Parlamentsvalget i Italia 2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Parlamentsvalget i Italia 2018
Italia

Alle de 630 setene i Italias deputertkammer.
Alle de 315 valgbare setene i Italias senat.
  First party Second party
  Luigi Di Maio daticamera.jpg Matteo Salvini 2.jpg
Leder Luigi Di Maio Matteo Salvini
Parti Femstjernersbevegelsen Lega
Allianse ingen Sentrum–høyre
Leder siden 23. september 2017 15. desember 2013
Seter før 109 K / 54 S 18 K / 18 S
Seter vunnet 228 K / 113 S 124 K / 57 S
Seter endring Increase2.svg 119 K / Increase2.svg 58 S Increase2.svg 106 K / Increase2.svg 39 S
Prosent ca. 32 % ca. 17 %

  Third party Fourth party
  Matteo Renzi crop 2015.jpeg Silvio Berlusconi crop 2015.jpeg
Leder Matteo Renzi Silvio Berlusconi
Parti Partito Democratico Forza Italia
Allianse Sentrum–venstre Sentrum–høyre
Leder siden 15. desember 2013 18. januar 1994
Seter før 297 K / 111 S 98 K / 98 S
Seter vunnet 109 K / 53 S 104 K / 57 S
Seter endring Decrease2.svg −188 K / Decrease2.svg −58 S Increase2.svg 6 K / Decrease2.svg −41 S
Prosent ca. 19 % ca. 14 %


Statsminister før valget

Paolo Gentiloni
Partito Democratico

Statsminister etter valget

ikke kjent

Parlamentsvalget i Italia 2018 ble avholdt 4. mars 2018 etter at parlamentet ble oppløst av president Sergio Mattarella den 28. desember 2017.[1]

Parlamentsvalget gjaldt 630 medlemmer av Deputertkammeret og de 315 valgbare medlemmene av Senatet. Det dreide seg om den 18. valgperiode i den italienske republikk siden 1948.

Koalisjoner og partier[rediger | rediger kilde]

Følgende tabell inkluderer koalisjoner og partier som stilte til valg i flesteparten av flermannskretsene:

Koalisjon Parti Hovedideologi Leder
Sentrum–venstre
Partito Democratico (PD) Sosialdemokrati Matteo Renzi
Più Europa (+E) Liberalisme Emma Bonino
Insieme (I) Progressivisme Giulio Santagata
Civica Popolare (CP) Popularisme Beatrice Lorenzin
SVPPATT Regionalisme Philipp Achammer
Vallée d'Aoste (VdA) Regionalisme Alessia Favre
Sentrum–høyre
Lega (L) Populisme Matteo Salvini
Forza Italia (FI) Liberalkonservatisme Silvio Berlusconi
Fratelli d'Italia (FdI) Nasjonalkonservatisme Giorgia Meloni
Noi con l'Italia (NcI) Kristendemokrati Raffaele Fitto
Femstjernersbevegelsen (M5S) Populisme Luigi Di Maio
Liberi e Uguali (LeU) Sosialdemokrati Pietro Grasso
Potere al Popolo (PaP) Kommunisme Viola Carofalo
CasaPound Italia (CPI) Nyfascisme Simone Di Stefano
Il Popolo della Famiglia (PdF) Sosialkonservatisme Mario Adinolfi

Etter valget[rediger | rediger kilde]

Etter valget ga president Sergio Mattarella 23. mai 2018 oppdraget til Giuseppe Conti med å danne regjering. Conti ga opp 27. mai samme år da presidenten hadde motsatt seg hans ønske om å ha Paolo Savona som finansminister. Savona var motstander av EU, mens presidenten var en sterk tilhenger.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Verderami, Francesco. «Si vota il 4 marzo: l’annuncio il 27 dicembre». Corriere della Sera (italiensk). Besøkt 7. mars 2018. 
  2. ^ «Giuseppe Conte gir opp forsøket på å bli statsminister i Italia». Aftenposten. Besøkt 27. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]