Black Lives Matter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Black Lives Matter
Black Lives Matter
Black Lives Matter protest against St. Paul police brutality (21587635011).jpg
Grunnlegger(e)Alicia Garza, Patrisse Khan-Cullors, Opal Tometi
Stiftet13. juli 2013
LandUSA
Nettstedhttps://blacklivesmatter.com/ (engelsk)

Black Lives Matter-demonstrasjon i Stockholm 3. juni 2020.
Aktivister som støtter BLM demonstrerer i St. Paul i Minnesota mot politivold.

Black Lives Matter (BLM) er en amerikansk bevegelse som organiserer protester mot politivold mot svarte mennesker. Det handler oftest om afroamerikanske personer som er blitt skutt av politiet. I senere år har bevegelsen utvidet sin aktivisme til også å innfatte andre typer av venstreideologisk aktivisme, så som protester mot Donald Trumps innvandringspolitikk.[1]

I tillegg er BLM forkjempere for at svarte amerikanere skal ha gratis skolegang, en generell basisinntekt og at svarte amerikanere skal kunne få sin studiegjeld ettergitt.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Gruppen ble etablert i 2013 i kjølvannet av drapet på Trayvon Martin, en mørkhudet 17-åring. Drapsmannen, en sivil mann ved navn George Zimmerman, ble løslatt av retten. Zimmerman ble ansett å ha handlet i nødverge etter at han ble angrepet av Martin.[3] En annen kjent sak var drapet på 18-årige Michael Brown i 2014 som ledet til voldsomme oppløp, tjuveri og vandalisme i Ferguson i Missouri. Brown var ubevæpnet da han ble skutt av politiet etter å ha ranet og mishandlet en butikkansatt.[4]

Black Lives Matter-demonstration vid Macy's Herald Square.

I august 2014 arrangerte Black Lives Matter en "Freedom Ride" i Ferguson, Missouri.[5] Skytingen av Ezell Ford som drepte han skjedde også i august.[6]

I desember 2014 samlet 2 000–3 000 personer seg ved Mall of America i Bloomington, Minnesota, i protester mot drapene på ubevæpnede afroamerikanske menn av politiet.[7]

Etter George Floyds død i USA i mai 2020 spredte det seg protester over hele verden mot rasisme og politivold. I Stockholm under koronaviruspandemien samlet tusentalls mennesker i en stor demonstrasjon som gikk fra Sergels torg gjennom byens gater. Imidlertid var demonstrasjonens tillatelse for maksimalt 50 personer.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lundblad, Text: Hanna Sistek,Text: Mattias (26. mars 2016). «Den svarta rörelsen växer». gp.se (svensk). Besøkt 25. februar 2018. 
  2. ^ «Reparations - The Movement for Black Lives». web.archive.org. 21. august 2018. Besøkt 23. august 2018. 
  3. ^ Research, CNN Editorial. «Trayvon Martin Shooting Fast Facts». CNN. Besøkt 25. juni 2016. 
  4. ^ «What Happened in Ferguson? (Published 2014)». The New York Times (engelsk). 13. august 2014. ISSN 0362-4331. Besøkt 25. juni 2016. 
  5. ^ «Get on the Bus: Inside the Black Life Matters ‘Freedom Ride’ to Ferguson - COLORLINES». web.archive.org. 23. februar 2015. Besøkt 26. september 2016. 
  6. ^ Facebook; Twitter; options, Show more sharing; Facebook; Twitter; LinkedIn; Email; URLCopied!, Copy Link; Print (20. oktober 2015). «How Black Lives Matter became a thorn in the side of L.A. leaders». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 26. juli 2016. 
  7. ^ «Black Lives Matter protesters question 'intertwined' relationship between Mall of America and Bloomington». Star Tribune. Besøkt 30. oktober 2015. 
  8. ^ Jenny Rydberg/Helena Wedin. «Black lives matter-manifestation samlade tusentals i Stockholm». SVT. Besøkt 6. juni 2020.