Triatlon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Triatlon er en multisport som består av svømming, sykling og løping. Distansene for hver disiplin varierer, men de avvikles alltid i denne rekkefølgen. Konkurransen foregår på tid og med fellestart. Konkurransen foregår kontinuerlig fra starten av svømming til man er ferdig med løpingen, og tiden man bruker i skiftesonene mellom overgang fra svømming til sykling og sykling til løping teller med i totaltiden. Idretten drives med et eget internasjonalt forbund, ITU, og i Norge med Norges Triathlon Forbund som eget særforbund under Norges Idrettsforbund. Triatlon kom på det olympiske programmet i Sydney i 2000.

Historie[rediger | rediger kilde]

Normalt regner man at sporten har sitt opphav på Hawaii i 1978, da en liten gruppe marinesoldater kranglet om hvem av de som var den best trente idrettsmannen. Commander John Collins foreslo at den beste måte å avgjøre det på var å kombinere svømmekonkurransen Waikiki Rough (3,8 km), deretter sykkelløpet Around Oahu (180 km) og til sist Honolulu maraton på 42,2 km.[1]

Fortsatt holdes Ironman-verdensmesterskapet hvert år på Hawaii, men nå er det svært vanskelig bare å bli blant de 1700 kvalifiserte til dette stevnet. Det er mange forskjellige distanser, 1500 m svømming, 40 km sykling og 10 km løp var første gang på OL-programmet i Sydney. Det avholdes også konkurranser over kortere distanser.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Det Internasjonale Triathlonforbundet (ITU) sorterer under den internasjonale idrettsbevegelsen. Norges Triathlonforbund er medlemsforbund i ITU. Olympisk leker i triathlon sorterer under ITU. Det finnes også en World Cup serie og VM som arrangeres i ITU regi. Her brukes normalt Sprint, Normal og Langdistanser.

Ironman er et registrert varemerke hos det amerikanske kommersielle privateide selskapet World Triathlon Corporation (WTC). De lisensierer ut Ironman navnet til stevner på Ironman og halv Ironman distanse. Fra sesongen 2011 vil WTC også arrangere stevner over Normaldistanse. WTC arrangerer verdensmesterskap på Ironman og halv Ironman distanse. Man kvalifiserer seg til Ironman VM gjennom kvalifiseringsplasser på de resterende stevnene i Ironman serien.

Challenge er en konkurrerende kommersiell arrangør av stevner over Ironman distanse gjennom Challenge-serien. Verdens raskeste tid på Ironman distansen for både kvinner og menn er satt på Challenge Roth, men det er omdiskutert hvorvidt Challenge Roth holder korrekt distanse.

Regler[rediger | rediger kilde]

Konkurransene kan utføres med start i vann eller på strand. Under svømmingen er det lov å ligge i bakevjen av foranliggende svømmer, og hos dyktige triatleter ser man ofte taktisk svømming. Om temperaturen tilsier det kan deltakerne bli pålagt å svømme i våtdrakt (i kaldt vann), fritt velge om de vil bruke våtdrakt (i normalt vann) eller forbys å bruke våtdrakt (i varmt vann). Temperaturgrensene for når våtdrakt er påbudt eller forbudt varierer med distanse og hvilken klasse man konkurrerer i. Det er normalt ikke lov å bruke våtsokker. Hansker er ikke tillatt å bruke.

Etter svømmingen kommer man inn i skiftesone 1, eller transition 1 (ofte kallt bare T1). Alle har sin tildelte plass i skiftesonene. I skiftesone 1 skal man skifte fra svømming til sykkel. Hjelm er påbudt, og man har ikke lov å begynne å sykle før man er ute av skiftesonen. Skiftesonen skal lages slik at alle utøverne har like lang vei gjennom skiftesonen for å ikke gi noen en fordel. Man skal heller ikke forhindre andre deltakere i skiftesonen, og man kan for eksempel bli straffet om man ikke setter fra seg sitt utstyr på anvist plass, slik at henslengt utstyr kan hindre andre deltakere.

