Sportsklubben Branns historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sportsklubben Branns historie starter 26. september 1908, da Christen K. Gran samlet en gjeng på Johnsens Café i Bergen. Sammen med Birger Gjestland, , Inggard Ellertsen, Hans K. Gran, Lars Gran, Chr. Borch, Erling Lothe, Herman Mathiesen, Sverre Sturlung og Hans Larsen var de alle enige i at et Bergen trengte et nytt idrettslag. Sistnevnte ble valgt som Branns første formann.

Navnet på den nye klubben ble Ski- og Fotboldklubben Brann, noe Birger Gjestland foreslo. Man er ikke sikker på hvilken betydning navnet skulle uttrykke, og de forskjellige meningene om opphavet til navnet er flere. Johnsens Café lå blant annet rett i nærheten av den gamle brannstasjonen i Bergen. Det er også mulig at navnet skulle være kort og kraftfullt, noe et enstavelsesord er.

1908 - 1920[rediger | rediger kilde]

Første kamp og seier[rediger | rediger kilde]

Ski- og Fotboldklubben Brann spilte sin første offisielle kamp den 1. januar 1909. Kampen endte 1-1 på Møhlenpris mot Bergens Fotballklubb.

Det ble spilt flere kamper mot Bergens Fotballklubb den vinteren og våren. Fotballaget til Katedralsskolen hadde også et godt lag, som blant annet slo Brann 4-0 den 16. mai.

I august samme år, møtte Brann, Stavanger Idrettsforening som ble slått 3-2 i Stavanger, og Branns første seier var et faktum. I sitt første år som fotballklubb, ble det spilt tolv kamper, der tre endte med seier, tre endte uavgjort, og seks endte med tap.

Året etter, i 1910, ble det spilt ni kamper. Fem endte med seier, en endte uavjort og tre endte med tap. Brann spilte ingen kamper mellom 29. mai og 11. september dette året, grunnet Bergensutstillingen.

Bergen fotballkrets[rediger | rediger kilde]

I 1911 ble Bergen fotballkrets stiftet. Kretsens første formann ble Christen K. Gran, som også var med å stifte Sportsklubben Brann. 1911 ble også første gang Brann konkurrerte i serie, da også kretsmesterskapet hadde sin første sesong. Brann ble nummer to i kretsserien i sin første sesong, bak veletablerte Bergens Fotballklubb.

Året etter, i 1912 kom første seieren i kretsserien, og Brann ble dermed kretsmester for første gang. Dette var også første året der de spilte mot et lag utenfor vestlandet, og Frigg, som senere ble cupmester allerede to år etter vant hele 8-1 i Bergen. Etter at Brann hadde de første årene kun hatt fotball og ski som idretter, ble det samme år besluttet at de skulle begynne å tilby både friidrett og roing.

I løpet av de ti første årene hadde klubben allerede fått et navn i Fotball-Norge. Både i 1917 og 1918 nådde klubben cupfinalen, med begge endte imidlertid med tap.

Sportsklubben Brann sikret seg i 1917 et 30 mål stort areal, og den 25. mai 1919 sto Brann Stadion klart på Nymark. Den nye stadion ble innviet med kamp mot landslaget, og endte med 2-6 tap for Brann.

1920 - 1930[rediger | rediger kilde]

Branns første nasjonale mesterskap kom i 1923 og et nytt fulgte to år senere. Brann vant 2-1 over Lyn i den første finaletriumfen, mens Sarpsborg ble slått 3-0 i finalen i 1925.

Til tross for at Brann fortsatte å dominere den lokale fotballen, ble det etter hvert vanskeligere å hevde seg nasjonalt etter at mange av lagets støttespillere la opp. Laget kom ikke lengre enn til kvartfinale de neste årene, og etter 1931 måtte Brann vente til etter krigen før klubben igjen kom så langt.

Storhetstid[rediger | rediger kilde]

Sportsklubbens virkelige storhetstid kom på 1960-tallet med to seriemesterskap og to av klubbens og landets største profiler: Roald «Kniksen» Jensen og Rolf Birger «Pesen» Pedersen.

