Antikommunisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John F. Kennedy holder sin berømte tale «Ich bin ein Berliner» i Berlin 1963, et uttrykk for USAs aktive antikommunistiske politikk

Antikommunisme er motstand mot kommunistisk politikk og kommunistiske regimer. Antikommunismen oppstod som en reaksjon på kommunistiske maktovertagelser i kjølvannet av første verdenskrig, og har spilt en viktig rolle i mange europeiske og vestlige lands politikk siden.

Antikommunisme - om begrepet[rediger | rediger kilde]

Antikommunisme, historisk sett, har vært tett knyttet til forskjellige gruppers fordømmelse av de totalitære sosialistiske statene (Sovjetunionen, Kina, Albania etc.) – snarere enn å bestå av noen dyptgripende teoretisk motstand mot marxismens og kommunismens ide. For eksempel Arbeiderpartiet som må sies å ha stått i spissen for antikommunismen i Norge, har sterke kommunistiske røtter og hadde i 1920-årene et klart sosialistisk program. Prosessen mot den norske venstresiden hadde derimot en bestemmende utenrikspolitisk dimensjon, uløselig knyttet til hvilken side AP valgte å stå på under den kalde krigens jernteppe. Slik viser begrepet "antikommunisme" sin uklarhet, slik at til og med anti-sovjetiske kommunister har fått merkelappen å være "antikommunister". Og slik sett kan man på mange måter si at selv dagens venstreside og dagens kommunister har klare antikommunistiske trekk, ved stadige oppgjør med trekk ved sosialismen i Sovjetunionen. Poenget blir at "antikommunisme" virker som et vagt, uklart definert begrep det ikke er helt enkelt å redegjøre for.

Mellomkrigstiden og annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

En rekke ikke-kommunistiske stater var antikommunistiske. Spesielt for Europas mange fascistiske regimer hadde antikommunismen en sentral rolle i mellomkrigstiden og under annen verdenskrig. Antikommunismen fikk også Italia og Tyskland til å hjelpe Franco å ta makten under den spanske borgerkrig. Også de demokratiske statene var antikommunistiske, men mindre aktivistiske.

Den kalde krigen[rediger | rediger kilde]

Aleksandr Solzjenitsyn, russisk antikommunistisk forfatter

Under den kalde krigen var antikommunismen en sentral bestanddel i NATO-landenes politikk, og var spesielt motivert av frykten for Sovjetunionen. Innenfor NATO spilte antikommunismen en særlig sterk rolle i bl.a. USA og Vest-Tyskland. Høyreorienterte regjeringer rundt om i verden, bl.a. i Latin-Amerika, var også sterkt antikommunistiske.

Den antikommunistiske kampen i Europa førte i 1989 til Berlinmurens fall og de kommunistiske regimenes sammenbrudd. Ettersom kommunismen er en bevegelse med mange ulike fraksjoner fantes det også kommunister som var kritiske til Sovjetunionen og østblokklandene.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge kan de fleste etablerte partier av noen størrelse etter annen verdenskrig beskrives som antikommunistiske. Mens Arbeiderpartiet på begynnelsen av 1920-tallet hadde kalt seg et kommunistparti, meldte partiet seg få år etter ut av Komintern, noe som er hovedårsaken til partisplittelsen der mindretallet gikk ut av Arbeiderpartiet og stiftet Norges Kommunistiske Parti. De første årene var ikke dette noe direkte oppgjør med kommunismen. Tvert imot ble deres nye ungdomsorganisasjon hetende Venstrekommunistisk Ungdomsfylking. Etter annen verdenskrig ble likevel dette oppgjøret intensivert, og ble i stadig større grad preget av å være et oppgjør med all kommunisme. Fra slutten av 1940-tallet fremstod Arbeiderpartiet som et sterkt antikommunistisk parti og som pådriver for Norges NATO-medlemskap. Kommunister i Norge utsatt for omfattende overvåkning og forskjellige former for sanksjoner under Arbeiderpartiets styre. De ikke-sosialistiske (borgerlige) partiene i Norge har alltid vært antikommunistiske.

Nyere utvikling[rediger | rediger kilde]

Etter Sovjetunionens sammenbrudd har flere tidligere kommunistiske land tatt oppgjør med kommunistfortiden. I flere østeuropeiske land har kommunistiske symboler blitt forbudt, og Europarådet fordømte totalitære kommunistregimers forbrytelser i 2006.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]