På syklingen er det i noen konkurranser ikke lov å ligge i dragsuget av andre syklister. Da må man ligge 10m (I noen konkurranser 7m) bak foranliggende syklist til envher tid. En forbikjøring skal skje i løpet av 30 sekunder, og da er det den forbikjørte syklist som har ansvar for at det holdes lovlig avstand til rytter foran. Man kan tildeles tidstraff eller en "stop and go" for uregellmessig sykling. En "Stop and go" straff medfører normalt at man må stoppe, gå av sykkelen og løfte denne over hodet eller opp fra bakken, før man kan fortsette. Noen konkurranser tillater at man sykler i dragsuget av andre ryttere. Å ligge i dragsuget omtales ofte som å drafte etter det engelske ordet drafting. Dette er blant annet lov i Olympiske leker. Det fører ofte til at syklingen blir et taktisk spill, der ingen ønsker å ødsle med kreftene for å kjøre fra et felt som kan samarbeide om å kjøre fortere. I konkurranser der det er lov å drafte blir det derfor viktig å nå ut av skiftesone 1 sammen med lederfeltet. Sterke svømmere som har fått en luke på svømmingen blir ofte kjørt inn på syklingen.

Etter syklingen står skiftesone 2, eller T2, for tur. Man må gå av sykkelen før man kommer inn i skiftesonen, og hjelmen må være på til man har satt fra seg sykkelen på sin plass i skiftesonen. Dersom man har pådratt seg tidstraff for uregelmessig sykling er det ofte en tidstraff boks ved inngangen til skiftesone 2 der pålagt tidsstraff skal sones.

På løpingen som gjenstår etter skiftesone 2 er det fritt frem å løpe i følge med andre i klynger og felt.

Normalt har man ikke lov å motta hjelp fra andre deltakere eller tilskuere underveis. Om man pungterer e.l. på sykkelen må man selv ordne problemet før man fortsetter. Noen konkurranser som Norseman gjør unntak fra denne regelen.

Uten spesielle unntak er det ikke lov å bruke mobiltelefon eller annet komunikasjonsutstyr underveis.

I ført drakt skal dekke torso under løping og sykling.

Utstyr og teknikk[rediger | rediger kilde]

Utstyret man trenger til triatlon er selvsagt ustyr for svømming, sykling og løping. Mosjonsutøvere vil ofte ikke investere i spesialustyr, og det går godt an å bruke helt vanlig svømmetøy, en hverdagssykkel og en short, bomulls T-skjorte og joggesko.

For de som ønsker å det finnes det en rekke optimaliseringer og spesialutstyr likevel.

For svømmingen er det vanlig å bruke våtdrakt av neopren. Denne gir mindre varmetap til vann, og i kaldt vann vil det ofte være nødvendig å ha en slik våtdrakt. Våtdraktene finnes i hel modell og en overall modell (Også kalt Long John; altså en modell uten armer og skuldre). Våtdrakten vil i tillegg til isolering mot kaldt vann også gi en oppdriftsfordel. Noen som deltar på triatlon som et engangsstunt velger å bruke en rimeligere vannsportsvåtdrakt, ment for surfing, vannski o.l. aktiviteter, istedet for å kjøpe en modell spesifikt for triatlon og svømming. Det som skiller disse er at en vannsportsmodell ikke er like tettsittende som en triatlonmodell. Dette gjør at vannsports våtdrakten har større motstand i vannet. Den er heller ikke nødvendigvis konstruert med tanke på bevegelsene i svømming. Spesielt på crawl trenger man godt og lett bevegelighet i skulderpartiet. Triatlonmodeller er derfor ofte laget med tynnere stoff i armhulen, knehasen og andre steder der man trenger god og uhindret bevegelse. Triatlonvåtdraktmodellene finnes i forskjellige kvaliteter og de dyrere draktene har ofte større bruk av variert stofftykkelse i drakten for nettopp å bedre bevegeligheten. Toppmodellene har ofte også en neopren av en mykere og lettere kvalitet, og de kan ha en overflatecoating som skal være med å redusere motstanden i vannet. De vil derfor gjerne også være lettere utsatt for rifter og slitasje enn rimeligere nybegynnermodeller. Nybegynnermodellene er ofte også laget for mindre øvede svømmere og kan derfor være laget for å gi mer hjelp til å få riktig flytestilling i vannet under crawlsvømming, samt å være lettere å svømme bryst med enn det toppmodellene ofte er.

