Underoffiser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Underoffiserer ved Bermuda Regiment formidler i sine velpressede uniformer og velpussede sko inntrykket av underoffiseren som «arméns ryggrad»

Underoffiser er en betegnelse som internasjonalt brukes om de høyere gradene av menig personell (OR-grader i NATOs gradskodesystem), dvs. militære tjenestemenn som ikke er offiserer. I historisk forstand er en underoffiser en menig tjenestemann som er delegert myndighet fra en offiser, dette i motsetning til offiseren som utleder sin makt direkte fra en suveren myndighet. Underoffiserer rangerer etter alle offiserene, og inntar en mellomstilling mellom offiserer og menige som ikke er underoffiserer. I mange lands militærstyrker regnes underoffiserene som ryggraden i den operative ledelsen av soldatene i felt.

I Norge ble betegnelsen underoffiser offisielt avskaffet i 1930, og ble erstattet med sersjants- og offisersgrader. Internasjonalt ble de norske sersjantsgradene fortsatt regnet som underoffiserer, ikke minst gjennom standardisering av grader i NATO. I 2015 ble underoffiserskategorien gjeninnført i Norge.

Underoffiserer tjenestegjør typisk som lagfører, instruktører ved tropp, nestkommanderende tropp og i administrative stillinger og som tekniske spesialister av alle slag. I Frankrike og Tyskland er de fleste troppsjefer også underoffiserer. I fremfor alt de anglosaksiske armeer er de rådgivere til offiserskorpset og både tilsynsførere og talsmenn for menig personell av lavere grad. I disse landene er det ofte en en stor sosial avstand mellom offiserskorpset og de lavere grader, og underoffiseren fungerer som en formidlende instans mellom de ulike klasser i militæret.

Generelt består underoffiserskorpset av alle grader av sersjanter, mens i mariner består underoffiserskorpset av alle nivåer av kvartermestre.