Skogssamer

Det skogssamiske samlingsplassen Spänningsvallen ved Spenningstjärnen mellom Järfojaur og Seudnur i Arvidsjaur kommune, på grensen mellom de nåværende Østre og Vestre Kikkejaurs samebyer. Tresnitt etter foto av Lotten von Düben 1871.

Skogssamer er samer som året rundt er virksomme i skogslandskapet og dermed ikke flytter opp til fjellene sommertid, til forskjell fra fjellsamer. Ennå idag forekommer skogssamer i den nordlige delen av Norrland i Sverige. I lang tid har det i Sverige vært en skogssamisk befolkning med lappskatteland fra det nordlige Ångermanland og nordover. Dessuten finnes det belegg for at en skogssamisk gruppe med nomader uten lappskatteland, talte et eget samisk språk, og levde i det midterste Sverige og det sørlige Norrland nær bondesamfunnet, i det minste på 1600-tallet og tidlig på 1700-tallet. Denne gruppen kalles iblant sydliga samer og ble tvunget til å oppheve sitt nomadeliv gjennom myndighetsbeslutning. Det ble også gjort forsøk på å forvise denne gruppen til de sørsamiske fjellmarkene. En mindre andel i denne gruppen ble rekruttert senest i den tidlige delen av 1700-tallet av bønder til å bli bofaste bygdesamer. De ble assimilert av bondebefolkningen på midten av 1800-tallet. Skogssamer som ikke eide rein, omreisende samer og enkelte bygdesamer ble kalt fattiglapper og forsørget seg med tigging. Liksom sjøsamer ble disse gruppene rammet av eksklusjon, stor fattigdom og barnedødelighet, og ble desimert kraftig i hele Norden.