Marielle Franco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marielle Franco
FødtMarielle Francisco da Silva
27. juli 1979[1]Rediger på Wikidata
Rio de Janeiro
Død14. mars 2018[2]Rediger på Wikidata (38 år)
Rio de Janeiro
BeskjeftigelseSosiolog, kvinnesaksforkjemper, menneskerettsaktivist, politiker, parliamentary aide (Marcelo Freixo, 2006–2016) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontifícia Universidade Católica do Rio de Janeiro (20022006) (studieretning: samfunnsvitenskap, akademisk grad: lisensiat)[3]
Universidade Federal Fluminense (studieretning: offentlig administrasjon, akademisk grad: mastergrad)
Partner(e)Mônica Benício[4]
SøskenAnielle Franco
PartiPartido Socialismo e Liberdade
NasjonalitetBrasil
UtmerkelserMedalha Tiradentes (2018)[5]
Nettstedwww.mariellefranco.com.br Rediger på Wikidata
Byrådsmedlem i Câmara Municipal do Rio de Janeiro
1. januar 2017–14. mars 2018

Marielle Franco (maɾiˈɛli ˈfɾɐ̃ku, født Marielle Francisco da Silva; 27. juli 1979[6], død 14. mars 2018) var en brasiliansk politiker, feminist og menneskerettighetsaktivist.[7] Hun var medlem av bystyret i Rio de Janeiro, Câmara Municipal do Rio de Janeiro, for Partido Socialismo e Liberdade (PSOL) fra januar 2017 til hun ble drept i mars 2018. Hun hadde mastergrad i offentlig administrasjon fra Universidade Federal Fluminense.

Den 14. mars 2018 mens hun var i en bil etter å ha holdt en tale, ble Franco og hennes sjåfør skutt flere ganger[8] av to[9] drapsmenn fra en annen bil nord i Rio de Janeiro[8]. Franco hadde vært en frittalende kritiker av politibrutalitet og utenomrettslige drap,[10] og mot en føderal operasjon fra den brasilianske presidenten Michel Temer i februar 2018 i delstaten Rio de Janeiro som resulterte i bruk av militæret i politioperasjoner.[8][9][11]


Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Franco vokste opp i Maré, en slum i nordre del av Rio de Janeiro, hvor hun bodde mesteparten av sitt liv, og startet å arbeide for å bidra til husholdningen i 1990 da hun var 11 år[6] gammel.[12] Marielle fikk sin første og eneste baby da hun var 19 år gammel i 1998.[6][13] Franco oppdrog datter uten farens hjelp og arbeidet som førskolelærinne med minimumslønn.[14][15]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

I 2000 begynte hun på sine før-universitetsstudier.[14] Etter at en venn døde fra en tilfeldig kule i 2000, begynte Franco å jobbe som menneskerettighetsaktivist.[6][13]

I 2002 ble hun tatt opp på Pontifical Catholic University of Rio de Janeiro med et stipend og hun fortsatte med å arbeide og oppdra sin datter samtidig som hun tok en grad i samfunnsfag.[13][15] Hun studerte videre og oppnådde en mastergrad i offentlig administrasjon fra Fluminense Federal University.[16] Hun skrev mastergraden med tittelen «UPP: The Reduction of the Favela to Three Letters») rundt rettshåndhevelsesprogrammet for å ta kontroll over byens favelas fra gjenger.[17]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Marielle Franco i august 2016

I begynnelsen av 2007 arbeidet Franco for den statlige representanten Marcelo Freixo som konsulent, og hun koordinerte det statlige lovkomiteutvalget for forsvar av menneskerettigheter og statsborgerskap.[17][18] Hun arbeidet også for en frivillig organisasjon, inkludert Brazil Foundation og Maré Center for Solidarity Studies and Action (CEASM).[19]

I 2016 stilte Franco opp i kommunevalget for å få et sete i bystyret i Rio de Janeiro.[20] Som svart alenemor fra favelaene posisjonerte Franco seg som en representant for og forsvarer av fattige svarte kvinner og folk fra favelaene.[21] Med over 46 500 stemmer, ble Franco en av 51 valgte hvor hun mottok femte fleste stemmene fra over 1500 kandidater.[20][22]

Som kommunestyrerepresentant kjempet Franco mot kjønnsrelatert vold, for reproduktive rettigheter og for rettigheter til favelaenes beboere.[13] Hun ledet Women's Defense Commission og var en del av en firepersons komite som overvåket det federale inngrepet i Rio de Janeiro.[23][24] Hun arbeidet sammen med Rio de Janeiros lesbiske front og la frem en lovgivning som ville opprette en dag for lesbisk synlighet i Rio de Janeiri i august 2017, men forslaget ble nedstemt med 19 mot 17 stemmer.[25]

Siste dager og snikmordet[rediger | rediger kilde]

Demonstration held in Vitória to honor the memory of Marielle Franco and Anderson Pedro Gomes.

