Lyn

Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20)

«Lyn» har flere betydninger.

Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav, eller mellom sky og sky. Et lyn er en stor lysbue som ledes av jordens atmosfæriske luft. Lynet består av en kort serie elektriske strømpulser. Lynstrømmen løper gjennom luften ved at det dannes en elektrisk ledende kanal som strømmen kan løpe gjennom. Drivkraften er en elektrisk spenningsforskjell som oppstår ved at luftens molekyler omdannes til ioner. Mens lynstrømmen løper gjennom kanalen omdannes molekylene til plasma, og det er typisk 30 000 °C i lynkanalen.

Et typisk lyn varer i ca. 1/4 sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunders tidsintervall. Det typiske lynet overfører kortvarig en strøm på ca. 10 000 ampere og en elektrisk ladning på i alt ca. 25 coulomb.

Typisk fronttid for en virkelig lynstrøm er 0.7-8 ms.

For at lynet skal starte skal det være et spenningsfelt på ca. 200-1000 volt per millimeter.

Lynkanalens form

Lynnedslag.

Lynets kanal er ikke en rett loddrett linje som man umiddelbart ville forvente, men derimot har den mange sidekanaler og knekker – faktisk er den beste modell for lynets form en fraktal. Lyn er elektrisitet, men før det ble kjent ble lynet kalt " guds vrede".

Avstandsmåling

En kan måle en omtrentlig avstand fra lynet nokså enkelt. Lysglimtet vil vi se så godt som øyeblikkelig (lysets hastighet er ca. 300 000 000 m/s), men lydens hastighet er langt lavere – ca. 330-340 m/s (hastigheten avhenger av lufttrykk og temperatur). For hvert sekund reiser altså lyden en tredels kilometer, så om man har talt til 9 sekunder før den første knitringen høres, så vil lyden ha reist 3 kilometer vekk fra lynkanalen.

Sammenligning mellom lysstoffrør, neonrør og lyn

Et lysstoffrør og neonrør virker også ved at det løper en strøm gjennom henholdsvis kvikksølv-plasma og neon-plasma. Så lenge vi gir rørene strøm og spenning, så lyser de.

For å starte lysstoffrør og neonrør blir man også nødt til at lage et lite lyn gjennom den isolerende gassen. Lynet gjør at gassen får løsrevet elektroner og dermed blir til plasma. Lysstoffrørlynet lages i eldre lysstoffrørarmaturer av kombinasjonen av glimttenneren og (ballast-)spolen.

Hyppighet

Hyppigheten av lynnedslag er generelt størst over, eller nær, landområder i tropiske- og subtropiske strøk. Norge ligger i en del av verden med forholdsvis få lynnedslag. Hyppigheten er størst i sør, hvor det årlig er i gjennomsnitt ca. 0,5 nedslag pr. km²., med store distriktsvise forskjeller. I 2003 ble det registrert 176 365 nedslag til bakken i hele landet, som er det høyeste antallet som til nå er registrert. På verdensbasis bryter det ut rundt 100 lyn i sekundet. Den 4.8.2014, året med en særs varm sommer, ble rekorden slått og det ble telt 178.663 lyn i løpet av 24 timer, 2298 flere enn den tidligere rekorden.

Antall lynnedslag per km²/år. Kilde: NASA, NSSTC Lightning Team.

Anbefalt oppførsel i tordenvær

Hvert år blir rundt 35 personer truffet av lyn i Norge. Langt over 90 % overlever. Dette er noen anbefalinger for å unngå å bli truffet og for å øke sjansen for overlevelse hvis man likevel blir truffet:

• Ved tordenvær, gå inn i en bygning (moderne hus er godt jordet) eller en bil (som fungerer som et faradaybur).
• Hold avstand til elektriske apparater, radiatorer og vannkraner. Koble gjerne ut sikringer.
• Ikke stå utendørs nært høye strukturer som et alenestående tre, en telefonstolpe eller en flaggstang. Trygg avstand er det dobbelte av høyden til strukturen.
• Unngå bakketopper og andre høyder. Unngå å være det høyeste punktet på en stor åpen flate.
• Unngå metallgjerder, andre metallgjenstander og gjenstander av andre materialer som kan lede strøm. Legg bort paraply, golfkølle, fiskestang eller lignende.
• Hvis du bader, kom deg opp og bort fra vannet.
• Hvis håret reiser seg på hodet ditt, kan det være rett før du blir truffet av lyn. Gå ned på huk (eller stå på knærne), gjerne med samlede føtter, og bøy hodet ned. Ikke legg deg ned; da får du unødig god jording.

Lynnedslag kan være dødelige, men en person som er rammet av lynnedslag kan ofte bli gjenopplivet gjennom rask førstehjelp, som munn-til-munn-metoden, hjertemassasje eller bruk av elektrisk hjertestarter. Hvis flere er truffet av lyn, prøv først å redde de som ser ut til å være døde; de som viser livstegn vil sannsynligvis overleve på egen hånd.

Se også

• Kulelyn
• Meteorologi
• Kornmo

Eksterne lenker

• SINTEFs lynsider
• DMI: Lyn og torden)
• dr.dk: Viden Om - Lyn
• Roholt: vejrleksikon
• DMI: Lyn og torden
  • DMI: Røde feer over Europa Sitat: "...dokumentere at røde feer også findes over Europa..."
  • Klimanyt 3/99: Forskere vil undersøge, hvordan lyn over skyerne påvirker klimaet (PDF)
• 31 January, 2003, BBC News: Lightning's X-ray zap Sitat: "...Lightning does emit X-rays, scientists have confirmed..."
• Lightning Safety Page – National Weather Service Pueblo Colorado Sitat: "...This is know as a "side flash". Many people who are "struck" by lightning are not hit directly by the main lightning channel, but are affected by the side flash..."
• Lightning Facts Arkivert 14. juni 2019 hos Wayback Machine.
• Laser Beam Triggers Lightning Strike During Japanese Experiment
• Colorado Lightning Resource Center
• Webarchive: April 25,1997 Sandia-led research may zap old beliefs about lightning protection at critical facilities; Triggered lightning tests leading to safer storage bunkers
• 2003-11-06, ScienceDaily: Thunderstorm Research Shocks Conventional Theories; Florida Tech Physicist Throws Open Debate On Lightning's Cause "...scientists have searched inside thunderstorms for many years, looking for these large electric fields, only to come up empty handed..."Although everyone is familiar with lightning, we still don't know much about how it really works," said Dwyer...."
• March 2, 1999, University of Houston: UH Physicists Pursue Lighting-Like Mysteries Qoute: "...Red sprites and blue jets are brief but powerful lightning-like flashes that appear at altitudes of 40-100 km (25-60 miles) above thunderstorms..."
  • Ground and Balloon-Borne Observations of Sprites and Jets
• Austrian Lightning Detection and Information System Arkivert 6. mai 2019 hos Wayback Machine.
• Europeen Cooperation of Lightning Detection
• Hva er lyn og torden? - artikkel fra forskning.no 14.8.02