Politikkåret 2018

	Politikkåret 2018
	2016 \| 2017 \| 2018 \| 2019 \| 2020
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \| Videospill
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Teknologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Finland \| Island \| Japan \| Norge \| Sverige \| Sør-Korea \| Storbritannia \| USA
	Ledere; Statsledere

Politikkåret 2018 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2018.

Hendelser

Nord- og Sør-Trøndelag opphører som fylker i Norge 31. desember 2017, og det nye fylket Trøndelag etableres 1. januar 2018.

1. januar – Alain Berset innsettes som president i Sveits, etter Doris Leuthard.^[1]
7. januar – Trond Giske trekker seg som nestleder i Arbeiderpartiet som følge av «Giske-saken».
16. januar – Romania: Mihai Tudoses regjering går av, og Viorica Dăncilă blir ny statsminister.^[2]
17. januar – Norge: Per-Willy Trudvang Amundsen går av som justisminister, og Sylvi Listhaug settes inn.^[3]
20.–22. januar – Shutdown i USA etter at budsjettforhandlingene strandet.
22. januar – Liberia: George Weah, som vant valget 28. desember 2017, innsettes som president i Liberia, etter Ellen Johnson Sirleaf.^[4]
28. januar – Paul Kagame velges som president i Den afrikanske union.^[5]
15. februar – Sør-Afrika: Jacob Zuma går av som president, og Cyril Ramaphosa innsettes.^[6]
11. mars – Kina vedtar en grunnlovsendring som fjerner tidsbegrensning på presidentperioder i landet. Xi Jinping får tittelen livstidspresident. Wang Qishan velges til visepresident.
14. mars – Angela Merkel tas i ed som forbundskansler i Tyskland for sin fjerde regjeringsperiode.
15. mars – Norge: Olemic Thommessen går av som stortingspresident etter å ha unnlatt å informere Stortinget om en budsjettsprekk som trolig vil komme opp i 1,2 milliarder under renovasjon av Stortingets lokaler i Prinsens gate 26. Tone Wilhelmsen Trøen blir ny stortingspresident.^[7]
20. mars – Norge: Sylvi Listhaug går av som justisminister, og Per Sandberg går inn som konstituerende statsråd.^[8]
22. mars – Slovakia: statsminister Robert Fico og hele hans kabinettet går av, etter mordet på journalisten Ján Kuciak en måned tidligere, og Peter Pellegrini innsettes som statsminister.^[9]
1. april – Botswana: Mokgweetsi Masisi innsettes som president.^[10]
4. april – Norge: Tor Mikkel Wara innsettes som justisminister.^[11]
8. mai – Carlos Alvarado Quesada innsettes som president i Costa Rica, etter Luis Guillermo Solís.^[12]
24. juni – Saudi-Arabia tillater kvinner å kjøre bil.^[13]
7. august – Colombia: Iván Duque Márquez innsettes som president, etter Juan Manuel Santos.
13. august – Per Sandberg går av som fiskeriminister i Norge. Harald Tom Nesvik overtar statsrådsposten.^[14]
15. august – Mario Abdo Benítez innsettes som president i Paraguay.

Fylkes- og kommunesammenslåinger i Norge

1. januar:^[15]
- Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker slås sammen, og får navnet Trøndelag fylke. Det totale antallet fylker i Norge blir 18.
- Trøndelag: Rissa kommune i Sør-Trøndelag og Leksvik kommune i Nord-Trøndelag slås sammen, og får navnet Indre Fosen kommune.
- Vestfold: Tjøme kommune slås sammen med Nøtterøy kommune, og får navnet Færder kommune
- Vestfold: Lardal blir innlemmet i Lervik, og viderføres med navnet Lervik kommune.
- Vestfold: Hof blir innlemmet i Holmestrand, og videreføres med navnet Holmestrand kommune.

