Ljudmila Aleksejeva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ljudmila Aleksejeva
Lyudmila Alexeyeva.jpg
Født20. juli 1927
Eupatoria
Død8. desember 2018 (91 år)
Moskva
Ektefelle Q4111413
Utdannet ved MSU Faculty of History
Beskjeftigelse Historiker, forfatter, menneskerettsaktivist, skribent
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Sovjetunionen, Russland, USA
Medlem av Presidential Council for Civil Society and Human Rights
Utmerkelser
8 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, offiser av Æreslegionen, Olof Palme-prisen (2004), Sakharovprisen (2009), Václav Havel-prisen for menneskerettigheter (2015), kommandørkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden, 3. klasse av Terra Mariana-korsets orden, Den russiske føderasjons statspris

Ljudmila Aleksejeva under en protest i 2010

Ljudmila Mikhajlovna Aleksejeva (russisk: Людми́ла Миха́йловна Алексе́ева; født 20. juli 1927 i JevpatorijaKrimhalvøya i Sovjetunionen, død 8. desember 2018 i Moskva[1]) var en russisk historiker, menneskerettighetsaktivist og en av veteraner fra den sovjetiske dissidentbevegelsen som holdt sin aktivitet oppe til langt ut på 2000-tallet i Russland.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Aleksejeva omringet av journalister dagen etter drapet på Boris Nemtsov, 27. februar 2015.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Aleksejeva ble født i Jevpatoria på Krim, som på dette tidspunktet var en del av Sovjetunionen (nå en del av Ukraina). I hennes tidlige barndom flyttet familien til Moskva, og hun vokste opp nord i storbyområdet i Ostankino rajon, i et primitivt utstyrt hjem.[trenger referanse] Senere kunne de flytte inn til selve Moskva.

Aleksejeva ble utdannet som arkeolog, uteksaminert fra statsuniversitetet i Moskva i 1950.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1952 sluttet Aleksejeva seg til kommunistpartiet i Sovjetunionen. Hun ble ekskludert fra partiet på 1970-tallet.[trenger referanse] Fra 1959 til 1968 jobbet Aleksejeva med etnografi og arkeologi. Mellom 1970 og 1977 arbeidet Aleksejeva ved Institutt for informasjon innen samfunnsvitenskap.

Fra 1968 til 1972 arbeidet hun som hemmelig maskinskriver av undergrunnsbladet «Krønike over pågående hendelser» (Хро́ника теку́щих собы́тий), en av de eldste undergrunnsavisene (samizdat) i det kommunistiske Sovjetunionen. I 1976 var hun en av de grunnleggende medlemmene av Helsinki-gruppen i Moskva, og hun ble etterhvert gruppens leder.[1]

Eksil[rediger | rediger kilde]

I februar 1977 ble Aleksejeva tvunget til å emigrere fra Sovjetunionen. Hun og hennes familie slo seg deretter ned i USA, der hun fortsatte arbeidet med menneskerettigheter i hjemlandet. I 1990 publiserte Aleksejeva sin selvbiografi.

Tilbake i Russland[rediger | rediger kilde]

I 1993, etter oppløsningen av Sovjetunionen, returnerte hun til hjemlandet. I 2000 ble Aleksejeva med i en kommisjon satt opp for å informere daværende president Vladimir Putin angående menneskerettighetsspørsmål, et trekk som utløste kritikk fra enkelte andre menneskerettighetsaktivister. I 2006 ble Aleksejeva anklaget av russiske myndigheter for engasjement i britisk etterretning[trenger referanse] og hun har flere ganger mottatt trusler fra forskjellige nasjonalistiske grupper i Russland.

Utmerkelser og priser[rediger | rediger kilde]

Aleksejeva har mottatt følgende utmerkelser og priser for sitt menneskerettighetsarbeid:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «'Wise and humane': Soviet dissident Lyudmila Alexeyeva dies aged 91». The Guardian (engelsk). 9. desember 2018. ISSN 0261-3077. Besøkt 9. desember 2018. 
  2. ^ (en) «Lyudmila Alexeyeva Speaks Her Mind», (15 juni, 2004) Maria Danilova, The St. Petersburg Times. Besøkt 14. juni 2010.
  3. ^ (en) Sakharovprisen 2009 tildelt til Memorial. Besøkt 14. juni 2010.