Norges riksgrense

Norges riksgrenser

  Svenskegrensen

  Finskegrensen

  Russegrensen

Norges riksgrense
Polhavet Varangerfjorden/Barentshavet Jakobselva Jakobselvvatnet Jakobselva Grm283 Grensevatnet Serdivatnet Langvatn Europavei 105 Storskog Pikevatnet Pasvikelva Skafferhullet (–1965) Søndre Grensetjern Pasvikelva Fossevatn Klistervatnet Bjørnevatnet Svanevatn Pasvikelva Skogvatn Langvatnet Hasetjønna Vaggatem Fjørvatnet Hestefoss kraftverk Hestefossdammen Grensevatnet Pasvikelva Russland Finland Grenseparvatnet Munkelva Riksvei 92 Neidenelva Bergholmvatn Fiskevatn Silisjoki Polmakvatnet 895Fylkesvei 895 Tana Europavei 75 Samelandsbrua Tana Riksvei 92 Karigasniemi Anárjohka Skiehččanjohka Vannskille Barentshavet Norskehavet Europavei 45 Geadgejávri Finnmark Troms Pv Gálggoluodda Europavei 8 Kilpisjärvi Finland Sverige Leinavatn Barduelva Troms Nordland Europavei 10 Bjørnfjell Ofotbanen Čoarvejávri Unna Guovdelisjávri Gautelisvatnet Pv Krysser 3× Tjårdavatnet Vannskille Norskehavet Bottenhavet Siiddasjávri Båvrojávrre Leirvatnet Vuolep Sårjåsjávrre Vannskille Bottenhavet Norskehavet Riksvei 77 Grensebekken Junkerdalselva Polarsirkelen Gubbeltåga Litlumvatnet Vannskille Norskehavet Bottenhavet Umbukta Umeälven Europavei 12 Umbukta Vannskille Bottenhavet Norskehavet Gresvatnet Kv Famvassveien Riksvei 73 Austre Krutvatnet Fv7346Fylkesvei 7346 Grensvollen Vannskille Norskehavet Bottenhavet Ranseren Nordland Trøndelag Austre Sipmeken Fv7024Fylkesvei 7024 Austre Vallervatn Linvasselva Fv7012Fylkesvei 7012 Østnes Fv7012Fylkesvei 7012 Skogen Fv7012Fylkesvei 7012 Lindahl Pv Bjørkåsveien, krysser 4× 74Fylkesvei 74 Murusjøen Fv7020Fylkesvei 7020 Eidet 765Fylkesvei 765 Østborg Rengen Kingen Bjørkvatnet Gjevsjøen Holderen 72Fylkesvei 72 Okseauget/Styggdalen 72Fylkesvei 72 Sandvika Vannskille Bottenhavet Norskehavet Hallsjøen Meråkerbanen Europavei 14 Teveldalen Nea Trøndelag Innlandet Vannskille Norskehavet Skagerrak Pv Elvavollveien 31Fylkesvei 31 Vauldalen Vannskille Skagerrak Kattegat Rogen Trysilelva Litle Vonsjøen Vannskille Kattegat Østersjøen Vonsjøen Grøvelsjøen 221Fylkesvei 221 Valdalsfjellet 218Fylkesvei 218 Flötningen Fløtningsjøen Österdalälven Fv2170Fylkesvei 2170 Linnes Ljøra Riksvei 25 Bergulvkjølen Ljøra Sv Smestad Vannskille Østersjøen Kattegat Fv2168Fylkesvei 2168 Flermoen Kv Grenserøysvegen Fv2166Fylkesvei 2166 Borveggen Trysilelva 26Fylkesvei 26 Vestre Sandkildefossrøysa Varåa Sv Halbergsvegen Halsjøen Pv Juvbergsvegen Pv Kroksjøvegen Sv ved Kvernbekken 206Fylkesvei 206 Linna Pv Peistorpvegen Sv Mattiashemvegen Pv ved Gransjøbekken Fv2072Fylkesvei 2072 Fall Fallsjøen Sv Rosalavegen Sv ved Varpåa Sv Øvre Skåkbergsveg Røgden 201Fylkesvei 201 Røgden Nøklevatnet Fv2018Fylkesvei 2018 Rotnemoen Rotna Europavei 16 Riksåsen Sv Varaldsjøvegen Varaldsjøen Fv1992Fylkesvei 1992 Samuelsbråtan Kv Tomtavegen Utgardsjøen Fv1998Fylkesvei 1998 Skoglund Pv Linnerudhaugvegen Veksa Grensebanen Pv ved Fredsmonumentet Riksvei 2 Morokulien Pv Fredsgatan Vrangselva Fv1976Fylkesvei 1976 Vilsberg Sv ved Aurbakken Pv Ingelsrudvegen Helgesjøen Fv1990Fylkesvei 1990 Kulblikk Buåa Tannsjøen Langebekken Lembruvatnet Innlandet Østfold Fv1478Fylkesvei 1478 Lembruvann Rr53 Høneheirøysa Holmtjenn Langebekk Røvannet Langebekk Sv Teigenveien Hvitsjøen Ivarsbyälven Sv ved Fagerlisetra 126Fylkesvei 126 Mosehals Oselva Sv ved Rømungsrøysa Europavei 18 Kutjern Fv1312Fylkesvei 1312 Hølebekk Store Le 106Fylkesvei 106 Alingmoen Vannskille Kattegat Skagerrak Urdevannet Nestjern Svarelva Lysevannet Svarelva Søndre Boksjø Enningdalselva Fv1330Fylkesvei 1330 Møllefossen Nordre Kornsjø 884Fylkesvei 884 Sundsbrusund bru Østfoldbanen Nordre Kornsjø Elja Enningdalselva Enningdalselva 220Fylkesvei 220 Holtet Pv ved Halvarssteinen 102Fylkesvei 102 Oscarssteinen Iddefjorden Svinesund 118Fylkesvei 118 Gamle Svinesundsbroen Europavei 6 Svinesundsbrua Singlefjorden Sekken Skagerrak