Et moment i triatlonsvømming som er forskjellig fra svømming innendørs er at man ofte trenger å navigere seg frem. Istedet for et kort strekk i basseng med siktelinje i bunn på hver bane, skal man svømme lengre distanser ofte uten å kunne se bunn. Mange velger derfor en litt annen type svømmebrille som gir større og bredere synsfelt enn en vanlig svømmebrille. Mange ønsker også en brille som sitter bedre på ansiktet enn en bassengtypisk svømmebrille, fordi man ofte kommer i kontakt med andre svømmere underveis, og ikke vil ha en brille som løsner om en annen svømmers fot eller arm kommer i veien. Utvalg av modeller er stor, fra de som ligner dykkermaske til små konkurransebriller for bassengsvømming. Valg av brille vil ofte avhenge av ansiktsform og hvilke brille som sitter godt, samt hvor stort synsfelt man trenger for å føle seg komfortabel og kunne navigere som ønsket.

Svømmehettene er normalt helt standard svømmehetter av silikon eller latex. For kaldere vann finnes det svømmehetter i neopren med hakestropp som isolerer bedre. Neoprensokker og -hansker finnes også for bruk i kaldt vann, men disse er normalt ikke lov å bruke i konkurranser.

Syklene som brukes i triatlon er ofte laget noe anderledes. Dersom det ikke er lov å drafte på andre syklister på sykkeldelen, er ofte syklene laget med tanke på å redusere luftmotstanden. Hensyn til lav vekt er da ikke så fremtredende som for racersykler, spesielt ikke om sykkelløypen ikke er veldig kupert. En triathlonsykkel er stort sett lik en temposykkel for konkurransesykling og de fleste fabrikanter bruker samme modeller til både triatlon- og temposyklingsmarkeder. Triatlon har vært en pådriver i utviklingen av aerodynamisk sykkel og utstyr, og temposyklingen innunder ordinær sykkelsport har arvet mye av utviklingen fra triatlonsykler. Men det er noen mindre forskjeller i regelverk som gjør at noen få sykkelmodeller kan være tillatt brukt i triatlon men ikke i temposyklingsetapper og ritt. Hovedforskjellene i dette regelverket er at tuppen av setet på en temposykkel skal være minimum 5cm bak loddlinjen gjennom senter av krankakslingen, mens en triatlonsykkel skal ha setetuppen bak selve loddlinjen. Det tillates med andre ord en sitteposisjon lenger frem på sykkelen i triatlon enn på temposykling. Bakgrunnen for ønske om å sitte langt foran er at man ved å flytte hoften fremover kan man senke overkroppen mer ned og sykle med mindre tverrsnittsareal mot fartsvinden uten at man får større ledddutslag i hofteleddsbøyermusklene. Et for stort utslag i hofteleddsbøyermusklene vil gi mindre kraft i tråkket, slik at gevinsten i redusert luftmotstand går tapt i mindre effektfullt tråkk. En annen forskjell på tempo og triatlonsykkel er at internasjonale sykkelforbundet UCI som bestemmer reglene for temposykling ikke tillater at lengde:bredde forhold på rørene som utgjør ramme, setepinne og styre ikke skal overgå 3:1, mens det Internasjonale Triathlonforbundet ITU ikke har denne begrensningen. Man kan derfor se triatlonspesifikke sykler med mer fri utforming av rammerørene. ITU krever heller ikke at rammegeometrien utgjøres av det tradisjonelle "dobbelt triangel"-oppsettet som normale sykler har, og en del triatlonspesifikke sykler kan derfor ha mer fri utforming av rammen, for eksempel uten seterør slik at hele rammen blir et trapes, eller som fabriantens TREK sin nå utgåtte Y-foil ramme. På triatlonkonkurranser der det er lov å sykle i felt og drafte på hverandre, brukes normalt vanlige racersykler med noen mindre tempobøyler på styret i tillegg.

