Liz Cheney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Liz Cheney
FødtElizabeth Lynne Cheney
28. juli 1966[1][2]Rediger på Wikidata (57 år)
Madison
BeskjeftigelseJurist, politiker, executive, kommentator, political staffer, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av USAs representanthus (115. kongress i USA, Wyoming's at-large congressional district, 2017–2019)
  • medlem av USAs representanthus (116th United States Congress, Wyoming's at-large congressional district, 2019–2021)
  • medlem av USAs representanthus (Den 117. amerikanske kongress, Wyoming's at-large congressional district, 2021–2023)
  • Chair of the House Republican Conference (2019–2021) Rediger på Wikidata
Akademisk gradJuris Doctor
Utdannet vedColorado College (–1988) (akademisk grad: bachelorgrad)[3]
University of Chicago Law School (–1996) (akademisk grad: Juris Doctor)[3]
McLean High School (–1984)[3]
EktefellePhilip Perry (1993–)[4]
FarDick Cheney
MorLynne Cheney
SøskenMary Cheney
PartiDet republikanske parti[5]
Wyoming Republican Party
NasjonalitetUSA[5]
Medlem avCongressional Western Caucus
UtmerkelserTime 100 (2021)[6]
Profile in Courage Award (2022)[7]

Elizabeth Lynne «Liz» Cheney (1966–) er en amerikansk advokat og politiker som representerte delstaten Wyoming i USAs representanthus fra 2017 til 2023. Hun er medlem av Det republikanske parti, og var fra 2019 til 2021 med i ledelsen for de republikanske representantene.[8]

Familie og utdanning[rediger | rediger kilde]

Liz Cheney er datter av visepresident Dick Cheney og Lynne Cheney. Cheney tok en bachelorgrad ved Colorado College i 1984, og tok senere en doktorgrad i rettsvitenskap i1996 ved Chicago Law School. Hun er gift og har fem barn. [9]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Liz Cheney var statsansatt fra 1989 til hun gikk tilbake til studier i 1993. Etter 1996 jobbet hun som advokat, og i 2002 ble hun ansatt i «Bureau of Near Eastern Affairs», en del av utenriksdepartementet som arbeider med utenrikssaker relatert til Midtøsten. I 2004 arbeidet hun i sin fars valgkampapparat, før hun gikk tilbake til å arbeide med utenrikssaker.

I 2013 stilte Cheney til valg som senator for Wyoming, men det republikanske partiet valgte å støtte sittende Mike Enzi.

I 2015 pensjoerte Cynthia Lummins seg, og Cheney stilte til valg til representantenes hus i 2016, og vant. Hun ble gjenvalgt både i 2018, da hun vant 21 av 23 valgkretser, og i 2020 med 69% av stemmene.

Standpunkter[rediger | rediger kilde]

Cheney har markert seg som en ideologisk konservativ politiker, med fokus på nasjonal sikkerhet, støtte til det militære, og en positiv holdning til private foretak.[10][11] Cheney har markert seg som tilhenger av Israels rett til å «ta selvstendige valg uavhengig av ytre press», som ble forstått som at Israel kan sette sine egne grenser.[12][13]

Cheney var en av de som stemte for å stille Donald Trump for riksrett etter stormingen av den amerikanske kongressen i 2021. [11] I mai 2021 mistet Cheney sin lederposisjon i det republikanske partiet, da som et resultat av å ha kritisert Trump for å ikke godta valgresultatet fra 2020.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ GeneaStar, oppført som Liz Cheney, GeneaStar person-ID cheneyeliza[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Liz Cheney, SNAC Ark-ID w64m98cx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Washington Post, «Liz Cheney to end Wyoming Senate bid, citing family health issues», utgitt 6. januar 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org, besøkt 31. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.jfklibrary.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «A Guide To Who's Who In House Leadership For The 116th Congress». NPR.org (engelsk). Besøkt 11. februar 2021. 
  9. ^ «Who is Liz Cheney - the Republican ousted for condemning President Trump's behaviour?». www.nationalworld.com (engelsk). Besøkt 14. mai 2021. 
  10. ^ Heilbrunn, Jacob (8. juli 2013). «Liz Cheney, Neocon Senator and President?». The National Interest (engelsk). Besøkt 14. mai 2021. 
  11. ^ a b CNN, Analysis by Stephen Collinson. «A wild day that defined the Republican Party». CNN. Besøkt 14. mai 2021. 
  12. ^ Kampeas, Ron. «Republicans sign letter backing Israel’s right to set its own borders». www.timesofisrael.com (engelsk). Besøkt 14. mai 2021. 
  13. ^ «House Republicans Send Letter of Support to Israel». us13.campaign-archive.com. Besøkt 14. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]