Hopp til innhold

Norges riksgrense

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norges riksgrenser
  Svenskegrensen
  Finskegrensen
  Russegrensen
Norges riksgrense
Polhavet
Varangerfjorden/Barentshavet
Jakobselva
Jakobselvvatnet
Jakobselva
Grm283
Grensevatnet
Serdivatnet
Langvatn
riksgrense Storskog
Pikevatnet
Pasvikelva
stengt Skafferhullet (–1965)
Søndre Grensetjern
Pasvikelva
Fossevatn
Klistervatnet
Bjørnevatnet
Svanevatn
Pasvikelva
Skogvatn
Langvatnet
Hasetjønna
Vaggatem
Fjørvatnet
stengt Hestefoss kraftverk
Hestefossdammen
Grensevatnet
Pasvikelva
Grenseparvatnet
Munkelva
Neidenelva
Bergholmvatn
Fiskevatn
Silisjoki
Polmakvatnet
895
Tana
Samelandsbrua
Tana
Karigasniemi
Anárjohka
Skiehččanjohka
Vannskille
Geadgejávri
Pv Gálggoluodda
Kilpisjärvi
Leinavatn
Barduelva
Bjørnfjell
Ofotbanen
Čoarvejávri
Unna Guovdelisjávri
Gautelisvatnet
Pv Krysser 3×
Tjårdavatnet
Vannskille
Siiddasjávri
Båvrojávrre
Leirvatnet
Vuolep Sårjåsjávrre
Vannskille
Grensebekken
Junkerdalselva
Polarsirkelen
Gubbeltåga
Litlumvatnet
Vannskille
Umbukta
Umbukta
Vannskille
Gresvatnet
Kv Famvassveien
Austre Krutvatnet
Fv7346 Grensvollen
Vannskille
Ranseren
Austre Sipmeken
Fv7024 Austre Vallervatn
Linvasselva
Fv7012 Østnes
Fv7012 Skogen
Fv7012 Lindahl
Pv Bjørkåsveien, krysser 4×
74 Murusjøen
Fv7020 Eidet
765 Østborg
Rengen
Kingen
Bjørkvatnet
Gjevsjøen
Holderen
72 Okseauget/Styggdalen
72 Sandvika
Vannskille
Hallsjøen
Meråkerbanen
Teveldalen
Nea
Vannskille
Pv Elvavollveien
31 Vauldalen
Vannskille
Rogen
Litle Vonsjøen
Vannskille
Vonsjøen
Grøvelsjøen
221 Valdalsfjellet
218 Flötningen
Fløtningsjøen
Fv2170 Linnes
Ljøra
Bergulvkjølen
Ljøra
Sv Smestad
Vannskille
Fv2168 Flermoen
Kv Grenserøysvegen
Fv2166 Borveggen
Trysilelva
26 Vestre Sandkildefossrøysa
Varåa
Sv Halbergsvegen
Halsjøen
Pv Juvbergsvegen
Pv Kroksjøvegen
Sv ved Kvernbekken
206 Linna
Pv Peistorpvegen
Sv Mattiashemvegen
Pv ved Gransjøbekken
Fv2072 Fall
Fallsjøen
Sv Rosalavegen
Sv ved Varpåa
Sv Øvre Skåkbergsveg
Røgden
201 Røgden
Nøklevatnet
Fv2018 Rotnemoen
Rotna
Riksåsen
Sv Varaldsjøvegen
Varaldsjøen
Fv1992 Samuelsbråtan
Kv Tomtavegen
Utgardsjøen
Fv1998 Skoglund
Pv Linnerudhaugvegen
Veksa
Grensebanen
Pv ved Fredsmonumentet
Morokulien
Pv Fredsgatan
Vrangselva
Fv1976 Vilsberg
Sv ved Aurbakken
Pv Ingelsrudvegen
Helgesjøen
Fv1990 Kulblikk
Buåa
Tannsjøen
Langebekken
Lembruvatnet
Fv1478 Lembruvann
Rr53 Høneheirøysa
Holmtjenn
Langebekk
Røvannet
Langebekk
Sv Teigenveien
Hvitsjøen
Sv ved Fagerlisetra
126 Mosehals
Oselva
Sv ved Rømungsrøysa
Kutjern
Fv1312 Hølebekk
Store Le
106 Alingmoen
Vannskille
Urdevannet
Nestjern
Svarelva
Lysevannet
Svarelva
Søndre Boksjø
Fv1330 Møllefossen
Nordre Kornsjø
884 Sundsbrusund bru
Østfoldbanen
Nordre Kornsjø
Elja
Enningdalselva
Enningdalselva
220 Holtet
Pv ved Halvarssteinen
102 Oscarssteinen
Iddefjorden
Svinesund
118 Gamle Svinesundsbroen
Svinesundsbrua
Singlefjorden
Sekken
Skagerrak

