Nicolás Maduro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nicolás Maduro
Nicolás Maduro, president of Venezuela (2016) cropped.jpg
FødtNicolás Maduro Moros
23. november 1962 (56 år)
Caracas
Ektefelle Cilia Flores (2013ingen)
Partner(e) Cilia Flores (2013)
Barn Nicolás Maduro Guerra
Beskjeftigelse Diplomat, politiker, fagforeningsperson, bussjåfør
Parti Fifth Republic Movement (–2007), Partido Socialista Unido de Venezuela (2007–)
Nasjonalitet Venezuela
Utmerkelser Storbånd av Andeskondorordenen, José Marti-ordenen (20132017), Frigjørerens orden, Frigjøreren San Martins orden
Venezuelas president
5. mars 2013
ForgjengerHugo Chávez
Venezuelas 25. visepresident
13. oktober 20128. mars 2013
ForgjengerElías Jaua
EtterfølgerJorge Arreaza
Venezuelas utenriksminister
9. august 200615. januar 2013
ForgjengerAlí Rodríguez Araque
EtterfølgerElías Jaua
Signatur
Nicolás Maduros signatur

Nicolás Maduro Moros (født 23. november 1962 i Caracas, Venezuela) er en venezuelansk politiker som siden 2013 er landets president. Han representerer sosialistpartiet PSUV, og er tidligere bussjåfør og fagforeningsleder som siden 2006 tjente som Venezuelas utenriksminister og siden 2012 som visepresident. Tidligere har han også vært medlem og president for Nasjonalforsamlingen. Maduro Moros har blitt beskrevet som en dyktig administrator og et medlem av president Hugo Chávez' indre sirkel.

8. desember 2012 uttalte Chávez Frías under en tale kringkastet på tv at han kom til å reise tilbake til Cuba for kriseoperasjoner etter at hans kreft hadde tatt seg opp igjen, og han utnevnte da Maduro som sin etterfølger «hvis noe skulle skje ham.»

Nicolás Maduro overtok som fungerende president etter Hugo Chávez' død den 5. mars 2013. Han hadde blitt utpekt av Chávez som hans etterfølger.[1]

Maduros presidentperiode har vært preget av en alvorlig økonomisk krise som følge av fallet i oljeprisen, med alvorlig varemangel og inflasjon som resultat. Maduros manglende evne til å få orden på disse problemene har ført til at regjeringas folkelige støtte har blitt betydelig redusert. Opptøyer og sammenstøt mellom opposisjonen er vanlig i dagens Venezuela. Maduro har avsatt opposisjonelle, valgte embedsmenn, oppløst parlamentet og forbudt opposisjonspartier å delta i valg.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «En stille bussjåfør utpekt som etterfølger». Aftenposten. 6. mars 2013. Besøkt 6. mars 2013. 
  2. ^ Marilia Brocchetto (11. desember 2017). «Venezuela's Maduro: Some opposition parties to be barred from presidential vote» (engelsk). CNN. Besøkt 11. desember 2017.