Ljudmila Aleksejeva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ljudmila Aleksejeva
Ljudmila Aleksejeva under en protest i 2010

Ljudmila Mikhajlovna Aleksejeva (russisk: Людми́ла Миха́йловна Алексе́ева; født 20. juli 1927 i JevpatorijaKrimhalvøya i Sovjetunionen er en russisk historiker, menneskerettighetsaktivist og en av få veteraner fra den sovjetiske dissidentbevegelsen fremdeles aktiv i dagens Russland.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ljudmila Aleksejeva ble født i Jevpatoria på Krim, som på dette tidspunktet var en del av Sovjetunionen (nå en del av Ukraina). I hennes tidlige barndom flyttet familien til Moskva, og hun vokste opp nord i storbyområdet i Ostankino rajon, i et primitivt utstyrt hjem. Senere kunne de flytte inn til selve Moskva.

Aleksejeva ble utdannet som arkeolog, uteksaminert fra statsuniversitetet i Moskva i 1950.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1952 sluttet Aleksejeva seg til kommunistpartiet i Sovjetunionen - hun ble ekskludert fra partiet på 1970-tallet. Fra 1959 til 1968 jobbet Aleksejeva med etnografi og arkeologi. Mellom 1970 og 1977 arbeidet Aleksejeva ved Institutt for informasjon innen samfunnsvitenskap.

Fra 1968 til 1972 arbeidet hun som hemmelig maskinskriver av undergrunnsbladet «Krønike over pågående hendelser» (Хро́ника теку́щих собы́тий), en av de eldste undergrunnsaviser (samizdat) i det kommunistiske Sovjetunionen. I 1976 var hun en av de grunnleggende medlemmer av Moskvas Helsinki-gruppe, og hun ble etterhvert gruppende leder.

Eksil[rediger | rediger kilde]

I februar 1977 ble Aleksejeva tvunget til å emigrere fra Sovjetunionen. Hun og hennes familie slo seg deretter ned i USA, der hun fortsatte arbeidet med menneskerettigheter i hjemlandet. I 1990 publiserte Aleksejeva sin egen selvbiografi.

Tilbake i Russland[rediger | rediger kilde]

I 1993, etter oppløsningen av Sovjetunionen, returnerte hun til hjemlandet. I 2000 ble Aleksejeva med i en kommisjon satt opp for å informere daværende president Vladimir Putin angående menneskerettighetsspørsmål, et trekk som utløste kritikk fra enkelte andre menneskerettighetsaktivister. I 2006 ble Aleksejeva anklaget av russiske myndigheter for engasjement i britisk etterretning og hun har flere ganger mottatt trusler fra forskjellige nasjonalistiske grupper i Russland.

Utmerkelser og priser[rediger | rediger kilde]

Aleksejeva har mottatt følgende utmerkelser og priser for sitt menneskerettighetsarbeid:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (en) «Lyudmila Alexeyeva Speaks Her Mind», (15 juni, 2004) Maria Danilova, The St. Petersburg Times. Besøkt 14. juni 2010.
  2. ^ (en) Sakharovprisen 2009 tildelt til Memorial. Besøkt 14. juni 2010.