Norges riksgrense er tilsammen 2562 km lang, og regnes fra grensepunkt nr. XX (G.B.2) mellom Norge og Sverige ved Grisebåene til grensemerke nr. 396 (en sjøbøye ved munninga av Jakobselva) avslutter riksgrensen mellom Norge og Russland ved Jakobselvas munning i Varangerfjorden.

Riksgrensen mot Sverige er 1 630 km og den lengste i Europa. Da grensen ble fastsatt i 1751 omfattet den også grensen mot Finland på rundt 736 km. Hovedlandet, Svalbard og Jan Mayen har grenser i havet mot Sverige, Danmark, Storbritannia (England, Skottland, Shetland), Island og Russland. Det er også maritime grenser mot Færøyene og Grønland som er under dansk jurisdiksjon. Riksgrensen mot Sverige fra og med Trøndelag og nordover følger stort sett vannskillet mellom Norskehavet og Østersjøen. Grensen mot Det russiske keiserdømmet ble endelig fastsatt i 1826 og mot Sverige i 1751. Kjølen danner en naturlig grense og var før den tid akseptert som riksgrense sør for Ofoten eller Tysfjord.

Riksgrensene

De enkelte riksgrensene er:

• Mot Sverige: 1630 km
• Mot Finland: 736 km
• Mot Russland: 196 km
• Totalt: 2562 km

Grenseavtaler

Riksgrensen mellom Norge, Sverige og Finland møtes.

Norges riksgrense er fastlagt av følgende grenseavtaler:

• Grensetraktaten av 1661: Bestemte grensen mellom det av Danmark-Norge til Sverige avståtte Båhuslen mot Smaalenene i Norge. Ca 25 km av riksgrensen ble beskrevet ganske detaljert.
• Grensetraktaten av 1751: Hele grensen fra Kornsjø i Østfold til Nesseby i Øst-Finnmark ble gått opp og fastlagt i detalj og grenserøyser bygget, tilsammen ca. 2228 km.
• Grensetraktaten av 1810: Bestemte punktet der den senere Treriksrøysa på Krokfjellet, nå grensepunkt mellom Norge, Finland og Russland.
• Grensekonvensjonen av 1826: Bestemte grensen fra Nesseby til Grense Jakobselv.