Seriegullet ble innkassert både i 1962 og 1963. I 1964 forlot nøkkelspillere som blant andre «Kniksen» klubben, og det endte med nedrykk. Klubben var ikke oppe igjen i den øverste divisjon før i 1968. I 1963-sesongen samlet Brann et gjennomsnittlig tilskuertall på hele 15 486, en rekord som sto fram til Rosenborg passerte den i 2003.

Brann vant Norgesmesterskapet i 1972 og i 1976 – et halvt århundre siden sist klubben vant mesterskapet. I Cupvinnercupen i 1973 nådde Brann den andre runde, etter å ha slått Gzira fra Malta 9-0 sammenlagt i den første runden.

I andre runde ble det Nordirske laget Glentoran for sterkt, og vant sammenlagt 4-2. I 1977 endte Branns ferd i Europa igjen i den andre runden. I første runde vant Brann 5-0 sammenlagt over islandske IA Akranes, men den nederlandske klubben FC Twente vant 4-1 sammenlagt runden etter.

Heislaget[rediger | rediger kilde]

1980-tallet var preget av mye med og motgang for Brann. Det ble nedrykk i 1979, men de var oppe igjen neste år. Men de rykket opp og ned sammenhengende fra 1980-86. Brann ble kjent som «heislaget». Brann har imidlertid nå vært i den øverste divisjonen siden 1987. Men det var ikke bare ille på 1980-tallet. Brann vant cupen i 1982 mot Molde; seiersmålet ble scoret av legenden Neil McLeod. Brann nådde cupfinalen to ganger til på 80-tallet, i 1987 og 1988. Begge endte med tap.

Prestasjoner og europeisk suksess[rediger | rediger kilde]

90-tallet ble preget av skandaler på styrerommet, varierende resultater på banen og høyt pengeforbruk. Fem trenere hadde i løpet av 90-tallet ansvaret for klubben, og hele styret ble avløst. Klubben oppnådde likevel gode resultater i serien, med 4.-plass i 96, 3.-plass i 1999 og 2.-plass i 1997.

I Europacup-sammenheng spilte Brann i 1996/1997-sesongen av UEFAs cupvinnercup til tross for å ha tapt finalen mot Rosenborg. (RBK spilte i den mer prestisjefulle Mesterligaen i stedet). I turneringen kom Brann til kvartfinalen etter å ha slått ut det nederlandske storlaget PSV Eindhoven etter 2-1 i Bergen og 2-2 i Eindhoven, men ble til slutt slått ut av Liverpool etter 1-1 hjemme og 0-3 borte.

Opptur og nedtur[rediger | rediger kilde]

Brann kom med i kvalifiseringsrundene til Mesterligaen for første gang i historien, etter å ha endt på andreplass i Tippeligaen 2000. Brann trakk det bulgarske laget Levski Sofia i 2. kvalifiseringsrunde, men etter hederlige 0-0 på bortebane røk Brann ut før eventyret begynte med 1-1 på hjemmebane i returkampen. Avansement var Branns eneste reelle mulighet til å betjene den stadig økende gjelden, og i tiden som fulgte ble resultatene svakere i takt med at nøkkelspillere ble solgt. Sommeren 2002 sto Brann ribbet for profiler etter at Harri Ylönen, Svante Samuelsson, Azar Karadas, Raymond Kvisvik og Thorstein Helstad hadde forlatt klubben. Få trodde på medalje dette året, men svært få hadde nok sett for seg kvalifisering mot Sandefjord om retten til å spille i Tippeligaen 2003. Men Brann beholdt plassen etter 0-0 borte og 2-1 hjemme. Like etter trakk trener Teitur Thordarson seg, og hans erstatter ble den gamle Brann-spilleren og daværende assistenttrener Mons Ivar Mjelde.