Konkurransedrakten som brukes på sykling og løping i triatlon, og ofte også under våtdrakten eller som svømmedrakt på svømmingen, lages som en kombinasjon av svømme-, sykkel- og løpetøy. Stoffet er som oftest av en hurtigtørkende kvalitet med lite motstand i vannet under svømming. Bare skuldre er vanlig. Korte ben er vanlig på herremodellene, og høy skjæring som på badedrakter for damer er vanlig. Putene som er vanlig i sykkelshorts finnes ofte ikke eller er av en minimal utforming i forhold til sykkeldrakter. Noen triatlon drakter har en eller to små lommer for medbringing av sportsernæring underveis, evt ingen lommer i det hele tatt.

Sykkelhjelm er påbudt og envher godkjent hjelm kan brukes. Konkurranseutøvere vil, spesielt på konkurranser der drafting på syklingen ikke er lov, velge en aerodynamisk utformet hjelm. Disse er normalt tettere og varmere enn en vanlig sykkelhjelm, så under varme forhold kan man likevel se noen velge en vanlig sykkelhjelm.

Sykkelsko spesiallaget for triatlon er veldig like vanlige sykkelsko, med stiv såle og kleat under sålen til å klikke skoen fast i pedalene. Triatlonskoene er ofte laget med bedre drenering av vann ut enn en vanlig sykkelsko. En hurtigere lukkemekanisme og en hempe på hælkappen for hjelpe rask påsetting og stramming av skoen er vanlig. Ofte ser man også at utøverne klikker skoene i pedalene og løper barfot ut av skiftesonen med sykkelen og tar på seg skoene på syklingens første meter. Man binder da ofte opp pedaler og sko slik at de står vannrett med skoene i posisjon kl 3 og 9 ved å bruke en tynn ulltråd eller strikk fra hempen i hælkappen på skoen til pedalarm og ramme for å lettere få på seg skoen i fart på sykkel. Strikk eller ulltråd vil ryke når man begynner å sykle.

På løpingen brukes vanlige løpesko av den type hver enkel utøver foretrekker. Det finnes spesielle triatlonmodeller som skal drenere fuktighet bedre, samt redusere plager med gnagsår ved løping uten sokker. For å spare tid er det vanlig at triatleter sykler og løper uten sokker, siden det er vanskelig og tidkrevende å ta på seg sokker på en fuktig fot etter svømming eller sykling. Mange bruker også hurtiglisser eller strikklisser som ikke trenger å knytes for å spare tid i skiftesone 2.

Konkurransedistanser[rediger | rediger kilde]

Konkurransene kan i prinsippet foregå over helt vilkårlige distanser, men noen er standardiserte. Disse er:

  • Supersprint: 400 m svømming, 10 km sykling, 2,5 km løp
  • Sprint: 750 m svømming, 20 km sykling, 5 km løp
  • Normaldistanse: 1.500 m svømming, 40 km sykling, 10 km løp[2]
  • Halv Ironman: 1.930 m svømming, 90 km sykling, 21,1 km (halvmaraton) løp[3]
  • Ironman: 3.860 m svømming, 180 km sykling, 42,195 km løp (maraton)
  • Langdistanse: 3.000 m svømming, 80 km sykling, 20 km løp
  • Langdistanse: 4.000 m svømming, 120 km sykling, 30 km løp

Triathlon i Norge[rediger | rediger kilde]

(Her trengs input på eksempelvis Norges eldste triatlonklubb Stifting av Norges Triathlonforbund Første Norske konkurranse Norgesmesterskap første gang Kongepokaler)

Norske konkurranser[rediger | rediger kilde]

Norseman Xtreme Triathlon er internasjonalt anerkjent som verdens hardeste triatlon-konkurranse over Ironman distansen, og arrangeres i Norge. Denne består av 3,8 km svømming i Hardangerfjorden, 180 km på sykkel fra Eidfjord til Tessungdalen og 42,2 km løp via Rjukan til Gaustadtoppen. Totalt er konkurransen på 226 km og har en høydeforskjell på rundt 5.000 meter. Konkurransen har et tak på antall deltakere på 200, og disse kommer til Norge fra hele verden.

