Alt-right

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Demonstrant under en støttemarkering for USAs president Donald J. Trump i Saint Paul i mars 2017. Slagordet oppfordrer «de elendige», motkandidat Hillary Clintons kallenavn på Trumps velgere under presidentvalgkampen, og «alternativ-høyre», å forene seg. «Frosken Pepe» er et internettmem og en vitsetegning som blant annet har blitt symbol for «alternative» høyreekstremister og nasjonalist-populister i USA.

Alt-right eller alternative right, ofte omtalt som alternativhøyre i norske medier, er en løst sammensatt gruppe og politisk bevegelse som forfekter en høyreradikal (far right) ideologi[1] og avviser den tradisjonelle konservatismen i USA. Alt-right-ideologien har blitt beskrevet som rasistisk, og blant annet overlappende med antisemittisme, nynazisme, islamofobi, hvit nasjonalisme og høyrepopulisme av The New York Times.[2] Spencer har vært frontfigur i den amerikanske bevegelsen.[3] Betegnelsen skal ha blitt lansert av den hvite nasjonalisten Richard B. Spencer. Bevegelsen er, eller var, i stor grad et internettfenomen ifølge The New Yorker.[1] Identitærbevegelsen i Europa tilsvarer USAs «alt-right».[4]

Demonstrasjon i Chicago 19. november 2016 mot USAs nyvalgte president Donald J. Trump og Steve Bannon, styreleder for det konservative nyhetsstedet Breitbart News, representant for alt-right-bevegelsen og sjefsstrateg for Trumps valgkampanje. Bannon fortsatte som presidentens strateg fram til han ble avsatt i august 2017.

Begrepet fikk oppmerksomhet og skapte kontrovers under presidentvalget i 2016, spesielt etter at Trump ansatte styrelederen for det konservative nyhetsstedet Breitbart News, Stephen Bannon, til sjefsstrateg for valgkampanjen. Bannon har kalt Breitbart alt-right-bevegelsens plattform.[5] Bevegelsen overlappet med Trumps valgkamp for å bli president og medvirket til Trumps valgseier.[1][4] Medieoppmerksomheten rundt begrepet vokste ytterligere etter valget, spesielt da Richard Spencer utbrøt «Heil Trump, heil vårt folk, heil seier» under feiringen av valgseieren.[2] I respons viste mange Trump-supportere nazihilsen.[6]

Spencer uttalte at bevegelsenes ideologi er identitet, europeisk identitet.[1] Associated Press har skrevet følgende om begrepet: ‘alt-right’ eller ‘alternative right’ er et navn brukt av visse rasister og hvite nasjonalister for å betegne seg selv og sin ideologi, det legger vekt på bevaringen av den hvite rasen i USA i tillegg til, eller over andre tradisjonelle konservative posisjoner som minimal stat, lave skatter og streng kriminalpolitikk. Bevegelsen har blitt beskrevet som en miks av rasisme, hvit nasjonalisme og populisme, … den kritiserer «multikulturalisme», antirasisme, feminisme, jøder, muslimer, homofile, innvandrere og andre minoriteter. Deres medlemmer avviser det amerikanske idealet om likhet for loven uavhengig av bakgrunn, kjønn, etnisk opprinnelse eller rase.[7][8]

Kommentatorer tror at unge opprørske menn tiltrekkes av alt-right nesten for moro skyld, for å utfordre sosial normer, snarere enn av politisk overbevisning.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Wallace-Wells, Benjamin (5. mai 2016). «Is the Alt-Right for Real?». The New Yorker. ISSN 0028-792X. Besøkt 5. februar 2017. «You could ask some of the same questions about the alt-right, the loosely assembled far-right movement that exists largely online, and that overlaps with both the Trump campaign and with the politics of Zero Hedge. Richard Spencer, the white nationalist who came up with the term “alt-right,” described the movement in December as “an ideology around identity, European identity.”» 
  2. ^ a b Goldstein, Joseph (20. november 2016). «Alt-Right Gathering Exults in Trump Election With Nazi-Era Salute». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 5. februar 2017. «He [Richard Spencer] railed against Jews and, with a smile, quoted Nazi propaganda in the original German. America, he said, belonged to white people, whom he called the “children of the sun,” a race of conquerors and creators who had been marginalized but now, in the era of President-elect Donald J. Trump, were “awakening to their own identity.” (…) “Our definition of the alt-right is younger people who are anti-globalists, very nationalist, terribly anti-establishment,” he [Steve Bannon] told The Journal, adding that the alt-right had “some racial and anti-Semitic overtones.”» 
  3. ^ Williams, Thomas Chatterton (27. november 2017). «The French Origins of “You Will Not Replace Us”». The New Yorker (engelsk). ISSN 0028-792X. Besøkt 3. mai 2018. 
  4. ^ a b «Meet the IB, Europe’s version of America’s alt-right». The Economist (engelsk). 12. november 2016. Besøkt 4. mai 2018. «The identitarians are Europe’s answer to the American “alt-right”, which helped carry Donald Trump to the White House.» 
  5. ^ «How Donald Trump's campaign chief created an online haven for white nationalists». Mother Jones (engelsk). 22. august 2016. Besøkt 5. februar 2017. 
  6. ^ «White nationalists mark Trump win with Nazi salute». BBC News. Besøkt 30. oktober 2017. 
  7. ^ John Daniszewski (28. november 2016). «AP Definitive Source | Writing about the 'alt-right'». blog.ap.org. Besøkt 8. februar 2017. «The “alt-right” or “alternative right” is a name currently embraced by some white supremacists and white nationalists to refer to themselves and their ideology, which emphasizes preserving and protecting the white race in the United States in addition to, or over, other traditional conservative positions such as limited government, low taxes and strict law-and-order.» 
  8. ^ Wendling, Mike (26. august 2016). «Trump’s shock troops: Who are the ‘alt-right’?». BBC News (engelsk). Besøkt 8. februar 2017. «The alt-right is against political correctness and feminism. It's nationalist, tribalist and anti-establishment. Its followers are fond of internet pranks and using provocative, often grossly offensive messages to goad their enemies on both the right and the left. And many of them are huge supporters of Donald Trump.»