Brann etablerer seg i toppen[rediger | rediger kilde]

Brann feirer sølvet i 2006 etter seier over Ham-Kam

Trenerskiftet førte til en ny giv i hele klubben, og i tiden som fulgte finansierte Bergens-bedrifter og rike velgjørere nye spillere til klubben, samtidig som Brann fikk slettet sin store gjeld hos Handelsbanken ved å selge 51% av Brann Stadion AS til Stor-Bergen Boligbyggelag. Mjelde ledet «nye» Brann til bronse og cupmesterskap i 2004 da Brann slo Lyn 4-1 i finalen. Det var Branns første tittel på 22 år. Bengt Sæternes ble finalens store helt med tre mål.

Etter en middelmådig sesong i 2005 (sjetteplass), var Brann tilbake i toppen i 2006. Klubben var serieleder fra 9. til 21.serierunde, men kunne ikke matche Rosenborgs sluttspurt med ti seire og to uavgjorte på de siste tolv kampene. Det ble dermed sølvmedaljer til Brann, for fjerde gang i klubbens historie. Sesongen ble skjemmet av et meget pinlig tap for det svenske amatørlaget Åtvidabergs FF i UEFA-cupens 2. kvalifiserende runde. Dobbeltoppgjøret endte 4-4 og svenskene avanserte på bortemål.

2007 - Seriegull[rediger | rediger kilde]

Gullmarsjen til Stadion 28.10.2007

I 2007 startet Brann sterkt, og lå på 2.-plass da første halvdel av serien var ferdigspilt. 22. oktober 2007, da den tredje siste serierunden var ferdigspilt, var det klart at Brann hadde vunnet seriegull for første gang siden 1963. Mjelde klarte altså å lede Brann til serie-bronse, serie-sølv, serie-gull og cup-gull på fire år.

2008[rediger | rediger kilde]

Etter å ha kvalifisert seg til gruppespillet i UEFA-cupen på bekostning av belgiske Club Brugge klarte Brann å ta seg videre derfra. Europa-eventyret endte mot engelske Everton F.C. der Brann etter å ha tapt 8-1 over to kamper måtte se seg utslått. Seriegullet i 2007 sikret Brann retten til å spille kvalifisering til Mesterligaen i 2008.

I oktober 2008 ble klubben og Mons Ivar Mjelde enige om å avslutte samarbeidet ved årets slutt. Mjelde er den treneren som har sittet lengst i Brann siden andre verdenskrig, totalt seks sesonger.

2009[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sportsklubben Brann i 2009

Den 21. november meldte klubben at de hadde blitt enige med Steinar Nilsen om at han overtar ansvaret fra og med 1. januar 2009[1][2] Han ble imidlertid enig med klubben om å avslutte samarbeidet den 22. mai 2010.

Klubbens draktprodusent er fra 2012 Hummel.

2014 – nedrykk[rediger | rediger kilde]

Svensken Rikard Norling tok over trenerrollen i desember 2013, noe som førte til optimisme rundt klubbens fremtidige prestasjoner. Brann endte tredje sist og måtte spille kvalifisering til Tippeligaen 2015. Dette endte derimot med nedrykk den 26. november 2014, etter å ha spilt play-off mot Mjøndalen.[3]

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Flest kamper og mål[rediger | rediger kilde]

Tilskuertall[rediger | rediger kilde]

Største seire og tap[rediger | rediger kilde]

Poeng og mål[rediger | rediger kilde]

Sekvenser[rediger | rediger kilde]

Hovedtrenere siden 1946[rediger | rediger kilde]

     

Formenn[rediger | rediger kilde]

Æresmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Hedersmerker[rediger | rediger kilde]

Årets Brannspiller[rediger | rediger kilde]

Håkon Opdal

Meritter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Steinar Nilsen blir Brann-trener». brann.no. 21. november 2008. Besøkt 21. november 2008. [død lenke]
  2. ^ Strand, Sigbjørn (21. november 2008). «Steinar Nilsen er ny trener i Brann». Dagbladet.no. Besøkt 21. november 2008. 
  3. ^ Anders Rove Berntesen (26. november 2014). «Brann rykker ned til 1. divisjon». NRK. 
  4. ^ Brann.no:Piotr ble årets Brann-spiller Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Historiedatabase på brann.no