Morgan Tsvangirai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Morgan Tsvangirai
Morgan Tsvangirai i Oslo, 2009
Født10. mars 1952[1][2]Rediger på Wikidata
Sør-Rhodesias flagg Gutu, Sør-Rhodesia
Død14. feb. 2018[3][1][2]Rediger på Wikidata (65 år)
Johannesburg
BeskjeftigelsePolitiker, menneskerettsaktivist, fagforeningsperson Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard University
EktefelleSusan Tsvangirai (19782009)
PartiMovement for Democratic Change
NasjonalitetFøderasjonen av Rhodesia og Nyasaland
Sør-Rhodesia
Rhodesia
Zimbabwe-Rhodesia
Zimbabwe[4]
Zimbabwes statsminister
11. februar 2009–11. september 2013
ForgjengerRobert Mugabe
Signatur
Morgan Tsvangirais signatur

Morgan Richard Tsvangirai (født 10. mars 1952 i Gutu i Sør-Rhodesia, død 14. februar 2018 i Johannesburg[5]) var Zimbabwes statsminister 2009-2013. Han var leder for det største opposisjonspartiet i Zimbabwe, Movement for Democratic Change (Bevegelse for demokratisk endring). Tsvangirai var gruvearbeider.[6]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tsvangirai var født i Gutu-distriktet i Masvingo-provinsen i det daværende Sør-Rhodesia, som den eldste av ni barn. Faren var snekker og murer. Han forlot skolen tidlig, og i 1974 begynte han å arbeide i nikkelgruvene til selskapet Trojan Nickel Mine i provinsen Mashonaland Central nordøst i landet. I løpet av sine ti år som gruvearbeider, avanserte han til stilling som arbeidsformann.

Tsvangirai giftet seg med Susan i 1978.[7] Ekteparet fikk seks barn i løpet av sitt 31 år lange ekteskap.[7]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Da Zimbabwe fikk sin uavhengighet i 1980, gikk den 28 år gamle Tsvangirai inn i det seirende partiet ZANU-PF, som også da var under ledelse av Robert Mugabe. Tsvangirai skal har gjort en rask karriere innen partiet,[8] samtidig som han engasjerte seg i fagforeningsarbeid. I 1989 ble han generalsekretær for den zimbabwiske fagbevegelsen ZCTU Zimbabwe (Congress of Trade Unions).

Fagforeningsleder[rediger | rediger kilde]

Mens Tsvangirai var i ledelsen for ZCTU, beveget denne sammenslutningen seg bort fra ZANU-PF, og etter hvert som Tsvangirais makt og innflytelse økte, ble forholdet til Mugabe og hans regjering stadig dårligere. Tsvangirai overlevde tre attentater, blant annet da han i 1997 ble forsøkt kastet ut av vinduet på kontoret sitt i tiende etasje.[9][10]

I forkant av presidentvalget i 2002 sto fagbevegelsen for president Robert Mugabes viktigste opposisjon. I 1999 grunnla ZCTU det politiske partiet Bevegelsen for demokratisk forandring (MDC) med Tsvangirai som leder. Tsvangirai og MDC tapte valget. Han fikk førti prosent oppslutning.[6]

Tsvangirai fortsatte som opposisjonsleder og som kritiker av Mugabe og hans politikk. I forbindelse med presidentvalget i 2005, valgte et fragment av partiet å bryte med MDC da de mente at Tsvangirai begynte å bli for autoritær. Utbryterne går fortsatt under navnet MDC, men anerkjente ikke Tsvangirais lederskap. Disse ville samtidig ikke stille i valget i 1995, da de mente at valget hverken ville bli fritt eller rettferdig. Tsvangirai mente derimot at man burde stille uansett.

Presidentvalget i Zimbabwe 2008[rediger | rediger kilde]

Valget i 2008, som ble gjennomført den 29. mars, var preget av mindre vold enn de foregående. Southern African Development Community (SADC)-landene, og særlig Sør-Afrika presset på for en rettferdig valglovgiving, noe som Mugabe tilsynelatende gikk med på. Tsvangirai fikk i forkant av valget forholdsvis stort spillerom til å holde kampanjer, noe han tidligere ikke hadde hatt. Han slapp imidlertid nesten ikke til i landets medier og klaget på at han kun fikk tilgang på ufullstendige og gamle valgmanntallslister. Videre påstod han at det var lagt ut proporsjonalt langt færre stemmesteder i byene hvor han har stor oppslutning, enn på landsbygden hvor Mugabes støtte er størst.

Etter at de offisielle tall viste at ingen fikk mer enn 51% av stemmene i første valgomgang, slik den zimbabwiske valgloven krever, ble det utskrevet nyvalg den 27. juni. MDC hadde vunnet parlamentsvalgene. Det kom påstander om en rekke trusler og voldelige handlinger fra Mugabes støttespillere mot alle former for valgkamp fra opposisjonen. Den 22. juni valgte Tsvangirai å trekke MDC og seg selv fra presidentvalget med blant annet følgende uttalelse: «- Vi i MDC kan ikke oppfordre folk til å stemme 27. juni når det kan koste dem livet.» .[11] I juni 2007 søkte Tsvangirai tilflukt i den nederlandske ambassaden.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Morgan Tsvangirai taler i Chatham House, London, 2014. Vervet som statsminister ble avskaffet ved grunnlovsendring i 2013.

Tsvangirai og Mugabe inngikk en maktfordelingspakt 15. september 2008 etter internasjonal press og megling fra Sør-Afrikas president Thabo Mbeki. MDC inngikk denne egentlig umulige koalisjonen mens Zimbabwes økonomi kollapset under en hyperinflasjon. I praksis greide Mugabe å beholde det meste av den reelle makten, og MDC må finne seg i å bli overstyrt av ZANU-PF i de fleste viktige, kontroversielle sakene. Under pakten ble Tsvangirai statsminister. Den 6. mars 2009 omkom Morgans kone, Susan, i en bilulykke sør for Harare i Zimbabwe. Ulykken skjedde da en møtende lastebil kom ut av kjørebanen og frontkolliderte med Tsvangirais bil. Morgan Tsvangirai ble selv skadet i ulykken. Han avviste senere at ulykken var et attentat. Da Zimbabwes nye grunnlov trådte i kraft i 2013, ble statsministerembetet på ny avskaffet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023347, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tsvangirai-morgan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Zimbabwe opposition leader Morgan Tsvangirai dies aged 65»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Noma Bolani (14. februar 2018). «Zimbabwe opposition leader Morgan Tsvangirai dies» (engelsk). SABC News. Besøkt 15. februar 2018. 
  6. ^ a b Dagbladet 23. juni 2008
  7. ^ a b Stephey, M.J. (11. februar 2009). «Morgan Tsvangirai». Time Magazine. Arkivert fra originalen 16. mars 2009. Besøkt 7. mars 2009. 
  8. ^ «The bravery and naivety of Morgan Tsvangirai». Sunday Telegraph. 
  9. ^ Zimbabwe's Morgan Tsvangirai – a Profile
  10. ^ Morgan Tsvangirai – MDCs nettsted Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Tsvangirai trekker seg fra valget». VG. 22. juni 2008.