Jean-Louis Tauran
| Jean-Louis Tauran | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Jean Louis Pierre Tauran 5. apr. 1943[1][2][3]  Bordeaux[2] | ||
| Død | 5. juli 2018[1][2][4][5] (75 år) Hartford | ||
| Beskjeftigelse | Bibliotekar, arkivar, katolsk prest (1969–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Sant'Apollinare alle Terme Neroniane-Alessandrine | ||
| Medlem av | Académie catholique de France | ||
| Utmerkelser | 15 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004)
Storkorset av Isabella den katolskes orden Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Storkors av Solordenen 2. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2002)[6] Order of the Tribute to the Republic Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden Malteserordenen Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester Fortjenstordenen Ungarns fortjenstorden Storfyrst Gediminas av Litauens orden Stjerneordenen Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Jean-Louis Tauran (født 5. april 1943 i Bordeaux i Frankrike, død 5. juli 2018 i Hartford i USA) var en av Den katolske kirkes kardinaler og virket i Den romerske kurie.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Tauran studerte til katolsk prest i Toulouse og Roma, og ble ordinert av erkebiskopen av Bourdeaux, Marius-Félix-Antoine Maziers, i september 1969. Deretter tok han doktorgraden i kirkerett i Roma, og etter noen år i sjelesorgen ble han rekruttert til det pavelige diplomatis tjeneste i 1975.
Han ble postert til de pavelige representasjoner i Den dominikanske republikk og Libanon, og var senere beskjeftiget med særlige problemstillinger knyttet til blant annet Haiti, Syria og Libanon. I 1980-årene var han også tilknyttet den staben i Vatikanet som arbeidet med KSSE-konferansen (Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa).
Biskop[rediger | rediger kilde]
I 1990 ble han utnevnt til biskop og til sekretær for Statssekretariatets seksjon for relasjonene med statene, populært kjent som Vatikanets «utenriksminister».
Kardinal[rediger | rediger kilde]
I 2003 ble han kardinal, og samtidig gitt en ny kuriepost som Vatikanets bibliotekar og arkivar.
Etter den daværende paves tale/forelesning i Regensburg i 2006, som irriterte flere toneangivende muslimer og ble fulgt av drap på en biskop i Tyrkia og en nonne i Somalia, fikk kardinal Tauran som særlig oppdrag å forsøke å reparere de katolske relasjoner med den muslimske verden. I denne hensikt deltok kardinalen i en konferanse ved Al Azhar-universitetet i Kairo i februar 2008.[7] Dette førte videre til at han organiserte et av paven ønsket religiøst toppmøte i november 2008, med embedsbærere fra begge verdensreligioner med temaet «elsk Gud, elsk din neste».
Ved pavevalget 2013 var han eldste kardinaldiakon og han var dermed den som forkynte valget av den nye paven Frans 13. mars 2013.
Sykdom og død[rediger | rediger kilde]
Tauran begynte å vise symptomer på Parkinsons sykdom i 2003.[8] Han undergikk behandling for sykdommen i Hartford i Connecticut da han døde 5. juli 2018.[9]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo Di Pietro (1806 -1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Jean-Louis Pierre Tauran[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 28630[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 29. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ webdept.fiu.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021071, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ AlKindi, oppført som Jean-Louis Tauran, cardinal, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 30815[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 26. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vatikanradioen: "Cardinal Tauran Talks About the Latest Development in Christian Muslim Relations"[død lenke], 1. mars 2008
- ^ «Vatikanet: Kuriekardinal Jean-Louis Tauran (75) død». katolsk.no. 6. juli 2018. Besøkt 17. juli 2018.
- ^ John L. Allen Jr. (6. juli 2018). «Cardinal who led opposition to US invasion of Iraq dies at 75». cruxnow.com. Arkivert fra originalen 6. juli 2018. Besøkt 17. juli 2018.
- ^ Catholic-hierarchy: btauran, lest 17. november 2020
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Fyldige kardinalsbiografier på norsk – katolsk.no
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
| Forgjenger: Jorge María Mejía |
Bibliotekar og arkivar for Den hellige romerske Kirke |
Etterfølger: Raffaele Farina |