Ursamisk
Ursamisk er et hypotetisk og rekonstruert felles forgjenger til alle samiske språk. Det er en etterfølger av ururalsk, og antas å ha blitt snakket i det sørlige og sørvestlige Finland og Karelen ved begynnelsen av vår tidsregning.
Hjemland og ekspansjon[rediger | rediger kilde]
Selv om dagens samiske språk snakkes mye lenger nord og vest, ble ursamisk sannsynligvis snakket i dagens sørvestlige Finland omkring de første århundrene e.Kr. Forfedrene til dagens samer snakket fortsatt et ikke-uralsk, paleo-europeiske språk på dette tidspunkt. Dette er gjenspeilet i det før-finsk-ugriske substrat, som er et vokabular som er arvet som lånord fra et annet og ukjent språk. Denne situasjonen kan spores i analyser av stedsnavn, så vel som i analyser av låneord fra germansk, baltiske språk og østersjøfinsk. Det finnes også beviser for at språkvariasjoner som var nært beslektet med samisk ble snakket lenger østover, med en geografisk grense omkring Belojesjøen.
Skillet mellom vestsamiske og østsamiske språk fant også sted i det sørlige Finland, før disse senere spredte seg nordover til uavhengige områder i Sápmi. De eksakte rutene er uklare; det er mulig at vestsamiske språk ikke entret Skandinavia via land, men langs Kvarken, det øyrike havområdet der Bottenvika er på det smaleste. Samtidig ble østersjøfinske språk adopterte i den sørligste delen av det ursamiske området, og ble til finsk og karelsk. Dette skjedde sannsynligvis omkring 500 f.Kr. i forbindelse med innføringen av jordbruket.