Å (bokstav)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Bokstaven Å er den 29. bokstaven i det norsk-danske alfabetet, den 27. i det svenske og finske, den 35. i det skoltesamiske og den tredje bokstaven i alfabetet i språket chamorro. Å brukes også i vallonsk, men ansees for å være en variant av a, og alfabetiseres som a. Den ble i Norge tidligere skrevet som aa, fordi den representerte á fra norrønt. Denne lyden utviklet seg til [o:] eller [ɔ:] (se IPA), og det ble etter hvert klart at den var «upraktisk». Dette gjaldt spesielt i landsmål der den kunne stå helt inntil en a –­ skulle sjaaande leses som «sjåande» eller «sjaånde»? "Å" avløste "Aa" offisielt i norsk rettskrivning som tilråding i 1917 og obligatorisk fra 1938. Før den ble offisielt innført i Norge, ble den ofte kalt «svensk å». I skoltesamisk har den tilnærmet samme verdi som i norsk, nemlig [ɔ].

Bruk på norsk[rediger | rediger kilde]

Innenfor trykkeribransjen kalles bokstaven bolle-å fordi den lille ringen over a-en kalles en bolle av typografer. Tegnet har oppstått ved at den andre a-en i bokstavparet aa ble satt over den første. Den øverste a-en er med tiden redusert til en ring. Den har alltid hatt plassen som alfabetets siste bokstav i norsk (og dansk), i motsetning til i svensk der Å er tredje sist og Ö er sist.
Etter at bokstaven ble obligatorisk i Norge skal alle ord, også stedsnavn, staves med bolle-å der man før hadde brukt Aa. Unntaket er egennavn: Etternavn som er stedsnavn kan fortsatt bruke den gamle Aa-formen, selv om gården/plassen har måttet endre sin offisielle stavemåte. Det er også lov å bruke Aa-form i fornavn, som for eksempel Aase, Paal, Haakon osv. Bedrifter, lag, foreninger o.l. står også fritt til å velge stavemåte i sine navn, derfor henger Aa-formen igjen i noen eldre slike, bl.a. Aalesund Fotballklubb og Smaalenenes Avis.
Når det listes alfabetisk, skal norske navn som begynner på «Aa» sorteres under navn som begynner på «Å» og de fleste norske dataprogram gjør dette automatisk; dersom ikke-norske navn med Aa er med (for eksempel Aaron, som uttales med «A» og skal listes deretter) må dette rettes manuelt.

Sverige og Finland[rediger | rediger kilde]

I Sverige ble bokstaven tidlig vanlig etter at den ble brukt i bøkene Olavus Petri's katekisme og i Nya testamentet, som begge ble utgitt i 1526. Den ble offisielt innført etter et forslag fra rettskrivningsmøtet i Stockholm 1869.[1] I Finland ble bokstaven innført samtidig som i Sverige (Finland var en del av Sverige på den tiden) og der blir den fremdeles kalt «svensk å»: den er ikke i bruk i noen finske ord overhodet, men brukes i enkelte svenske versjoner av stedsnavn, personnavn (særlig etternavn) og bedriftsnavn som stammer fra Sverige, samt noen få lånord og slanguttrykk fra svensk. Både finsk og svensk er offisielle språk i Finland.

Danmark[rediger | rediger kilde]

I Danmark ble bokstaven innført for alle ord inkludert stedsnavn (men unntatt personnavn) ved rettskrivningsreformen fra 1948. Rettskrivningsendringen ble overraskende godt mottatt i befolkningen, bortsett fra i stedsnavn som Århus (Aarhus), Ålborg (Aalborg), Grenå (Grenaa), Åbenrå (Aabenraa) og andre, hvor lokalbefolkningen helst ville beholde stedsnavnenes tradisjonelle skrivemåter. Myndighetene måtte her sette kommunene under press og det tok oppimot 20 år før bolle-å var innført overalt. Misnøyen lå imidlertid fortsatt latent og debatten blusset opp igjen med jevne mellomrom. I 1984 ble Aa-form tillatt i stedsnavn som alternativ form, men å-form skulle fortsatt være den offisielle - det var ikke før i 2010 at Folketinget ga etter og fattet vedtak om at enhver kommune selv kunne avgjøre skrivemåten til sine stedsnavn. De fleste kommuner det gjaldt bestemte kort etter å gjeninnføre Aa-formen i sine stedsnavn; byrådet i Aarhus besluttet for eksempel i oktober 2010 at bynavnet skulle skrives med Aa i fremtiden.[2], og senere har de fleste steder endret skrivemåten til Aa (aa), f.eks. Aabenraa. Hovedargumentet i nyere tid for gjeninnføring av Aa-form i stedsnavn er bruk i internasjonale sammenhenger der man ikke har tilgang på bolle-å. Den eneste danske kommune som i dag konsekvent bruker bolle-å i sitt navn er TårnbySjælland.
Det er likevel fortsatt «tillatt» å skrive danske stedsnavn med bolle-å, men det gjøres i liten grad i dag, også i norske tekster, selv om det norske Språkrådet anbefaler bruk av bolle-å i danske stedsnavn. Det er likevel vanlig å skrive elver, dvs. åer med bolle-å, f.eks. Gudenå.

Andre språk[rediger | rediger kilde]

vallonsk kom bokstaven i bruk i de østlige dialektene, etter påvirkning fra dansk. Den representerer der enten [o:], [ɔ:] eller [a:], alt etter lokal uttale. Bokstaven å er derfor nyttig for å få en felles rettskrivning der dialektene kan ha forskjellig uttale. Til forskjell fra norsk representerer bokstaven her ikke korte vokaler.

chamorro er å den tredje bokstaven i alfabetet, mellom a og b. (Den første bokstaven er ', som representerer en glottal plosiv.) å representerer lyden [ɑ].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haakon Nyhuus, red. (1907). «Aa (Å)». Illustreret norsk konversationsleksikon, I (1 utg.). Kristiania: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). s. 1. 
  2. ^ «Byen skifter navn». aarhusportalen.dk. 28. oktober 2010. Besøkt 2. august 2011.