Ruud Lubbers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ruud Lubbers
Ruud Lubbers 1985.jpg
Ruud Lubbers, 1985
Født7. mai 1939
Rotterdam
Død14. februar 2018 (78 år)
Rotterdam
Ektefelle Ria Hoogeweegen
Barn Bart Lubbers
Utdannet ved Erasmus Universiteit Rotterdam
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Parti Christen-Democratisch Appèl (1980–), Katholieke Volkspartij
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene
Språk Nederlandsk
Livssyn Katolisisme
Medlem av Det europeiske akademi for vitenskap og kunst, Club de Madrid
Utmerkelser Orden wider den tierischen Ernst, Robert Schuman-medaljen (1991), Den nederlandske løves orden
Nederland statsminister
4. november 198222. august 1994
ForgjengerDries van Agt
EtterfølgerWim Kok

Rudolphus «Ruud» Franciscus Marie Lubbers (født 7. mai 1939 i Rotterdam, død 14. februar 2018 samme sted[1]) var en nederlandsk økonom og politiker fra det konservative partiet Christen Democratisch Appèl (CDA), hvor han også var partileder fra 1979 til 1994. Lubbers var Nederlands statsminister i perioden 1982 til 1994, og innehadde også en rekke andre toppolitiske verv. Han var den som var statsminister lengst i Nederland og spilte en sentral rolle ved utforming av Maastricht-traktaten.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han studerte økonomi ved Nederlandse Economische Hogeschool i Rotterdam. Han var også filosofisk anlagt, og var influert av de franske katolske filosofer Henri Bergson og Pierre Teilhard de Chardin.[3]

Han ble i 1962 gift med Ria Hoogeweegen.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Lubbers var Nederlands finansminister fra 1973 til 1977 og medlem av nasjonalforsamlingen fra 1977 til 2000.

Da CDAs partileder og sittende statsminister Dries van Agt annonserte at han trakk seg tilbake ble Lubbers valgt som hans etterfølger og ble den neste statsminister. Som den statsminister i nederlandsk historie som har sittet lengst, ledet han tre regjeringer, kabinett Lubbers I, II og III.

Etter nederlandsk politikk[rediger | rediger kilde]

Etter sin tid som statsminister trakk Lubbers seg delvis tilbake fra aktiv politikk og ble professor ved John F. Kennedy School of Government ved Harvard I USA og det nederlandske Universitetet i Tilburg fra 1995 til 2001. I 2001 etterfulgte han Sadako Ogata som FNs høykommissær for flyktninger, en stilling han hadde frem til februar 2005.

Han fungerte som informatør for to regjeringer, kabinettet Balkenende III i 2006 og kabinettet Rutte i 2010. Han var medlem av Club de Madrid, en organisasjon av tidligere demokratiske statsmenn som arbeider for styrke demokratisk ledelse.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oud-premier Ruud Lubbers (78) overleden» (nederlandsk). Besøkt 14. februar 2018. 
  2. ^ Vat, Dan van der (19. februar 2018). «Ruud Lubbers obituary». the Guardian (engelsk). Besøkt 21. februar 2018. 
  3. ^ David Wilsford (red.): Political Leaders of Contemporary Western Europe: A Biographical Dictionary, s. 287.
  4. ^ Lubbers, Ruud Arkivert 6. februar 2015 hos Wayback Machine., Club de Madrid

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Dries van Agt 
Nederlands statsminister
Etterfølger:
 Wim Kok 
Forgjenger:
 Harry Langman 
Nederlands finansminister
Etterfølger:
 Gijs van Aardenne