Trafikkskilt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fare for elg

Trafikkskilt er lett gjenkjennelige symboler stilt opp ved veier der trafikken krever at personer som ferdes langs veien, og i kjøretøyer, enten må ta spesielle forholdsregler eller følge angitte regler. Dette er nødvendig for å øke sikkerheten og sørge for økt flyt i trafikken.

Trafikkskilt kan være festet på stolper langs veier og på portaler og lignede over veier. Størrelse, form og farger veksler en del etter skilttyper. Det pågår et samarbeid om offisielle trafikkskilt over landegrensene, slik at skilttypene i de forskjellige landene etter hvert er blitt mer og mer like.

Det er i Norge sterke begrensninger på hva slags skilt som kan settes opp ved veiene. Trafikkskilt og lignende ved veiene kan bare settes opp av offentlige myndigheter. Ved veiene kan private bare sette opp sine skilt, reklameutstyr, oppslag, plakater og annet, etter å ha innhentet myndighetenes samtykke. Myndighetene stiller da krav til utformingen, særlig av hensyn til trafikksikkerheten og for å unngå forveksling med eksisterende skilt.

Fra juni 2006 vil en ny skiltforskrift være gjeldende i Norge. I tillegg til at deler av selve teksten er noe forandret, vil vi få noen nye skilter, samt justering av symbolene på en del andre. Eksempler på helt nye skilter er skilter som markerer nummerering av motorveiavkjøringer pluss nummerering av en del veikryss på andre veier. Når det gjelder justering av symboler på skilter vi allerede kjenner, så er dette for det meste skilter med menneskemotiver. Tidligere har disse symbolene i all hovedsak vist stiliserte menn, nå er de forandret til kjønnsnøytrale figurer med langt færre detaljer enn på de gamle skiltene. Begrunnelsen for nedskjæringen av detaljene er at skiltene da blir lettere å oppfatte under høy hastighet. Lenken fra Statens vegvesen viser en fullstendig oversikt over de norske trafikkskiltene.

Historie[rediger | rediger kilde]

De tidligste trafikkskiltene var milesteiner som ble satt opp av romerne for å vise hvor langt det var til Roma. I middelalderen ble det vanlig å sette opp navn til byer og tettsteder i vegkryss.

Også i Norge har det – iallfall fra 1800-tallet – vært veiskilt i metall med angivelse av avstand til byene, tildels dekorert med den norske løve fra riksvåpenet. Idag er det riksvåpen på skilt ved landegrenser og på noen bautalignende steiner ved fylkesgrenser. Gjennom 1900-tallet ble det stadig mer vanlig i Europa med skilt langs veiene som angir kommunegrenser og som er dekorert med kommunevåpen.

Det ble viktigere med trafikkskilt da bilen ble oppfunnet, og dagens standard ble satt på en internasjonal vegkonferanse i Roma i 1908. Siden da har skiltene forandret seg mye. I dag er det vanlig med refleksfarge på skiltene, og det er blitt tatt mer og mer i bruk variable skilt som kan fjernstyres for å endre fartsgrensen, hindre bilkø eller omdirigere trafikk i forbindelse med ulykker eller ras. I noen land brukes det også skilt med følere i veien som måler om vegbanen er våt eller glatt, og deretter setter ned farten til et tryggere nivå enn på tørr vei.

Til neste generasjons trafikkskilt er håpet at de skal kommunisere med kjøretøyene som passerer, og gi dem informasjon om hva skiltet sier. Det er bl.a. blitt tenkt på dette for på den måten å hindre sjåføren i å overskride fartsgrensen på stedet.

Skilttyper[rediger | rediger kilde]

Skiltene i Norge er delt inn i 9 kategorier:

  1. Fareskilt
  2. Vikeplikt og forkjørsskilt
  3. Forbudsskilt
  4. Påbudsskilt
  5. Opplysningsskilt
  6. Serviceskilt
  7. Veivisningsskilt
  8. Underskilt
  9. Markeringsskilt

Flere av skiltene ble designet av skiltkunstneren Karl Petter Sandbæk i 1960-årene.[1] Også skrifttypen som brukes er standartisert i norske veiskilt i trafikkalfabetet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK 1: Norsk attraksjon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Norske trafikkskilt – bilder, video eller lyd
veistubbDenne veirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.