Lokativ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kasus
Abessiv
Ablativ
Absolutiv
Akkusativ
Adessiv
Adverbial
Allativ
Antessiv
Aversiv
Benefaktiv
Dativ
Delativ
Direkte
Distantitiv
Distributiv
Distributiv-temporal
Dubitiv
Eksessiv
Ekvativ
Elativ
Essiv
Formell essiv
Modal essiv
Evitativ
Final
Formal
Genitiv
Illativ
Inessiv
Instruktiv
Instrumentalis
Karitiv
Causal
Kausal-final kasus
Komitativ
Lativ
Lokativ
Medial
Modal
Multiplikativ
Nominativ
Oblik
Objektiv
Partitiv
Perlativ
Possessiv
Postessiv
Postposisjonell
Preposisjonell
Privativ
Proksimativ
Prolativ
Prosekutiv
Separativ
Sosiativ
Subessiv
Sublativ
Superessiv
Superlativ
Temporal
Terminativ
Translativ
Vialis
Vokativ
Morfosyntaktisk parallellstilling
Absolutiv
Akkusativ
Ergativ
Instrumentalis
Instrumental-komitativ
Intransitiv
Nominativ
Pegativ

Lokativ (også kalt den sjuende kasus) er en grammatikalsk kasus som indikerer lokalisasjon. Den tilsvarer grovt sett de norske preposisjonene i, og ved. Lokativ kasus tilhører de generelle lokalkasusene sammen med lativ og separativ.

Lokativ eksisterer i mange språk, for eksempel i de altaiske, indoeuropeiske og uralske språkene.

Også klassisk latin hadde en lokativ-form, men den ble sjeldent brukt, idet stedets ablativ vanligvis tok dens plass.

Lokativ i russisk[rediger | rediger kilde]

I russisk kan lokativ bare forekomme etter bruk av preposisjonene «о» (om), «в» (i eller inni) og «на» (på).