Petter Johnsen Ertzgaard
| Petter Johnsen Ertzgaard | |||
|---|---|---|---|
 Ertzgaard malt av Ragna Hennig-Larsen. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814 | |||
| Født | 13. aug. 1784[1] Stjørdal | ||
| Død | 7. feb. 1848[1] (63 år) Stjørdal | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker, underoffiser, militært personell | ||
| Barn | Johan Ertzgaard | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stjørdals varaordfører | |||
| 1. januar 1838–31. desember 1839 | |||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1830–31. desember 1835 | |||
| Valgkrets | Nordre Trondhjems amt | ||
| Eidsvollsmann | |||
| 10. april 1814–20. mai 1814 | |||
| Valgkrets | Throndhjemske Dragoncorps | ||
Petter Johnsen Ertzgaard (1784–1848) var en norsk gårdbruker, underoffiser og politiker.
Han var eidsvollmann i 1814, valgt til Riksforsamlingen som 2. representant fra Throndhjemske Dragoncorps. Han tilhørte det unionistiske mindretallet, men deltok ikke selv aktivt i debattene.
Ertzgaard tjenestegjorde som underoffiser i Det Strindenske Kompani 1807–1817, og deltok som furer under felttoget i Jämtland i 1809. Han hadde grad av kvartermester da han møtte på Eidsvoll i 1814. Fra 1816 var han gårdbruker på Ersgard, et underbruk av Værnes gård, og virket også som godsbestyrer. Han var gift og hadde flere barn, deriblant sønnen Johan Ertzgaard, som var to ganger ordfører i Nedre Stjørdal.
Ertzgaard var valgmann for Stjørdal prestegjeld ved alle stortingsvalg mellom 1814 og 1845. Ertzgaard var selv stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1830–1835, i 1830 etter et valg som ble karakterisert som en «bondeseier». Statsborgeren skrev om Ertzgaard og hans likesinnede at «deres Stemmegivning røbede, at de var velsindede og at Grundsætninger vare liberale». Som stortingsmann stemte Ertzgaard blant annet, som en av få bønder, imot Halvor Christensens forslag om fast avisporto. Ertzgaard var medlem av Stortingets militærkomité i begge sine perioder på Stortinget. Han var venn av stortingsmann John Neergaard, og bidro med det som var skrevet på selbudialekt i den såkalte Ola-boka, egentlig En Odelsmanns Tanker om Norges nærværende Forfatning.
I 1833 skrev Statsborgeren at Ertzgaard hadde blitt «en gammel sløv Mand.» I Stjørdal ser man ut til å ha hatt en annen oppfatning, og Ertzgaard satt i bygdekommisjonen før han ble valgt til medlem av det første herredsstyret i Stjørdal etter innføringen av formannskapslovene av 1837. Han var varaordfører 1838–1839 og forlikskommissær. Han var lenge også medhjelper i Værnes kirke.
Det er reist en bauta over Ertzgaard på Værnes kirkegård.
Ertzgaard overtok farsgården Ersgard i 1815. Tunet på gården stammer fra midten av 1700-tallet. I dag består låna som i 1814, men den er siden forlenget østover. I dag driver etterkommerne etter eidsvollsmannen gårdsturisme på Ersgard.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914 (1914), B. 1 D. 1 : Biografier A-K digital utgave side 225
- Løkken, Hans Olav: Stjørdalens krønike, bind II.
- Kolbein Dahle: Petter Johnsen Ertzgaard og garden Ersgard i Stjørdal, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014 s. 463-465. ISBN 978-82-02-44564-5
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Petter Johnsen Ertzgaard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- Petter Johnsen Ertzgaard på Eidsvoll 1814