Fekting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Russiske Igor Turtsjin og amerikanske Weston Kelsey i fektekamp under sommer-OL i 2004.

Fekting er kunsten å duellere med sverd. Sportsfekting som idrettsgren regnes som en kampsport.

Historie[rediger | rediger kilde]

Oppvisningsduell med kårde mellom fektemestrene Joseph Bologne, Chevalier de Saint-Georges og Charles de Beaumont, Chevalier d'Éon 9. april 1787 i Carlton House, London

Moderne fekting har sine fjerne røtter i gammel krigskunst, og helt tilbake i det gamle Egypt fantes det skoler for sverdkamp. Seinere skulle blant annet grekerne, romerne og våre egne vikinger se verdien i å lære seg våpenbruk. Å kunne svinge sverdet skikkelig var livsviktig for enhver kriger. Utover middelalderen utviklet våpnene seg kontinuerlig for å holde tritt med stadig bedre rustninger. Dette kappløpet tok slutt etter hvert som kruttvåpen gradvis fortrengte både sverd og rustninger fra slagfeltet.

Moderne fekting har sine aner fra den europeiske renessansen. Sverdet hadde blitt mindre viktig i krig, men var til gjengjeld det foretrukne våpenet i private dueller, spesielt i adelskretser. I 1500-tallets Spania ble sverdet en del av det sivile dagligantrekket, og fekteskoler sørget for å gi unge adelsmenn kyndig opplæring i effektiv duellering. Den nye fektingen brakte med seg nye, lettere våpen, beregnet for hurtige støt heller enn tunge hugg. Floretten dukket opp som undervisningsvåpen, og fektekunsten ble del av det adelige dannelsesidealet. I flere land ble det etterhvert forbud mot privat duellering, eller man søkte i det minste å begrense mannfallet ved å sørge for at kampene ble stoppet straks noen var stukket til blods («first blood»). Den samme regelen ble gjort gjeldende i den seinere kårdefektingen, ved at hele kroppen ble gyldig treffområde og ikke bare de vitale områdene.

Sportsfekting[rediger | rediger kilde]

Diego Confalonieri (v) mot Fabian Kauter (h) under Trophée Monal 2012

Moderne sportsfekting vokste ut av den «klassiske» renessansefektingen og fikk angivelig sitt gjennombrudd under de første Olympiske leker i 1896. Fekting hadde blitt en sportsgren. Etter mange års uenigheter mellom den franske og italienske fekteskolen, ble FIE (Fédération Internationale d'Escrime) stiftet i 1913 for å utvikle et felles regelverk. Elektrisk registreringsutstyr ble innført i 1934, og gjorde dømmingen av den hurtige, nye idretten langt lettere.

Våpentyper[rediger | rediger kilde]

Det finnes tre typer våpen innen sportsfekting: kården, floretten, og sabelen.

  • Kården er den tyngste (opp mot 770 gram) og har den stiveste klingen og den største klokken (den som beskytter hånden). Det er også våpenet som har mest til felles med klassiske duellvåpen. I spissen finner man en utløser, som ved et trykk på 750 gram utløser et elektrisk signal som registreres på et apparat ved siden av pisten. Kården er et såkalt støtvåpen, det vil si at gyldige treff kun kan settes med våpenets spiss. Gyldige støt kan settes over hele kroppen. Kården har enten «pistolgrep»,«fransk grep» eller «italiensk grep» (lite brukt).
  • Floretten veier maks 500 gram og har en bløtere klinge enn kården. Floretten er også et støtvåpen, men det regnes bare «dødelige støt», det vil si støt som treffer motstanderens elektriske vest.
  • Sabelen har ingen spisskontakt i det hele tatt, men er både et støt- og huggvåpen. Støt kan settes både med spissen og med klingen. I likhet med floretten telles bare dødelige støt, men her er også hodet gyldig treffområde. Elektrisk utstyr registrerer gyldige støt på vest og hjelm.