Norges riksgrense er tilsammen 2562 km lang, og regnes fra grensepunkt nr. XX (G.B.2) mellom Norge og Sverige ved Grisebåene til grensemerke nr. 396 (en sjøbøye ved munninga av Jakobselva) avslutter riksgrensen mellom Norge og Russland ved Jakobselvas munning i Varangerfjorden.[1]

Riksgrensen mot Sverige er 1 630 km og den lengste i Europa. Da grensen ble fastsatt i 1751 omfattet den også grensen mot Finland på rundt 736 km. Hovedlandet, Svalbard og Jan Mayen har grenser i havet mot Sverige, Danmark, Storbritannia (England, Skottland, Shetland), Island og Russland. Det er også maritime grenser mot Færøyene og Grønland som er under dansk jurisdiksjon.[2] Riksgrensen mot Sverige fra og med Trøndelag og nordover følger stort sett vannskillet mellom Norskehavet og Østersjøen.[3] Grensen mot Det russiske keiserdømmet ble endelig fastsatt i 1826 og mot Sverige i 1751. Kjølen danner en naturlig grense og var før den tid akseptert som riksgrense sør for Ofoten eller Tysfjord.[4]

Riksgrensene

[rediger | rediger kilde]

De enkelte riksgrensene er:[1]

Grenseavtaler

[rediger | rediger kilde]
Riksgrensen mellom Norge, Sverige og Finland møtes.

Norges riksgrense er fastlagt av følgende grenseavtaler:

Grenseoverganger

[rediger | rediger kilde]

Norges riksgrense er med unntak av riksgrensen mot Russland åpen for fri ferdsel over de omkring 70 grenseovergangene mellom Norge og sine naboland.

Grensen mot Det russiske keiserdømmet ble endelig fastsatt i 1826 og mot Sverige i 1751. Kjølen danner en naturlig grense og var før den tid akseptert som riksgrense sør for Ofoten eller Tysfjord. Fra Tysfjord og nordover/nordøstover var det ikke fastsatt grenser slik at svenske, russiske og norske/danske skatteoppkrevere opererte til dels i samme område. Under Gustav Vasa hevdet svenske myndigheter rett til skattlegging til Nordishavet mens norske/danske skatteoppkrevere opererte rundt hele kysten av Kolahalvøya til Kandalaksjabukta. Norsk/dansk myndighet over områdene øst til Varanger ble i stor grad anerkjent.[5]

I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesområde med hovedsakelig svensk påvirkning.[6][7]