Den 13. mars 2018 skrev Franco en melding på Twitter mot politivold i Rio de Janeiro: «– Nok et mord av en ung man som kan krediteres politiet. Matheus Melo forlot kirken da han ble drept. Hvor mange andre må dø før denne krigen slutter?»[26](portugisiskMais um homicídio de um jovem que pode estar entrando para a conta da PM. Matheus Melo estava saindo da igreja. Quantos mais vão precisar morrer para que essa guerra acabe?[27])

Den neste dagen deltok Franco i en rundebordskonferanse med tittelen «Young Black Women Moving [Power] Structures» (portugisiskJovens Negras Movendo Estruturas).[28] Mindre enn to timer etter å ha forlatt rundebordskonferansen ble hun og hennes sjåfør Anderson Pedro Gomes dødelig såret av to menn i en annen bil. Mennene skjøt ni skudd på dem, fire som traff Franco – tre i hodet og ett i nakken.[29] Francos pressesjef satt ved siden av henne i baksetet og overlevde med skader.[26][29][30]

Marcelo Freixo som er medlem av PSOL og Rio de Janeiros lovgivende forsamling kom til åstedet rett etter å ha hørt om drapene, uttalte at kulene ble rettet mot henne som en klar henrettelse. I henhold til Rio de Janeiro-politiet understøtter retningen på de ni skuddene hypotesen om at dette var en henrettelse.[29] Kulene som drepte Franco var fra en serie kjøpt av det federale politiet i Brasília i 2006;[31][32] Ministeren for offentlig sikkerhet Raul Jungmann sa senere at de var stjålet fra en lagerplass hos postvesenet i Paraíba,[33], men ministeriet trakk senere dette tilbake etter at postvesenet offentlig benektet dette.[34]

Reaksjoner på snikmordet[rediger | rediger kilde]