Valg og folkeavstemninger

7. januar – Parlamentsvalg i Nord-Kypros; Ulusal Birlik Partisi (UBP) blir største parti.^[16] Tufan Erhürman innsettes som statsminister i en koalisjonsregjering 2. februar.
26.–27. januar – Miloš Zeman blir gjenvalgt i andre runde av presidentvalget i Tsjekkia.
28. januar – Sauli Niinistö blir gjenvalgt i presidentvalget i Finland.
2. mars – Presidentvalg i Armenia; Nasjonalforsamlingen velger Armen Sarkissian, som sto uten motkandidat. Dette var første gangen Armenias president ble valgt av parlamentet, og ikke i en folkeavstemning.^[17] Inntredelsesdatoen er 9. april.
4. mars – Parlamentsvalg i Italia; Femstjernersbevegelsen ble størstre parti i et valg hvor ingen av blokkene fikk flertall.^[18]^[19]
11. mars – Parlamentsvalg i Colombia.
18. mars – Vladimir Putin gjenvelges som president i Russland.
26.-28. mars – Presidentvalg i Egypt; Abdel Fattah al-Sisi gjenvelges som president, i realiteten uten motstand. Den eneste motkandidaten som fikk stille, Moussa Mostafa Moussa har selv støttet Sisis kandidatur.
1. april – Generalvalg i Costa Rica; Carlos Alvarado Quesada vinner presidentvalget.
8. april – Parlamentsvalg i Ungarn; Viktor Orbán fortsetter som statsminister i koalisjonen bestående av Fidesz og KDNP.
11. april – Presidentvalg i Aserbajdsjan; İlham Əliyev blir gjenvalgt. Presidentperioden utvides fra 4 til 7 år.
15. april – Presidentvalg i Montenegro; Milo Đukanović blir gjenvalgt i første valgomgang.
22. april – Generalvalg i Paraguay; Mario Abdo Benítez blir valgt til ny president, etter Horacio Cartes.
12. mai – Parlamentsvalg i Irak.
20. mai – Presidentvalg i Venezuela; Nicolás Maduro blir gjenvalgt.
27. mai – 1. runde i President- og parlamentsvalg i Colombia. Iván Duque Márquez og Gustavo Petro får flest stemmer og går videre til 2. runde.
17. juni – Iván Duque Márquez vinner 2. runde i presidentvalget i Colombia
1. juli – Generalvalg i Mexico; Andrés Manuel López Obrador velges til ny president.
25. juli – Generalvalg i Pakistan; Pakistan Tehreek-e-Insaf blir største parti med 31,8% av stemmene.
9. september – Riksdagsvalg i Sverige; Socialdemokraterna blir største parti med 28,3% av stemmene.
7. oktober – Valg i Bosnia-Hercegovina.
26. oktober – Presidentvalg i Irland; Michael D. Higgins blir gjenvalgt for en ny sjuårsperiode.

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Dødsår	Ref.
Februar	25.	Stefan av Jugoslavia	serbisk	serbisk arveprins	7		^[20]