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Utstyr for sportsfekting:
1. jakke
2. Hanske
3. Ledning
4. Kårder
5. Knebukser
6. Maske
7. Undervest (plastron, brystbeskyttelse)

En fekteutrustning består av jakke, bukse, maske, undervest (plastron), hanske, sokker, sko, våpen og kroppsledning. Kvinner trenger dessuten brystplate og mange gutter/ menn bruker susp i kårdefekting, noe som ikke er vanlig for florett- og sabelfekting. For florettfekting må fekteren i tillegg ha en metallvest ytterst, ofte kalt florett-«lamé», mens fekteren i sabelfekting har en metalljakke (sabel-«lamé») med ermer. Metallvesten og metalljakken dekker gyldig trefflate i hhv florett- og sabelfekting, slik at treff utenfor vesten/ jakken registreres på elektroniske scoringsapparat som ugyldig (florett) eller registreres ikke (sabel).

Maskene som brukes for hvert våpen er forskjellige, grunnet forskjellige gyldige trefflater for hvert våpen.

Fektejakke, undervest og bukse er laget av kevlar eller ett annet egnet materiale, og FIE-merket fektebekledning skal tåle et trykk på 800 Newton pr mm² (altså 800 megapascal eller omtrent 8 000 ganger lufttrykket), mens maskeskjegget skal tåle et trykk på 1 600 Newton pr mm². Det finnes også fektebekledning i 350 Newton-kvalitet, mest brukt til trening og for barn. Sikkerhetskravene for fekteutstyr er satt for å unngå skade dersom en våpenklinge skulle brekke. Kravene har blitt utviklet fortløpende basert på erfaringer. Skader er svært sjelden i sporten.

Pisten[rediger | rediger kilde]

Konkurranseområde i fekting kalles pist, og er 1,5-2 meter bredt og 14 meter langt, og består i praksis av et finvevet teppe av kobbertråd eller et annet egnet materiale. Pisten deles på midten av en tverrlinje. To meter fra tverrlinjen er det på begge sider en gardlinje, hvor fekterne har sin utgangstilling ved kampstart og treff. Pistens overflate er elektrisk ledende, slik at treff på denne ikke blir registrert.

Regler i kårdefekting[rediger | rediger kilde]

  • Hvert treff gir ett poeng
  • Treff registreres når kårdespissen treffer motstanderen med minst 750 grams kraft.
  • Hele kroppen er lovlig treff-flate
  • Dersom fekterne treffer hverandre «samtidig» (mindre enn 1/25 sekund tidsdifferanse) får begge poeng.
  • Blir en fekter presset bak baklinjen av motstanderen, regnes det som et treff
  • Kommer en fekter utenfor sidelinjen stoppes kampen, og vedkommende må gå en meter bakover.

Turneringsregler[rediger | rediger kilde]

I turneringer brukes to systemer: puljesystemet og cupsystemet (eliminering).

I puljesystemet er kampene begrenset til 3 minutter effektiv tid og vinnes av den som først får 5 gyldige treff på motstanderen. Hvis ingen klarer dette innen tidens utløp, vinner den som har fått flest treff. I hver puljeomgang går de beste videre etter at alle har møtt alle i puljene (et visst antall fra hver pulje eller en prosentandel av det totale antallet fektere).

I cupsystemet går bare vinneren av en kamp videre til neste runde. Kampene varer 3×3 minutter, og vinnes av den som først når 15 treff, eller har flest treff ved kamptidens utløp.

I både pulje- og cupsystemet vil uavgjort gi en forlengelse av kampen på maksimum ett minutt. Kampen blir avbrutt ved første treff. Dersom kampen fremdeles er uavgjort, avgjøres den med loddtrekning.

I OL og VM benyttes en kombinasjon av pulje- og cupsystemet.

OL[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fekting under Sommer-OL

Fekting har vært med på det olympiske programmet siden starten av de moderne Olympiske lekene i Athen i 1896. I OL 1896 var det kun florett og sabel som fekterne konkurrerte i, og kårde kom først med blant fekteøvelsene i OL 1900, avholdt i Paris. Kvinner fikk lov å delta for første gang i 1924 i Paris.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Fekting i Norge har lange tradisjoner. Sporten ble allerede i 1906 organisert ved stiftelsen av Oslo Fekteklub. Dette var kimen til at Norges Fekteforbund ble stiftet i 1911, og at Norge var ett av 9 europeiske land som bidro til å stifte FIE.