Tusenvis tok til gatene i en koordinert protest i hele Brasil, og både Amnesty International og Human Rights Watch fordømte drapet på henne.[26][35]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Franco var biseksuell.[36][37] I 2017 flyttet hun til Rio de Janeiro-nabolaget Tijuca med sin partner Mônica Tereza Benício, og hennes da 18-årige datter Luyara Santos.[38][39] Marielle og Mônica møttes på en tur med venner da de var 18 og 24 år gamle. De hadde vært sammen i 13 år, selv om forholdet hadde vært avbrutt pga. manglende aksept fra deres familier og venner. Under disse omstendighetene hadde Mônica forhold med andre kvinner og menn og Marielle med andre menn.[37] Franco og Benício planla å gifte seg i september 2019.[40]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Asesinan a concejal brasileña Marielle Franco en Río de Janeiro»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ periodicos.puc-rio.br[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.theguardian.com, besøkt 19. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ radioagencianacional.ebc.com.br[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Marco Aurélio Canônico (15. mars 2018). «Da Maré, vereadora fazia parte do 'bonde de intelectuais da favela'» (portugisisk). Folha de S.Paulo. Arkivert fra originalen 8. april 2018. Besøkt 8. april 2018. «Marielle Francisco da Silva nasceu em 27 de julho de 1979, no Complexo da Maré, zona norte do Rio. … Começou a trabalhar aos 11 anos, para pagar sua escola, foi educadora numa creche na Maré e aluna da primeira turma de pré-vestibular comunitário do complexo, aos 19 anos, em 1998. … Hoje, a menina com nome de deusa indígena tem 19 anos e é caloura de educação física na Uerj .» 
  7. ^ Michelle Ruize (15. mars 2018). «Brazilian Activist Marielle Franco, Who Protested Police Violence, Has Been Assassinated». Vogue. Arkivert fra originalen 8. april 2018. Besøkt 8. april 2018. «known for denouncing police abuses and extrajudicial executions» 
  8. ^ a b c «Outrage over murder of Rio councillor». BBC News (engelsk). 15. mars 2018. «She and her driver, Anderson Pedro Gomes, were both killed, and her press officer, who was sitting in the back seat of the car, was injured. … She was shot four times in the head, and three bullets hit Mr Gomes. … Ms Franco, who grew up in Mare, a favela complex in the north of the city, has been an outspoken critic of the move to deploy the army and the federal police force.» 
  9. ^ a b Langlois, Jill (15. mars 2018). «Outspoken Rio councilwoman who fought for the marginalized is shot to death; thousands mourn». latimes.com. Arkivert fra originalen 8. april 2018. Besøkt 8. april 2018. «Police said two men fired nine shots into Franco's car and sped off. Franco's driver, Anderson Pedro Gomes, was also killed. A press officer sitting next to Franco in the back seat was injured. … Her party also pointed to her vocal disapproval of a particular military police unit, which she called the "battalion of death." … "Marielle had just denounced the military police's brutal and truculent operation in the Iraja region of the Acari community," the Socialism and Liberty Party said in a statement. "We demand an immediate and rigorous investigation of this heinous crime. We will not keep quiet!"» 
  10. ^ «Brazil: Authorities must investigate the killing of human rights defender Marielle Franco». Amnesty International. 15. mars 2018. Arkivert fra originalen 8. april 2018. Besøkt 8. april 2018.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 8. april 2018. Besøkt 8. april 2018. 
  11. ^ Lessing, Benjamin (2. mars 2018). «Brazil’s federal intervention in Rio’s drug wars has an authoritarian feel — and could backfire». The Washington Post. Arkivert fra originalen 8. april 2018. Besøkt 18. mars 2018. «Brazilian President Michel Temer, at a Feb. 16 late-night meeting with his Cabinet and top congressional leaders, decided the federal government would take over Rio’s police and prison system.» 
  12. ^ «Anger in Brazil after prominent police critic is shot dead - France 24». France 24 (engelsk). 15. mars 2018. «Franco, who was raised and lived in the Mare complex of slums, long one of Rio's more dangerous areas, received over 46,500 votes in the 2016 election. That total was only bested by four of 51 council members.» 
  13. ^ a b c d Júlia Dias Carneiro (16. mars 2018). «Mulher, negra, favelada, Marielle Franco foi de 'cria da Maré' a símbolo de novas lutas políticas no Rio» (portugisisk). BBC. Arkivert fra originalen 8. april 2018. Besøkt 8. april 2018. «Marielle nasceu e cresceu no Complexo da Maré, e saiu do curso de pré-vestibular comunitário para a graduação em ciências sociais na PUC-Rio, universidade particular onde ela e outra colega eram as únicas mulheres negras do departamento. … Aos 19 anos, se tornou mãe de uma menina, Luyara.» 
  14. ^ a b «Entrevistamos Marielle Franco: mulher, negra, periférica e Vereadora do RJ - Mulheres na Política #1». Redação Subjetiva. 16. mai 2017. Besøkt 17. mars 2018. 
  15. ^ a b Anna Jean Kaiser (30. september 2016). «A Favela-Born Political Up-and-Comer in Brazil». Ozy. Arkivert fra originalen 8. april 2018. Besøkt 8. april 2018. «Franco got pregnant at 18; her child’s father wasn’t around after the first few years. She took a job as a preschool teacher making minimum wage — about $200 a month — to support herself and her child.» 