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	3.	Aurelio Menéndez	spansk	undervisningsminister (1976–77)	90	1927	^[21]
	4.	Philipp Jenninger	tysk	statsminister (1982–84) og forbundsdagspresident (1984–88) i BRD	85	1932	^[22]
	4.	Brendan Byrne	USA-amerikansk	guvernør i New Jersey (1974-82)	93	1924	^[23]
	7.	Gustav Heiberg Simonsen	norsk	stortingsrepresentant og høyesterettsadvokat	82	1935	^[24]
		Jim Anderton	newzealandsk	visestatsminister (1999–2002); leder for Jim Anderton's Progressive Party	79	1938	^[25]
		Peter Sutherland	irsk	justisminister (1981–84) for Fine Gael	71	1946	^[26]
	8.	George Maxwell Richards	trinidadisk	Trinidad og Tobagos president (2003–13)	86	1931	^[27]
	9.	Odvar Nordli	norsk	Norges statsminister (1976–81)	90	1927	^[28]^[29]
	12.	John V. Tunney	USA-amerikansk	senator og medlem av Kongressen og Representantenes hus	83	1934	^[30]
	16.	John Spellman	USA-amerikansk	guvernør i California (1981-85)	91	1926	^[31]
	18.	Roy Bennett	zimbabwisk	politiker (MDC-T)	60	1957	^[32]
	21.	Jens Okking	dansk	europaparlamentsmedlem (1999–2003) og skuespiller	78	1939	^[33]
	24.	Gonzalo Facio Segreda	costaricansk	utenriksminister (1977–78)	99	1918	^[34]
	31.	Olavi Mäenpää	finsk	leder i Suomen Kansan Sinivalkoiset	67	1950	^[35]
Februar	6.	Joe Knollenberg	USA-amerikansk	medlem av representantenes hus (1993-2009)	84	1933	^[36]
	11.	Asma Jahangir	pakistansk	advokat og menneskerettsaktivist	66	1952
	12.	Leo Falcam	mikronesisk	Mikronesiaføderasjonens president (1999–2003)	82	1935	^[37]
	13.	Henrik av Danmark	dansk	gemal av Danmarks dronning Margrethe II	83	1934	^[38]
	14.	Morgan Tsvangirai	zimbabwisk	Zimbabwes statsminister (2009–13) og MDC-leder (1999–sin død)	65	1952
		Ruud Lubbers	nederlandsk	Nederlands statsminister (1982–94); FNs høykommissær for flyktninger	78	1939
		Claes Elmstedt	svensk	kommunikasjonsminister (1981–82) og landshøvding i Gotland (1984-91)	89	1928	^[39]
	17.	Martin Buvik	norsk	stortingsrepresentant og fylkesmann i Troms	95	1923
	25.	Stina Gustavsson	svensk	riksdagsmedlem (1982-94)	82	1935	^[40]
Mars	2.	Cle Newhook	canadisk	leder av Newfoundland and Labrador New Democratic Party (1989-92)	74	1943	^[41]^[a]
	2.	Carlo Ripa di Meana	italiensk	miljøvernminister (1992-93); europaparlamentsmedlem (1983-99)	88	1929	^[43]
	6.	Nils Wilhjelm	dansk	industriminister (1986-89)	81	1936
	7.	Reynaldo Bignone	argentinsk	Argentinas defacto president (1982-83)	90	1928	^[44]
	7.	Charles Thone	USA-amerikansk	guvernør i Nebraska (1979-83)	94	1924	^[45]
	8.	Togo D. West jr.	USA-amerikansk	armé- (1993–97) og veteranminister (1998–2000)	75	1942	^[46]
	9.	George Sinner	USA-amerikansk	guvernør i North Dakota (1985–92)	89	1928	^[47]
	12.	Trygve Ersland	norsk	ordfører i Sola (1990-91)	81	1936	^[48]
	12.	Sverrir Hermannsson	islandsk	industriminister (1983-85) og utdanningsminister (1985-87)	88	1930	^[49]
	13.	Jens Nilsson	svensk	europaparlamentsmedlem og ordfører i Östersund	69	1948	^[50]
	14.	Marielle Franco	brasiliansk	menneskerettsaktivist og byrådsmedlem i Rio de Janeiro	38	1979
	16.	Louise Slaughter	USA-amerikansk	medlem av Representantenes hus (1987-2018)	88	1929	^[51]
	17.	Phan Văn Khải	vietnamesisk	Vietnams statsminister (1997–2006)	84	1933
	19.	Hasan Celal Güzel	tyrkisk	utdannings-, ungdoms-, og sportsminister (1987–89)	73	1945	^[52]
	20.	Peter George Peterson	USA-amerikansk	handelsminister (1972-73)	91	1926
	23.	Jukka Mikkola	finsk	riksdagsmedlem og advokat	74	1943	^[53]
	23.	Zell Miller	USA-amerikansk	guvernør i Georgia (1991-99)	86	1932
	25.	Linda Brown	USA-amerikansk	borgerrettsaktivist (Brown v. Board of Education)	75	1943	^[54]
	25.	Dagfinn Vårvik	norsk	minister i ulike poster mellom 1963 og 1977; Sp-leder (1973–77)	93	1924	^[55]
	29.	Hans Gustaf Wessberg	svensk	statssekretær for Fredrik Reinfeldt (2007-10)	65	1952
	30.	André Bo-Boliko	kongolesisk	Zaïres statsminister (1979–80)	83	1934	^[56]
April	1.	Efraín Ríos Montt	guatemalansk	Guatemalas president (1982–83)	91	1926	^[57]
	2.	Winnie Mandela	sørafrikansk	anti-apartheidaktivist og minister; Nelson Mandelas hustru	81	1936	^[58]
	11.	Jens Hvilen	norsk	ordfører i Nome (1970–73)	87	1930	^[59]
	12.	Per Ramsli	norsk	ordfører i Nannestad (1976–95)	77	1940	^[60]