Aurlandsfjellet Xtreme Triathlon er internasjonalt anerkjent som verdens hardeste triatlon-konkurranse over halv Ironman distansen. Den går i Aurlandsfjorden, til Lærdal og tilbake (vei 243) og har løp oppfor Aurlandsdalen til Østerbø, med høydeforskjell på rundt 4.000 meter.

Oslo Triathlon er Norges eldste, nåværende konkurranse. Den arrangeres over normaldistanse med svømming i Sognsvann i Oslo.

Bergen Voss Triathlon ble arrangert i 2008 og 2009 koordinert med sykkelrittet Bergen-Voss. I 2010 ble den erstattet av Bergen Triathlon

Trollveggen Triathlon ble første gang arrangert i 2009 i en spektakulær løype med svømming i Isfjorden, sykling opp Trollstigen og avslutning med løp opp til toppen av trollveggen.

HoveTri ble arrangert 1. gang i 2009 med 276 påmeldte deltakere. Hove Tri gjennomføres i vakre omgivelser på Hove (hvor Hovefestivalen også arrangeres) i Arendal kommune.

Fra 2012 kom Ironman og WTC konsernet til Norge og konkurransen Ironman 70.3 Haugesund ble første gang arrangert i Juli 2012.

Norgesmesterskap[rediger | rediger kilde]

Oversikt over medaljevinnere siden 2000, klasse herrer og damer senior – normaldistanse og langdistanse.

Norske Mestere i Triathlon Normaldistanse
År Gull, herrer Sølv, herrer Bronse, herrer Gull, damer Sølv, damer Bronse, damer Sted
2000 Eirik Johnsen Eyvind Kartveit Christian Houge-Thiis Anne Eldegård Kristin Undheim Kristin Lie Gjesdal
2001 Eirik Johnsen Eyvind Kartveit Arild Tveiten Anne E. Eldegård Claudia Berger Asphaug Kristin Lie Oslo
2002 Eyvind Kartveit Jørn Henrik Thoresen Arild Tveiten Anne E. Eldegård Sofie Van der Vlist Gunhild Hodt Haugesund
2003 Eyvind Kartveit Kristofer Larsen Jørn Henrik Thoresen Kristin Lie Sofie Spiten Trine Kirkhus Jessheim
2004 Jørn Henrik Thoresen Håvard Jenssen Rune Skinnerlien Kristin Lie Trine Kirkhus Sofie Van der Vlist Spiten Oslo
2005 Jørn Henrik Thoresen Tord Gjerdalen Kristofer Larsen Malin Lundvik Kristin Lie Brita Cecilie Mustad Hvervenbukta
2006 Oslo
2007 Øyvind Johannessen Kristofer Larsen Erik Guldhav Kristin Lie Brita Cecilie Mustad Vibeke Stærkebye Nørstebø Oslo
2008 Langesund
2009 Øyvind Johannessen Eirik Ravnan Even Olsen Malin Lundvik Marit W. Storeng Solfrid Agersten Oslo
2010 Even S Hersleth Even Olsen Kristoffer Larsen Kristin Lie Gunhild Berntsen Heidi Rørdam Gundersen Kongsberg
2011 Håkon Johannessen Mikal Iden Øyvind Johannessen Mette Pettersen Moe Brita Cecilie Meen Mustad Malin Lundvik Oslo
2012 Kristian Blummenfelt Alexander Broberg Skeltvedt Håkon Johannessen Mette Pettersen Moe Brita Cecilie Meen Mustad Karin Flottorp Lingsom Nesodden
Norske Mestere i Triathlon Normaldistanse, Klasse Junior
År Gull, herrer Sølv, herrer Bronse, herrer Gull, damer Sølv, damer Bronse, damer Sted antall herrer antall damer
2010 Håkon Johannessen Kristian Blummenfelt Michael Iden Nora Sørsdahl (-) (-) Kongsberg 5 1
Norske Mestere i Triathlon Sprintdistanse, draftlegal
År Gull, herrer Sølv, herrer Bronse, herrer Gull, damer Sølv, damer Bronse, damer Sted
2012 Kristian Blummenfelt Gustav Iden Håkon Johannessen Gunhild Berntsen Sigrid Baardsdatter Kleveland Jenny Wissting Kristiansund


