium i oppdrag å sammenkalle konferanser for å regulere det samiske språket, et arbeide der Pehr Fjellström kom til å spille en sentral rolle.[2]

En første konferanse ble holdt i 1743, da Fjellström møtte med kyrkoherdene Petrus Forsberg fra Åsele og Pehr Högström fra Gällivare i Lycksele. Året etter ble det holdt en ny språkkonferanse i Umeå, der Fjellström møtte kyrkoherdena Johan Læstadius fra Arjeplog og Henrik Ganander fra Enontekis samt lektor Petrus Holmbom fra Härnösand.[5][2] Til tross for motstand fra fremfor alt Henrik Ganander, som foretrakk nordsamisk, ble resultatet av konferansene at man skulle gå ut fra Fjellströms materiale i det videre arbeiet med et felles samisk skriftspråk. På Umeåkonferansen gikk man gjennom og reviderte Fjellströms oversettelser av en ABC-bok, Martin Luthers lille katekisme, kirkehåndboken, mesteparten av Det nye testamentet samt en mengde salmer.[2]

Etterå ha blitt modifisert av Pehr Högström ble det sørsvenske bokspråket det dominerende språket for utgivelser av samiske bøker, i første rekke religiøse, på 1700- og 1800-tallet i Sverige.[2] Pehr Fjellströms utgave av Det nye testamentet fra 1755 var den offisielle teksten på samisk i Sverige fram til 1903, da den ble erstattet av en oversettelse til lulesamisk.[6]

Pehr Fjellström har i blant blit kalt «Lapplands apostel» på grunn av sitt arbeid for å innføre samenes språk i gudstjenester og undervisning.[7]

Utenom sine oversettelser av religiøs litteratur er han kjent for å ha nedtegnet en beretning om samenes bjørnejakt og bjørnekult.[7]

Etterfølgere[rediger | rediger kilde]

Pehr Fjellströms språkarbeid ble videreført av hans svigersønn og etterølger i embetet, Erik Lindahl og en av hans tidligere elever, Johan Öhrling, som sammen ferdigstilte Lexicon Lapponicum som ble utgitt i 1780.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Olai Swebelii ... Förklaring öfwer Lutheri lilla catechismum, steld genom spörsmåhl och swar. Then lappska ungdomen til tienst och befordran i christendomens kunskap. Öfwersatt af Peter Fiellström ... Med k. maj:tz bekostnad. Stockholm,: tryckt hos kongl. antiqv. arch. boktr. Joh. L. Horrn. Anno 1738. (smi). Stockholm. 1738. 
  • Dictionarium sueco-lapponicum, eller En orda-bok. I hwilken the förnämste swänska ord efter alphabetet upsökas kunna, och på lapska gifne finnas. Vppsatt af Petro Fiellström ... Med kongl. maj:tz bekostnad. Stockholm, tryckt hos kongl.: antiquit. arch. boktr. Joh. L. Horrn. Anno 1738. (smi). Stockholm. 1738. 
  • Doctor Martini Lutheri Uttjeb cathechismus. Stokholmesn trukketum Lars Salviusen ludne 1744. (smi). Stockholm. 1744. 
  • Fjellström Pehr, red. (1744). Gät-kirje jukko wuoseta gokte jubmelen deudnemes galka christelagie praudi ja kyrkotapi mete adnetuet dai same tjäggelwasisn jukko Swerjen wuolen läh. Kongalagie majesteten kostetemin Stockholmesn trykketum Lars Salviusen. Ludne 1744 [Kyrkohandbok]. (smi). Stockholm. 
  • Psalm-kirje: Dai bekki jukko dassa kullueh ja mubben belesn lokkotush. Kongal.Majesteten kostetemin.[Psalmbok på lappska, övers.från 1695 års sv.psalmbok.] Härmed samtr.:] Evangeliumeh ja episteleh, ailekespasse ja apostoli-peivi. Sijen collecti : ja rokkolvasi queim. [Evangelier och epistlar...] (smi). Stockholm. 1744. 
  • Kort berättelse, om lapparnas björna- fänge, samt deras der wid brukade widskeppelser. Utgifwen af Pehr Fjellström ... Stockholm tryckt uti Wildiska tryckeriet. År 1755. (swe). Stockholm. 1755. 
  • Fjellström Pehr, Fjellström Natanael, Öhrling Samuel., Öhrling Emanuel., Grönlund Erik Johan, red. (1811). Tat ailes tjalog, [Elektronisk resurs] kångalats majestäten armokumus kåttjomen mete, sami kjälei puoktetum ja trukkai mårråtum, tan aiwelåppelats kångalats kantslien-tårjotemest. Hernösandesne, Carolen Gust. Nordinen trukkeriasne. =1-3. 1811=. (smi). Härnösand. 
  • Kort berättelse om lapparnas björna-fänge, samt deras der wid brukade widskeppelser (swe). Umeå: Två förläggare. 1981[1755]. ISBN 91-85920-03-7.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Lycksele» (PDF). Härnösands stifts herdaminne. Besøkt 18. april 2014. 
  2. ^ a b c d e f Samisk kyrko- och undervisningslitteratur i Sverige 1619-1850 [Elektronisk resurs] (swe). Umeå: Forskningsarkivet, Umeå universitet. 1988. 
  3. ^ a b Eldre Samiske Tekster. Universitetet i Tromsø, Institutt for språk og litteratur. 1984. s. B43. 
  4. ^ Bibliographie der Lappischen Litteratur (tyska). Helsingfors: Druckerei der finnischen Litteratur-Gesellschaft. 1899. s. 22–23. 
  5. ^ Just Qvigstad, «Übersicht der Geschichte der lappischen Sprachforschung» i Suomalais-ugrilaisen seuran aikakauskirja: Journal de la Société finno-ougrienne Vol XVI (1899), nr. 3, s. 11-29. Suomalais-ugrilainen seura, Helsingors.
  6. ^ Hildebrand, Bengt. «Pehr Fjellström». Svenskt biografiskt lexikon. Besøkt 18. april 2014. 
  7. ^ a b Lyksälie (swe). Lycksele: Lycksele kommun i samarbete med Västerbottens läns hembygdsförbund. 2006. ISBN 91-973822-5-6.