	14.	Jon Michelet	norsk	forfatter og politiker (AKP-ml, RV og Rødt)	73	1944	^[61]
	17.	Barbara Bush	USA-amerikansk	USAs førstedame (1989–93); George H.W. Bushs hustru	92	1925	^[62]
	19.	Saleh Ali al-Sammad	jemenittisk	Jemens de facto statsoverhode (2016–sin død)	39	1979	^[63]
	27.	Álvaro Arzú	guatemalansk	Guatemalas president (1996–2000); borgermester i Guatemala by	72	1946	^[64]
	29.	Luis García Meza	boliviansk	Bolivias president (1980–81) og offiser	88	1929	^[65]^[66]
Mai	3.	Afonso Dhlakama	mosambikisk	leder for Resistência Nacional Moçambicana (1979–sin død)	65	1953	^[67]
	3.	Doina Cornea	rumensk	menneskerettsaktivist og dissident	88	1929	^[68]
	6.	Niels Anker Kofoed	dansk	landbruksminister i tre regjeringer i 1970- og 1980-årene	89	1929	^[69]
	8.	George Deukmejian	USA-amerikansk	guvernør i California (1983-91)	89	1928	^[70]
	10.	Emile Gumbs	anguillansk	Anguillas statsminister (1977–80 og 1984–94))	90	1928	^[71]
	12.	Tessa Jowell	britisk	kultur-, media- og sportsminister (2001–07)	70	1947	^[72]
	19.	Maya Jribi	tunisisk	Tunisias første kvinnelige partileder (PDP 2006-12)	58	1960	^[73]
	27.	Aly Lotfy Mahmoud	egyptisk	Egypts statsminister (1985–86)	82	1935	^[74]
	27.	Harald Slettebø	norsk	stortingsrepresentant	96	1922	^[75]
Juni	12.	Ib Frederiksen	dansk	landbruksminister (1971-73) og fiskeriminister (1973)	90	1927	^[76]
	14.	Gunnar Vada	norsk	stortingsrepresentant og fylkesagronom	91	1927	^[77]
	23.	Kim Jong-pil	sørkoreansk	Sør-Koreas statsminister (1971–75 og 1998–2000)	92	1926	^[78]
	26.	Henri Namphy	dominikansk haitisk	Haitis president (1986–88)	85	1932	^[79]
	30.	Johan J. Jakobsen	norsk	statsråd i ulike poster og formann i Sp	81	1937
Juli	4.	Boukary Adji	nigersk	Nigers statsminister (30. januar-21. desember 1996)	79	1939	^[80]^[81]
	5.	Jean-Louis Tauran	fransk	Vatikanstatens utenriksminister (1990-2003)	75	1943	^[82]
	9.	Peter Carington	britisk	utenriksminister (1979–82) og NATOs generalsekretær (1984–88)	99	1919	^[83]
	10.	Jan Henry T. Olsen	norsk	fiskeriminister (1992–96)	61	1956	^[84]
	13.	Thorvald Stoltenberg	norsk	forsvars- (1979-81) og utenriksminister (1987-89 og 1990-93)	87	1931	^[85]
	14.	Theo-Ben Gurirab	namibisk	Namibias stats- (2002–05) og utenriksminister (1990–2002)	80	1938	^[86]
	31.	Christopher Stensaker	norsk	stortingsrepresentant	73	1945
August	13.	Heini O. Heinesen	færøysk	lagtingsmedlem (Republikanske parti)	80	1938	^[87]
	13.	Alejandro Felipe Paula	antillisk	statsminister i De nederlandske Antiller (1993–94)	81	1937	^[88]
	18.	Kofi Annan	ghanesisk	FNs generalsekretær (1997–2006); diplomat	80	1938
	20.	Uri Avnery	israelsk	grunnlegger av Gush Shalom-bevegelsen og journalist	94	1923	^[89]
	25.	John McCain	USA-amerikansk	senator og presidentkandidat i 2008	81	1936	^[90]
September	12.	Jorunn Ringstad	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Askvoll	75	1943
	21.	Trần Đại Quang	vietnamesisk	Vietnams president (2016–sin død)	61	1956
	21.	Vitalij Masol	ukrainsk	Ukrainas statsminister (1994–95)	89	1928	^[91]
	29.	Stepan Topal	moldovsk	president i Gagaus (1991–95)	80	1938	^[92]
Oktober	1.	Đỗ Mười	vietnamesisk	Vietnams statsminister (1988–91)	101	1917
	5.	Ivar Odnes	norsk	stortingsrepresentant	55	1963
	18.	Rahman Swar ad-Dahab	sudansk	Sudans statsoverhode (1985–86)	83/84	1934	^[93]
	19.	Åge Hovengen	norsk	stortingsrepresentant	90	1927
	20.	Wim Kok	nederlandsk	Nederlands statsminister (1994–2002)	80	1938
	23.	Agnete Laustsen	dansk	helse- (1987–88) og boligminister	83	1935
November	19.	Apisai Ielemia	tuvalsk	Tuvalus statsminister (2006–10)	63	1955
November	30.	George H.W. Bush	USA-amerikansk	USAs president (1989–93)	94	1924
Desember	7.	Belisario Betancur	colombiansk	Colombias president (1982–86)	95	1923
	8.	Ljudmila Aleksejeva	russisk	menneskerettighetsaktivist og grunnlegger av Moskvas Helsingforsgruppe	91	1927	^[94]
	15.	Girma Wolde-Giorgis	etiopisk	Etiopias president (2001–13)	93	1924	^[95]
	22.	Roberto Suazo Córdova	honduransk	Honduras’ president (1982–86)	91	1927	^[96]
	26.	Ruben Zackhras	marshallesisk	Marshalløyenes president (oktober–november 2009) og finansminister	71	1947	^[97]
	28.	Shehu Shagari	nigeriansk	Nigerias president (1979–83)	93	1925	^[98]
	28.	Abdelmalek Benhabyles	algerisk	Algeries statsoverhode (1989–95)	97	1921	^[99]