Uri Avnery

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Uri Avnery
UriAvnery.jpg
FødtHelmut Ostermann
10. september 1923
Beckum
Død20. august 2018 (94 år)
Tel Aviv
Ektefelle Rachel Avnery
Beskjeftigelse Journalist, politiker, skribent, avisredaktør, fredsaktivist
Parti Meri
Nasjonalitet Tyskland, Palestinamandatet, Israel
Utmerkelser Right Livelihood Award (2001), Bruno Kreiskys menneskerettspris (1997), Sokolov Award (2004), Blue Planet Award (2009)

Uri Avnery (hebraisk אורי אבנרי, født Helmut Ostermann 10. september 1923 i Beckum (Westfalen), død 20. august 2018[1]) var en israelsk journalist, politiker og fredsaktivist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Avnery i militærtjeneste i 1948

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han tilhørte en gammel tysk-jødisk bankierfamilie. Familien flyttet til Palestina i 1933 etter at Hitler kom til makten.[1]

Utvikling i Israel[rediger | rediger kilde]

Han var medlem av Knesset fra 1965 til 1973 og igjen fra 1979 til 1981. Som ung tilhørte han terrororganisasjonen Irgun, og deltok som kommandosoldat i den arabisk-israelske krig i 1948.[1] Etter krigen skrev han en patriotisk bok om krigen og ble nasjonalhelt. Hans andre bok beskrev overgrep begått under krigen og gjorde ham til en av de mest omstridte personer i Israels offentlighet.[1][2]

På 1950- og 1960-tallet var han utgiver og sjefredaktør for ukeavisen Haolam Hazeh, en anti-establishment tabloid kjent for mange sensasjonelle scoop. Helt til det siste skrev han faste kommentarartikler for den liberale avisen Haaretz. Kommentaren 7. august kritiserte han Israels nye nasjonalitetslov som definerer Israel som jødefolkets nasjonalstat. Avnery mente loven er klart semi-fascistisk.[3]

Avnery med Yassir Arafat i 1982.

Han ble senere engasjert i venstreorientert aktivisme, og grunnla fredsbevegelsen Gush Shalom, som han siden ledet. Bevegelsen er respektert i Europa, men de fleste israelere ser på den og Uriely som propalestinske aktivister.[trenger referanse]

Avnery argumenterte tidlig for at palestinerne skulle få sin egen stat. Han var den første israeler som offentlig møtte Yassir Arafat (i 1974) og de to skal ha funnet tonen over et parti sjakk. Han argumenterte for at Israel burde forhandle med Hamas. Avnery mente at Benjamin Netanyahu er en hykler og rasist, mens Ariel Sharon ble kritisert for hat mot palestinerne. Han var en av Israels fremst oppisjonelle mot den rådende politikken og det nasjonale konsensus i landet. Han skal ha blitt omtalt som «statsfiende nummer 1» av sikkerhetstjenesten.[1][4][5][6][3]

SitatJeg skal fortelle deg noe om holocaust. Det ville vært fint å kunne tro at mennesker som har vært gjennom lidelser, har blitt renset av lidelsen. Men så er det omvendt. Det gjør dem verre. Det korrumperer. Det er noe ved lidelsen som skaper en slags egoisme. Herzog [president i Israel] holdt tale i den tidligere konsentrasjonsleiren i Bergen-Belsen, men han snakket bare om jødene. Hvordan var det mulig ikke å nevne at andre – mange andre – hadde lidd der? Når syke mennesker har det vondt, klarer de ikke å snakke om noen andre enn seg selv. Og når slike uhyrlige ting har skjedd med ditt folk, føler du at ingenting kan sammenlignes med det. Du får en slags moralsk ’fullmakt’, en tillatelse til å gjøre det du vil – fordi ingenting kan sammenlignes med det som skjedde med oss. Dette er en moralsk immunitet som føles helt tydelig i Israel.Sitat
– Uri Avnery i samtale med Robert Fisk (1986)[4]
Demonstrasjon mot krig i Libanon, 2006.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Uri Avnery: left-wing Israeli journalist, politician and peace activist». The Independent (engelsk). 23. august 2018. Besøkt 25. august 2018. 
  2. ^ (www.dw.com), Deutsche Welle. «Uri Avnery: Tod eines unermüdlichen Friedenskämpfers | DW | 20.08.2018». DW.COM (tysk). Besøkt 25. august 2018. 
  3. ^ a b «Uri Avnery, Israeli Journalist and Peace Activist, Is Dead at 94». New York Times (engelsk). 20. august 2018. Besøkt 25. august 2018. 
  4. ^ a b Fisk, Robert: En helt fra Midtøsten. Klassekampen, 22. august 2018.
  5. ^ Fisk, Robert (20. august 2018). «'Uri Avnery was was one of my few Middle East heroes'». The Independent (engelsk). Besøkt 25. august 2018. 
  6. ^ Levy, Gideon (23. august 2018). «Opinion - Uri Avnery Superstar». Haaretz (engelsk). Besøkt 25. august 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]