Anti-Defamation League
 | Uoversatt: Denne artikkelen er delvis på engelsk, og ikke fullstendig oversatt til norsk |
| Anti-Defamation League | |||||
|---|---|---|---|---|---|
_cropped.svg){kind=logo} | |||||
| Grunnlegger(e) | Sigmund Livingston | ||||
| Type | 501(c)(3)-organisasjon[1] | ||||
| Stiftet | september 1913 | ||||
| Land | USA | ||||
| Hovedkontor | New York City | ||||
| Styreleder | Jonathan Greenblatt (20. juli 2015; ingen) | ||||
| Omsetning | 68 375 817 USA-dollar (2016) | ||||
| Motto | Fighting Hate for Good | ||||
| Nettsted | https://www.adl.org/ (engelsk) | ||||
Anti-Defamation League (ADL) er en amerikansk, men internasjonal rettet frivillig organisasjon. I 2015 ble Jonathan Greenblatt øverste leder for ADL.[2] Han etterfulgte da Abraham Foxman, som hadde sittet som leder siden 1987.
Organisasjonen beskriver seg selv som USAs «fremste organisasjon for borgerrett/menneskelige ressurser» og at den vil «bekjempe antisemittisme og alle former for bigotteri, forsvare demokratiske idealer og beskytte borgerrettigheter for alle» mens den forsvarer «Israel overfor myndigheter, media og offentligheten» og «forsvarer sikkerheten til Israel og jøder verden over».[3]
ADL ble grunnlagt i oktober 1913 av B'nai B'rith, en jødisk interesse- og hjelpeorganisasjon i USA, og het opprinnelig Anti-Defamation League of B'nai B'rith. Organisasjonen ble etablert for «å stoppe, ved å appellere til fornuft og samvittighet og, om nødvendighet, ved å appellere til lovverket, ærekrenkelser av det jødiske folk. Dets endelig mål er å sikre rettferdighet og rettferdig behandling av alle borgere og få en slutt for alltid for urettferdig og uredelig diskriminering mot og latterliggjøring av enhver religiøs gruppe eller gruppe av borgere.» [4] Organisasjonen har også vært aktivt deltaker i den amerikanske borgerrettsbevegelsen. ADL har 29 kontorer i USA og 3 kontorer i andre land, og dets hovedkvarter er lokalisert i New York. I Norge står for eksempel Norsk Forening Mot Antisemittisme på mange felter nær ADL.[trenger referanse]
Historie[rediger | rediger kilde]
ADL ble grunnlagt i 1913 parallelt med justismordet mot Leo Frank, en jødisk fabrikkeier i staten Georgia som var blitt anklaget for mord (senere etterforskning viste at han var uskyldig) og deretter lynsjet av en rasistisk mobb mens han ventet på at saken skulle komme opp igjen for retten.[5]
ADL fastholder at en del former for antisionisme og kritikk av Israel er faktisk antisemittisme, og har sagt at «Kritikk av særskilte israelske aksjoner eller politikk i og av seg selv utgjør ikke antisemittisme. Selvfølgelig kan den suverene staten Israel bli lovlig kritisert på lik linje med enhver annen stat i verden. Imidlertid er det ubestridelig at det er de som kritiserer Israel eller av ‘sionisme’, gjør det for maskere antisemittisme.»
Kritikk og motstand mot ADL[rediger | rediger kilde]
Statsviteren Norman Finkelstein, forfatter av kontroversielle The Holocaust Industry, har anklaget ADL for å fremstille jødene som historiens fremste ofre. Ifølge Finkelstein bidrar en slik framstilling til å dempe betydningen av undertrykking og forfølgelse av andre folkegrupper, som romanifolket, armenerne i Tyrkia og palestinerne i dagens Israel. Han anklager dem, i likhet med flere kritikere, for å sette likhetstegn mellom kritikk av Israel og antisemittisme. Kritikere mener også at ADL overdriver omfanget av antisemittisme, både i seg selv og i forhold til hetsen mot andre grupper, for å fremheve særlige jødiske og/eller sionistiske mål.[6]
Organisasjoner som Council on American–Islamic Relations (CAIR; norsk: «Rådet for amerikansk-islamske relasjoner»)[7] og Nation of Islam[8] har i ulike sammenhenger gått ut mot ADL. I spaltene til Nation of Islams publikasjon The Final Call beskyldes ADL for å oppkonstruere antisemittisme slik at jødiske amerikanere skal slippe å forholde seg til undertrykkelse av svarte amerikanere.[9]
Lingvisten og aktivisten Noam Chomsky har karakterisert ADL for helt å ha tapt sitt fokus på borgerrettigheter for å bli helt og holdet en lobbyist for Israel, og at ADL bedømmer all venstreopposisjon av israelske interesser som antisemittisme.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.charitynavigator.org/ein/131818723; besøksdato: 4. februar 2022.
- ^ «Jonathan Greenblatt». Anti-Defamation League (engelsk). Besøkt 8. januar 2021.
- ^ «Our Values». Anti-Defamation League (engelsk). Besøkt 8. januar 2021.
- ^ "About ADL" Arkivert 13. april 2008 hos Wayback Machine.. ADL.
- ^ «Our History». Anti-Defamation League (engelsk). Besøkt 8. januar 2021.
- ^ «Congressmember Weiner Gets It Wrong On Palestinian Group He Tried To Bar From U.S.». Democracy Now! (engelsk). 30. august 2006. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ Ibrahim Hooper (12. august 2020). «CAIR Joins 100+ Rights Groups in Denouncing ADL’s Pattern of Suppressing Justice Movements, Calls on Allies to Stop Working with ADL» (engelsk). CAIR – Council on American-Islamic Relations. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ Demetric Muhammad, Guest Columnist (28. juli 2020). «Like Farrakhan, Dr. King attracted Jewish opposition». Final Call News (engelsk). Besøkt 8. januar 2021.
- ^ «Hold On, DeSean: Jews Owned & Sold Black Slaves in Philadelphia!». Final Call News (engelsk). 20. juli 2020. Besøkt 8. januar 2021.
- ^ Noam Chomsky (1989). «Necessary Illusions: Appendix V [20/33]». home.nvg.org. Besøkt 8. januar 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
