Schwa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vokalfirkanten der en ser schwa, [ə], helt i midten.

Schwa er et begrep innen fonetikk for en trykklett, redusert vokallyd klassifisert som en sentral midtre vokal, det vil si uttalt med tunga plassert midt i munnen. En uttaler schwa med avslappet tunge og lepper, og blir ofte regnet som uspesifisert for trekkene høy, lav, fremre/bakre og rund. I det internasjonale fonetiske alfabetet blir schwa skrevet som en e opp ned, ə. Navnet «schwa» kommer fra hebraisk sjevá, en nøytral eller stum vokal.

Schwa er åpningslyden i engelsk «again».
Schwa er den første vokalen i denne franske uttalen av «petit déjeuner».
En tydeligere uttale av «petit» kan føre til at schwa får en egen kvalitet.

Schwa er den vanligste vokallyden i engelsk, og finnes for eksempel som førstevokal i «again», midtvokal av «photograph» og sluttvokal i «mother». Mange andre vokaler blir redusert til schwa når de er i en trykksvak stavelse. På norsk finner man ofte schwa i siste stavelsen av hannkjønnsord i bestemt form, som «mannen», uttalt [manən], og i noen uttaler i slutten av infinitvsformer av verb, som «bite». I noen tilfeller kan schwa-lyden bli videre redusert og forsvinne helt, som når «mannen» får uttalen /man.n/. Schwa og schwa-reduksjon er utbredt i fransk, der ordet «petit» kan uttales enten [pəti] eller redusert, som [pti]. Om en legger trykk på stavelsen som har en schwa, for eksempel ved svært tydelig uttale eller i sang, vil vokalen få en annen vokalkvalitet enn schwa. Et ord som «petit» får da uttalen [pøti].

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]