  16. ^ «Da Maré, Marielle Franco chega à Câmara como a quinta mais votada» (portugisisk). O Globo. 4. oktober 2016. Besøkt 15. mars 2017. 
  17. ^ a b Marie Declercq translated by Meredith Balkus (15. mars 2018). «Marielle Franco, Activist Against Brazil's Police Brutality, Assassinated in Rio». Vice. Besøkt 17. mars 2018. 
  18. ^ Julianne Gouvela (23. november 2016). «Entrevista: Marielle Franco» (portugisisk). Agência de Notícias das Favelas. Besøkt 20. mars 2018. 
  19. ^ Nour El-Youssef (22. september 2016). «Favela Candidates Run for Office, Among ‘City Council Members We Want’ [VIDEO]». Rio On Watch. Arkivert fra originalen 1. mai 2018. Besøkt 1. mai 2018. «She has worked for various civil society organizations, including the Brazil Foundation and CEASM (Maré Center for Solidarity Studies and Action). Currently, she is the coordinator of the Commission for the Defense of Human Rights and Citizenship in the Rio de Janeiro State Legislative Assembly (Alerj).» 
  20. ^ a b Brad Brooks (15. mars 2018). «Thousands march in Brazil after murder of activist councilwoman». Reuters. 
  21. ^ Maria Morganti Pinheiro (26. juni 2017). «Mãe, preta, favelada e vereadora: Marielle Franco» (portugisisk). Voz das Comunidades. Besøkt 20. mars 2018. 
  22. ^ Glenn Greenwald (16. mars 2018). «Marielle Franco: Why my friend was a repository of hope and a voice for Brazil's voiceless, before her devastating assassination». The Independent. Besøkt 17. mars 2018. 
  23. ^ «Negra da Maré e socióloga, Marielle foi a 5ª vereadora mais votada do Rio» (portugisisk). G1. 15. mars 2018. Arkivert fra originalen 15. mars 2018. Besøkt 16. mars 2018.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 15. mars 2018. Besøkt 8. april 2018. 
  24. ^ Felipe Betim (16. mars 2018). «Assassinato político de Marielle Franco reativa as ruas e desafia intervenção no Rio». El País. Besøkt 16. mars 2018. 
  25. ^ Camila Marins (18. august 2017). «Câmara do Rio de Janeiro rejeita projeto pela visibilidade lésbica». Brasil de Fato. Besøkt 16. mars 2018. 
  26. ^ a b c Phillips, Dom (15. mars 2018). «Protests held across Brazil after Rio councillor shot dead». The Guardian (engelsk). Arkivert fra originalen 13. september 2018. Besøkt 15. mars 2018. «One of Franco’s final posts on Twitter called attention to police violence. “Another homicide of a young man that could be credited to the police. Matheus Melo was leaving church when he was killed. How many others will have to die for this war to end?” she wrote.» 
  27. ^ Franco, Marielle (13. mars 2018). «Marielle Franco @mariellefranco» (portugisisk). Twitter. Arkivert fra originalen 1. mai 2018. Besøkt 1. mai 2018. «Mais um homicídio de um jovem que pode estar entrando para a conta da PM. Matheus Melo estava saindo da igreja. Quantos mais vão precisar morrer para que essa guerra acabe?» 
  28. ^ Gragnani, Juliana (15. mars 2018). «Marielle era uma das 32 mulheres negras entre 811 vereadores eleitos em capitais brasileiras». BBC. Besøkt 18. mars 2018. 
  29. ^ a b c Roberta Jansen, Marcio Dolzan e Fabio Grellet (15. mars 2018). «Direção dos tiros contra Marielle reforça hipótese de ataque premeditado». Estadão. Arkivert fra originalen 16. mars 2018. Besøkt 18. mars 2018. 
  30. ^ Associated Press (15. mars 2018). «Marielle Franco, councillor and police critic, shot dead in targeted killing in Rio». The Guardian (engelsk). Besøkt 15. mars 2018. 
  31. ^ Phillips, Dom (17. mars 2018). «Marielle Franco: Brazil’s favelas mourn the death of a champion». The Guardian. Besøkt 18. mars 2018. 
  32. ^ Canofre, Fernanda (16. mars 2018). «Suspicious Murder of Anti-Police Brutality Activist Sparks Large Protests In Brazil». Mint Press News. Besøkt 18. mars 2018. 
  33. ^ Lise Alves (17. mars 2018). «Ammunition Which Killed Marielle Franco in Rio Stolen from Police». The Rio Times. Besøkt 23. mars 2018. 
  34. ^ Adorno, s (19. mars 2018). «Ministério muda versão de Jungmann sobre roubo de munição usada em assassinato de Marielle». Cotidiano (portugisisk). Besøkt 21. mars 2018. 
  35. ^ «Atos de protesto por Marielle Franco estão marcados em mais de 10 capitais». Justificando (portugisisk). 15. mars 2018. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. april 2018.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. mars 2018. Besøkt 8. april 2018. 
  36. ^ «Os últimos momentos de Marielle Franco antes de ser morta com quatro tiros na cabeça». 
  37. ^ a b «Rejeição da família, pedido de casamento e luto: a história de amor interrompida de Marielle e Monica». 
  38. ^ «Marielle, 'cria' do Parque Esperança» (portugisisk). O Dia. 16. mars 2018. Besøkt 17. mars 2018. 
  39. ^ Glenn Greenwald (19. mars 2018). «Just as U.S. Media Does With MLK, Brazil’s Media Is Trying to Whitewash and Exploit Marielle Franco’s Political Radicalism». The Intercept. Besøkt 19. mars 2018. 
  40. ^ «Viúva de Marielle conta que vereadora estava despreocupada dias antes do assassinato» (portugisisk). O Estado de S. Paulo. 18. mars 2018. Besøkt 23. mars 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]