Kemisamisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kemisamisk
Brukt iFinland
RegionFinlands flagg Lappland (Finland)
Antall brukere0
Utdøddrundt 1850
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Finsk-ugrisk
Samisk
Østsamisk
Kemisamisk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-2smi
ISO 639-3sjk
Glottologkemi1239

Kemisamisk var et østsamisk språk i de sørligste delene av finsk Lappland, deriblant i samelandsbyene omkring Kuusamo. Språket døde ut omkring 1850.[1][2] De vestlige dialektene av kemisamisk var påvirket av skoltesamisk, mens de østlige kemiske dialektene var påvirket av enaresamisk.

Noen få skrevne eksempler på Kemisamisk har overlevd. I Laponia (1673) nedtegnet Johannes Schefferus to kemisamiske joiker av Olaus (Mattsson) Sirma: «Guldnasas» og «Moarsi favrrot».

Et kort vokabular ble nedtegnet av Jacob Fellmann i 1829 etter å ha besøkt de kemisamiske bygdene Kuolajärvi og Sompio.

En kemisamisk versjon av Fadervår fra landsbyen Sompio (Kemi) er bevart:

Äätj miin, ki lak täivest.
Paisse läos tu nammat.
Alda pootos tu väldegodde.
Läos tu taattot nou täivest, ku ädnamest.
Adde miji täb päiv miin juokpäiv laip.
Ja adde miji miin suddoit addagas, nou ku miieg addep miin velvolidäme.
Ja ale sääte miin kjäusaussi.
Mutto tjouta miin pahast.
Tälle tu li väldegodde, vuöjme ja kudne ijankaikisest.
Amen.

Sirmas første dikt, «Guldnasas», er en kjærlighets-historie som han sang for å få sitt reinsdyr til å løpe raskere:

Kemisamisk Oversettelse
«Guldnasas»
Kulnasatz, niråsam, ängås

Joå oudas Jordee skådhe
nurta wåta wålgesz skådhe.
Abeide kockit laidiede,
Faurågåidhe sadiede.

Kulnasatj, min lilla hunnrein!

Det er tid for oss å reise,
bevege oss til skogene i nord,
skynde oss over store myrene,
reise til de vakres hjem.

Ällå momiaiat kuckan, kaigawarre,

patså buårest källueiaure tuun,
Mådhe påti millasan,
kaiga wånaide waiedin.

Hold meg ikke igjen, du Kajgavare!
Farvel nå, du Kälvejaure!
Mange tanker kommer opp som minner
mens jeg reiser på Kajgas viken

Ågå niråma buårebåst,

nute åtzån sargabåst.
Taide sun monia lij aigåmasz
sarågåin uålgatamasz

Løp nå raskere, min hunnrein,

slik at vi snarest må finne
fram til den som Sarak sendte,
som skjebnen tildelte meg.

josz iuå sarga åinasim

kiurasam katzesim.
Kulnasasz, nirasam,
kätze, åinakåsz tun su salm.

Akk, måtte jeg snart se henne,

kunne se på min elskede!
Kulnasatj, mitt lille hunnreinsdyr,
ser du hennes øyne nå?

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Det internasjonale året for urfolksspråk – IYIL 2019». Sametinget. Arkivert fra originalen 26. oktober 2019. Besøkt 26. oktober 2019. 
  2. ^ Ruud, Ingunn Marie (26. august 2019). «Vil samle nordsamisk språk i Norden». Norge IDAG. 

Litteraturhenvisninger[rediger | rediger kilde]

  • Äima, F, Itkonen, T.I.: Jacob Fellmanin muistiinpanot Sompion ja Kuolajärven lapin murteista., Suomalais-Ugrilaisen Seuran Aikakauskirja 30 p. 1-91., 1918