Alt-right

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Demonstrant under en støttemarkering for USAs president Donald J. Trump i Saint Paul i mars 2017. Slagordet oppfordrer «de elendige», motkandidat Hillary Clintons kallenavn på Trumps velgere under presidentvalgkampen, og «alternativ-høyre», å forene seg. «Frosken Pepe» er et internettmem og en vitsetegning som blant annet har blitt symbol for «alternative» høyreekstremister og nasjonalist-populister i USA.

Alt-right eller alternative right, ofte omtalt som alternativhøyre i norske medier, er en løst sammensatt gruppe og politisk bevegelse som forfekter en høyreradikal (far right) ideologi[1] og avviser den tradisjonelle konservatismen i USA. Alt-right-ideologien har blitt beskrevet som rasistisk, og blant annet overlappende med antisemittisme, nynazisme, islamofobi, hvit nasjonalisme og høyrepopulisme av The New York Times.[2] Betegnelsen skal ha blitt lansert av den hvite nasjonalisten Richard B. Spencer. Bevegelsen er, eller var, i stor grad et internettfenomen ifølge The New Yorker.[1]

Demonstrasjon i Chicago 19. november 2016 mot USAs nyvalgte president Donald J. Trump og Steve Bannon, styreleder for det konservative nyhetsstedet Breitbart News, representant for alt-right-bevegelsen og sjefsstrateg for Trumps valgkampanje. Bannon fortsatte som presidentens strateg fram til han ble avsatt i august 2017.

Begrepet fikk oppmerksomhet og skapte kontrovers under presidentvalget i 2016, spesielt etter at Trump ansatte styrelederen for det konservative nyhetsstedet Breitbart News, Stephen Bannon, til sjefsstrateg for valgkampanjen. Bannon har kalt Breitbart alt-right-bevegelsens plattform.[3] Bevegelsen overlappet med Trumps valgkamp for å bli president.[1] Medieoppmerksomheten rundt begrepet vokste ytterligere etter valget, spesielt da Richard Spencer utbrøt «Heil Trump, heil vårt folk, heil seier» under feiringen av valgseieren.[2] I respons viste mange Trump-supportere nazihilsen.[4]

Spencer uttalte at bevegelsenes ideologi er identitet, europeisk identitet.[1] Associated Press har skrevet følgende om begrepet: ‘alt-right’ eller ‘alternative right’ er et navn brukt av visse rasister og hvite nasjonalister for å betegne seg selv og sin ideologi, det legger vekt på bevaringen av den hvite rasen i USA i tillegg til, eller over andre tradisjonelle konservative posisjoner som minimal stat, lave skatter og streng kriminalpolitikk. Bevegelsen har blitt beskrevet som en miks av rasisme, hvit nasjonalisme og populisme, … den kritiserer «multikulturalisme», antirasisme, feminisme, jøder, muslimer, homofile, innvandrere og andre minoriteter. Deres medlemmer avviser det amerikanske idealet om likhet for loven uavhengig av bakgrunn, kjønn, etnisk opprinnelse eller rase.[5][6]

Kommentatorer tror at unge opprørske menn tiltrekkes av alt-right nesten for moro skyld, for å utfordre sosial normer, snarere enn av politisk overbevisning.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Wallace-Wells, Benjamin (5. mai 2016). «Is the Alt-Right for Real?». The New Yorker. ISSN 0028-792X. Besøkt 5. februar 2017. 
  2. ^ a b Goldstein, Joseph (20. november 2016). «Alt-Right Gathering Exults in Trump Election With Nazi-Era Salute». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 5. februar 2017. 
  3. ^ «How Donald Trump's campaign chief created an online haven for white nationalists». Mother Jones (engelsk). 22. august 2016. Besøkt 5. februar 2017. 
  4. ^ «White nationalists mark Trump win with Nazi salute». BBC News. Besøkt 30. oktober 2017. 
  5. ^ John Daniszewski (28. november 2016). «AP Definitive Source | Writing about the 'alt-right'». blog.ap.org. Besøkt 8. februar 2017. 
  6. ^ Wendling, Mike (26. august 2016). «Trump’s shock troops: Who are the ‘alt-right’?». BBC News (engelsk). Besøkt 8. februar 2017.