Grenseoverganger

Norges riksgrense er med unntak av riksgrensen mot Russland åpen for fri ferdsel over de omkring 70 grenseovergangene mellom Norge og sine naboland.

Historie

Grensen mot Det russiske keiserdømmet ble endelig fastsatt i 1826 og mot Sverige i 1751. Kjølen danner en naturlig grense og var før den tid akseptert som riksgrense sør for Ofoten eller Tysfjord. Fra Tysfjord og nordover/nordøstover var det ikke fastsatt grenser slik at svenske, russiske og norske/danske skatteoppkrevere opererte til dels i samme område. Under Gustav Vasa hevdet svenske myndigheter rett til skattlegging til Nordishavet mens norske/danske skatteoppkrevere opererte rundt hele kysten av Kolahalvøya til Kandalaksjabukta. Norsk/dansk myndighet over områdene øst til Varanger ble i stor grad anerkjent.

I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesområde med hovedsakelig svensk påvirkning.

Norske flyktninger under andre verdenskrig ved grenserøys 82a

Krigene mot Sverige tidlig på 1600-tallet førte ikke til grenseendring bortsett fra at Sverige etter Kalmarkrigen godtok Finnmark som norsk territorium og Sverige oppga med det krav på kystområdene. Fra 1612 stanset russiske skatteoppkreving vest for Varanger og det ble slutt på dansk/norsk skatteoppkreving på Kola. I «fellesdistriktene» på nordkalotten forsøkte de tre statene å befeste sin stilling ved utbygging av kirker og offentlig administrasjon. Blant annet fikk Sverige reist en kirke i Kautokeino i 1701, de russiske kirkene i Boris Gleb og i Neiden ble reist i 1565. Etter Hannibalfeiden 1643-1645 måtte Danmark/Norge avstå de tynt befolkede områdene Jemtland og Herjedalen. Etter Karl Gustav-krigene ble Båhuslen overtatt av Sverige.

I løpet av fredsperioden etter 1720 ble riksgrensen fastsatt på fredelig vis. Fredstraktaten fastsatte at grensekommissærer etter kort tid skulle reise nordover for å fastsette grensen i de uavklarte områdene i nord; bestemmelsen ble ikke oppfylt og en ny traktat av 1734 fastsatte det videre arbeidet med grensen. Embetsmenn på begge sider intervjuet innbyggerne om hvilke områder som var bebodd og brukt av henholdsvis svensker og nordmenn. Fjellrygger og øde skoger dannet vanligvis en naturlig grense mellom norske og svenske bygder. I Lierne var det bebygde trakter på tvers over grensetraktene og blandet dialekt. Siden Lierne hørte til Nidaros bispedømme ble det tildelt Norge til tross for att elvene der gikk mot øst.

Den samiske befolkningen var delvis nomadisk og det var ofte uklart hvor grensen gikk. I indre Finnmark var det over et par hundre år praksis med fellesdistrikter. I løpet av 1742-1751 ble riksgrensen gått opp og nøye merket, særlig viktig var dette i Nord-Norge. Grensetraktaten av 1751 førte grensen midt gjennom samebefolkningens kjerneområde: Flyttsamene fikk anledning til å bevege seg fritt som før, men de måtte være undersåtter av enten den danske eller den svenske kongen. Samenes rettigheter ble beskrevet i Lappekodisillen som et tillegg til grensetraktaten. Kontakten mellom fastlandet og de tidligere norske områdene i Nord-Atlanteren (Færøyene, Island og Grønland) tok seg opp fra rundt 1600 (handelen ble på 1700-tallet sentralisert til København). Ved Kieltraktaten ble Norge avstått til Sverige, mens øyene i Atlanterhavet forble del av Danmark. Riksgrensen mellom Norge og Sverige/Finland er siden uendret.

Litteratur

• Helle, Knut mfl (2013). Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215017143. 

Eksterne lenker

• Kartverkets side om Norges riksgrense