Norske flyktninger under andre verdenskrig ved grenserøys 82a

Krigene mot Sverige tidlig på 1600-tallet førte ikke til grenseendring bortsett fra at Sverige etter Kalmarkrigen godtok Finnmark som norsk territorium og Sverige oppga med det krav på kystområdene. Fra 1612 stanset russiske skatteoppkreving vest for Varanger og det ble slutt på dansk/norsk skatteoppkreving på Kola. I «fellesdistriktene» på nordkalotten forsøkte de tre statene å befeste sin stilling ved utbygging av kirker og offentlig administrasjon. Blant annet fikk Sverige reist en kirke i Kautokeino i 1701, de russiske kirkene i Boris Gleb og i Neiden ble reist i 1565. Etter Hannibalfeiden 1643-1645 måtte Danmark/Norge avstå de tynt befolkede områdene Jemtland og Herjedalen. Etter Karl Gustav-krigene ble Båhuslen overtatt av Sverige.[8][9]

I løpet av fredsperioden etter 1720 ble riksgrensen fastsatt på fredelig vis. Fredstraktaten fastsatte at grensekommissærer etter kort tid skulle reise nordover for å fastsette grensen i de uavklarte områdene i nord; bestemmelsen ble ikke oppfylt og en ny traktat av 1734 fastsatte det videre arbeidet med grensen. Embetsmenn på begge sider intervjuet innbyggerne om hvilke områder som var bebodd og brukt av henholdsvis svensker og nordmenn. Fjellrygger og øde skoger dannet vanligvis en naturlig grense mellom norske og svenske bygder. I Lierne var det bebygde trakter på tvers over grensetraktene og blandet dialekt. Siden Lierne hørte til Nidaros bispedømme ble det tildelt Norge til tross for att elvene der gikk mot øst.

Den samiske befolkningen var delvis nomadisk og det var ofte uklart hvor grensen gikk. I indre Finnmark var det over et par hundre år praksis med fellesdistrikter. I løpet av 1742-1751 ble riksgrensen gått opp og nøye merket, særlig viktig var dette i Nord-Norge. Grensetraktaten av 1751 førte grensen midt gjennom samebefolkningens kjerneområde: Flyttsamene fikk anledning til å bevege seg fritt som før, men de måtte være undersåtter av enten den danske eller den svenske kongen. Samenes rettigheter ble beskrevet i Lappekodisillen som et tillegg til grensetraktaten. Kontakten mellom fastlandet og de tidligere norske områdene i Nord-Atlanteren (Færøyene, Island og Grønland) tok seg opp fra rundt 1600 (handelen ble på 1700-tallet sentralisert til København). Ved Kieltraktaten ble Norge avstått til Sverige, mens øyene i Atlanterhavet forble del av Danmark.[8][9] Riksgrensen mellom Norge og Sverige/Finland er siden uendret.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Riksgrenser». Kartverket.no (på norsk nynorsk). Besøkt 7. desember 2021. 
  2. ^ «Riksgrenser». Kartverket.no (på norsk nynorsk). Besøkt 7. desember 2021. 
  3. ^ Hotvedt, Signe Karin (17. juli 2008). «Vannskillet som forsvant». NRK. Besøkt 3. januar 2022. 
  4. ^ Fladby, Rolf (1978). Hvordan Nord-Norge ble styrt: nordnorsk administrasjonshistorie fra 1530-åra til 1660. Tromsø: Universitetsforlaget. ISBN 8200017923. 
  5. ^ Fladby, Rolf (1978). Hvordan Nord-Norge ble styrt: nordnorsk administrasjonshistorie fra 1530-åra til 1660. Tromsø: Universitetsforlaget. ISBN 8200017923. 
  6. ^ De Tre stammers møte i Finnmark. Tromsø: Universitetsforlaget. 1968. s. 16f. 
  7. ^ Niska, Gunnar (1973). Emner fra Finnmarks historie: lokalhistoriske emner i historiefaget ved Vadsø gymnas. Vadsø. 
  8. ^ a b Helle mfl (2013), s. 133
  9. ^ a b Grenser i Sameland. Oslo. 1989. ISBN 8290036256. 
  10. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/naVmwB/grensen-ble-tegnet-for-250-aar-siden-fremdeles-er-den-uendret

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Helle, Knut mfl (2013). Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215017143. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]