Black Lives Matter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Black Lives Matter
Black Lives Matter
Black Lives Matter protest against St. Paul police brutality (21587635011).jpg
Grunnlegger(e)Shaun King, DeRay Mckesson, Johnetta Elzie, Tef Poe, Erica Garner
Stiftet13. juli 2013
LandUSA
Nettstedhttps://blacklivesmatter.com/ (engelsk)

Black Lives Matter-demonstrasjon i Stockholm 3. juni 2020.
Aktivister som støtter BLM demonstrerer i St. Paul i Minnesota mot politivold.

Black Lives Matter (BLM) er en amerikansk bevegelse som organiserer protester mot politivold mot svarte mennesker. Det handler oftest om afroamerikanske personer som er blitt skutt av politiet. I senere år har bevegelsen utvidet sin aktivisme til også å innfatte andre typer av venstreideologisk aktivisme, så som protester mot Donald Trumps invandringspolitikk.[1]

Därtill förespråkar BLM även att svarte amerikanere skal ha gratis skolegang, en generell basisinntekt og at svarte amerikanere skal kunne få sin studiegjeld ettergitt.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Gruppen ble etablert i 2013 i kjølvannet av drapet på Trayvon Martin, en mørkhudet 17-åring. Drapsmannen, en sivil mann ved navn George Zimmerman, ble løslatt av retten. Zimmerman ble ansett å ha handlet i nødverge etter at han ble angrepet av Martin.[3] En annen kjent sak var drapet på 18-årige Michael Brown i 2014 som ledet til voldsomme oppløp, tjuveri og vandalisme i Ferguson i Missouri. Brown var ubevæpnet da han ble skutt av politiet etter å ha ranet og mishandlet ett butiksbiträde.[4]

Black Lives Matter-demonstration vid Macy's Herald Square.

I august 2014 anordnade Black Lives Matter en "Freedom Ride" i Ferguson, Missouri.[5] Dödsskjutningen av Ezell Ford inträffade också i augusti.[6]

I desember 2014 samlet 2 000–3 000 personer seg ved Mall of America i Bloomington, Minnesota, i protester mot dödandet av obeväpnade svarta män av polisen.[7]

Etter det uppmärksammade dödsfallet av George Floyd i USA i mai 2020 spredte det seg protester over hele verden mot rasisme og politivold. I Stockholm under koronaviruspandemien samlet tusentalls mennesker i en stor demonstrasjon som gikk fra Sergels torg gjennom byens gater. Imidlertid var demonstrasjonens tillatelse for maksimalt 50 personer.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Göteborgs-Posten (svensk) http://www.gp.se/nyheter/v%C3%A4rlden/den-svarta-r%C3%B6relsen-v%C3%A4xer-1.6716. Besøkt 25. februar 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  2. ^ The Movement for Black Lives (engelsk) https://web.archive.org/web/20180821033207/https://policy.m4bl.org/reparations/. Arkivert fra originalen 21. august 2018. Besøkt 23. august 2018.  |seksjon= ignorert (hjelp)
  3. ^ «Trayvon Martin Shooting Fast Facts». CNN. Besøkt 25 juni 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  4. ^ «What Happened in Ferguson?». New York Times. Besøkt 25 juni 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  5. ^ Solomon, Akiba (September 5, 2014). «Get on the Bus: Inside the Black Lives Matter 'Freedom Ride' to Ferguson». Colorlines. Arkivert fra originalen 23. februar 2015. Besøkt 26. september 2016.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  6. ^ «How Black Lives Matter became a thorn in the side of L.A. leaders». Los Angeles Times. Besøkt July 26, 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  7. ^ «Black Lives Matter protesters question 'intertwined' relationship between Mall of America and Bloomington». Star Tribune. Besøkt 30. oktober 2015. 
  8. ^ Jenny Rydberg/Helena Wedin. «Black lives matter-manifestation samlade tusentals i Stockholm». SVT. Besøkt 6. juni 2020.