Norske Mestere i Triathlon Langdistanse
År Gull, herrer Sølv, herrer Bronse, herrer Gull, damer Sølv, damer Bronse, damer Sted
2007 Øyvind Johannessen Lars Petter Stormo Tom Remman Brita Cecilie Mustad Kristin Lie Trine Kirkhus Stavern (Seigemann)
2008 Øyvind Johannessen Even Olsen Frank Denis Kristiansen Kristin Lie Vibeke Stærkebye Nørstebø Heidi Harviken Stavern (Seigemann)
2009 Thomas Leth Olsen Øyvind Johannessen Even Olsen Kristin Lie Vibeke Stærkebye Nørstebø Cesilie Hegna Holmestrand
2010 Gudmund Snilstveit Even Hersleth Henrik Oftedal Kristin Lie Malin Lundvik Marie Veslestaul Holmestrand
2011 Øyvind Johannessen Tom Remman Even Olsen Mette Pettersen Moe Malin Lundvik Kristin Lie Holmestrand
20121 Håkon Johannessen Øyvind Lillehagen Kristian Horne Kristin Lie Mette Pettersen Moe Kari Flottorp Lingsom Eidfjord

1 I 2012 ble svømmingen erstattet med en 4.2km løpeetappe på grunn av vanntemperatur på ca. 10°C som gjorde svømming uforsvarlig.

Ungdomsmesterskap i Triathlon Sprintdistanse, draftlegal
År Gull, herrer Sølv, herrer Bronse, herrer Gull, damer Sølv, damer Bronse, damer Sted
2012 Strandebarm

Norske triathlonstevner[rediger | rediger kilde]

Følgende stevner over Ironman-distanse har vært arrangert i Norge

Norske stevner med Ironman-distanse
Stevne År Antall fullførende Kommentar
Hof 1984 50
Hof 1985 63
Hof 1986 54
Hof 1987 38
Hof 1988 44
Horten 1995 3
Norseman 2003 18
Norseman 2004 86 inkl. 2 på funksjonærløp
Ironduck 2004 9
Norseman 2005 139
Norseman 2006 129 inkl. 1 på funksjonærløp
Ironduck 2006 18
Norseman 2007 185 inkl. 8 på funksjonærløp
Ironduck 2007 9
Bergen Voss Triathlon 2008 36 inkl. 5 på funksjonærløp
Norseman 2008 174 inkl. 3 på funksjonærløp
Bergen Voss Triathlon 2009 54 inkl. 3 på funksjonærløp
Norseman 2009 216 ekskl. funksjonærløp
Bergen Triathlon 2010 78 inkl. 2 på funksjonærløp
Norseman 2010 217 inkl. 7 på funksjonærløp
Bergen Triathlon 2011 71 inkl. 1 på funksjonærløp
Norseman 2011
Bergen Triathlon 2012 1 kun funksjonærløp
Norseman 2012 arrangert over to, dager lørdag og søndag ifm 10års jubileum.

Nordmenn på Hawaii[rediger | rediger kilde]

(Her trengs oversikt over norske deltager på Ironman VM på Hawaii gjennom tidene)

Terminologi[rediger | rediger kilde]

En del vanlige uttrykk i triatlonsammenheng:

  • Body Glide = En voks eller salve som brukes for å unngå gnaging av våtdrakt i nakken eller langs ermer og ben for at den skal skli lettere av i skiftesonen. Silikonbaserte produkter som vaselin bør unngås da de degraderer neoprengummien i våtdrakten.
  • Dolphining = En spesialteknikk som brukes for å forsere grunt vann i strandsonen, der man sparker fra i bunnen med bena til et stup over vann. Gjerne koordinert mot bølger slik at man «dykker under» strøm mot land i en bølge
  • Drafte eller drafting = Ligge i dragsug bak en annen utøver på enten det er på svømming eller sykling
  • T1 = Skiftsone nr. 1 (etter engelsk «transition»)
  • T2 = Skiftesone nr. 2


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Østlands-Posten 3. juli 2008
  2. ^ Også kallt OL-distanse siden denne kombinasjonen brukes i OL for damer og herrer
  3. ^ Også kallt 70,3 Ironman siden totaldistansen blir 70,3 miles

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]