I Norge fektes det hovedsakelig kårde, og det har siden 1987 kun blitt arrangert Norgesmesterskap (NM) i denne grenen. Siste NM i sabel (kun for herrer) ble avholdt i 1973, og siste NM i florett (for både damer og herrer) ble arrangert i 1986. [1][2][3]

Siden 1980-årene er det dermed kun i våpengrenen kårde at Norge kan fremvise internasjonale resultater, da det ikke har vært norsk landslag i florett eller sabel. Claus Severin Mørch fra Bygdø fekteklubb tok i 2005 bronsemedalje i senior-VM. Sturla Torkildsen fra Njård fekting tok i 1999 bronse i EM for juniorer. Sturla Torkildsen var Norges eneste norske deltager i fekting under OL i Beijing 2008. Fredrik Backer fra Njård fekting ble Europamester U23 i 2008 og har tatt to bronser i Junior-VM. Det norske juniorlandslaget for gutter tok VM sølv i lagkonkurransen i junior VM 2005. Mariella Fossum fra Bygdø tok sølv i kadettkonkurransen samme året.

Njård fekting er også flere ganger Nordiske mestre i lag for herrer de siste årene og har en 6. Plass fra Europacupen i 2007 (Fektingens Champions league).

Beste norske plassering i OL er Bartosz Piasecki, Bygdø Fekteklubb med sølv fra sommer-OL i London 2012. Beste plassering før det var Nils Koppang, Oslo fekteklub, med 11.-plass fra 1984.

Kristiansand Fekteklubb hadde i perioden 2009-2015 fekting i alle tre våpengrener. Klubben meldte seg ut av Norges Fekteforbund i 2014 i protest mot at forbundet ikke vil støtte like utviklingsmuligheter for alle tre våpengrener, i tråd med Norges Idrettsforbunds verdier om likeverd og mangfold.[4] [5]

Norske medaljer i VM, EM og OL[rediger | rediger kilde]

År

Mesterskap

Medalje

Våpen

Utøver(e)

1922

Senior VM

Gull

Kårde

Raoul Heide

1970

Junior VM

Sølv

Kårde

Jeppe Normann (Bygdø Fekteklubb)

1977

Junior VM

Gull

Kårde

Nils Koppang (Oslo Fekteklubb)

1978

Junior VM

Gull

Kårde

Nils Koppang (Oslo Fekteklubb)

1991

Kadett VM

Bronse

Kårde

Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)

1993

Kadett VM

Gull

Kårde

Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)

1994

Junior EM

Bronse

Kårde

Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)

1995

Junior VM

Bronse

Kårde

Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)

1995

Junior EM

Gull

Kårde

Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)

1999

Junior EM

Bronse

Kårde

Sturla B. Torkildsen (Oslo fekteklubb)

2005

Kadett VM

Sølv

Kårde

Mariella Fossum (Bygdø Fekteklubb)

2005

Junior VM

Bronse

Kårde

Fredrik Backer (Oslo fekteklubb)

2005

Junior VM

Sølv

Kårde

Fredrik Backer (Oslo fekteklubb), Aleksandr Tarkovskij (Oslo fekteklubb), Thomas Ertzeid (Bergen fekteklubb)

2005

Senior VM

Bronse

Kårde

Claus Severin Mørch (Bygdø Fekteklubb)

2007

Kadett VM

Bronse

Kårde

Pia Klafstad (Bygdø Fekteklubb)

2007

Junior VM

Bronse

Kårde

Fredrik Backer (Njård fekting)

2008

U23 EM

Gull

Kårde

Fredrik Backer (Njård fekting)

2009

U23 EM

Bronse

Kårde

Bartosz Piasecki (Bygdø Fekteklubb)

2012

Sommer-OL

Sølv

Kårde

Bartosz Piasecki (Bygdø Fekteklubb)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «"Om Fekting", Norges Fekteforbund webside». Besøkt 24. januar 2016. 
  2. ^ «Florett - Store norske leksikon». Besøkt 24. januar 2016. 
  3. ^ «Sabel - Store norske leksikon». Besøkt 24. januar 2016. 
  4. ^ «Fekteklubben melder seg ut av Norges Fekteforbund». lokalsporten.fvn.no. Besøkt 24. januar 2016. 
  5. ^ «NIFs verdier». Besøkt 24. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]