Hopp til innhold

Aftenpostens gullmedalje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Morgenbladets gullmedalje»)
Aftenpostens gullmedalje
Morgenbladets gullmedalje
Aftenposten står bak en av Norges høyeste utmerkelser innen sport siden 1997
PrisGullmedalje og tegning av vinner i karikatur
UtdelerAftenposten
Innstiftet1933
LandNorge
FrekvensÅrlig
TidspunktDesember
Nettstedhttps://www.aftenposten.no/sport/i/V9eanl/aftenpostens-gullmedalje-19332022
Morgenbladet stod bak tildeling av medaljen før Aftenposten tok over hedersutmerkelsen fra 1997.

Aftenpostens gullmedalje er en av de høyeste utmerkelser som blir utdelt innen norsk idrett. Gullmedaljen ble innstiftet i 1933 av Idrettsbladet. Året etter, i 1934, ble den overtatt av Morgenbladet, og fikk navnet Morgenbladets gullmedalje. Fra 1993 til 1996 het prisen Stiftelsen Morgenbladets gullmedalje. Fra 1997 tok Aftenposten over prisutdelingen, og prisen ble hetende Aftenpostens gullmedalje.

Statutter

[rediger | rediger kilde]

«

  1. Aftenpostens Gullmedalje tildeles den norske kvinne eller mann som i kalenderåret etter komitéens innstilling har utført den største idrettsbragden. Medaljen kan ikke tildeles lag, men til en enkelt lagidrettsutøver hvis komitéen finner den berettiget.
  2. Gullmedaljen kan bare utdeles en gang til en og samme person.
  3. Hvis to eller flere kandidater etter komitéens mening står likt, skal det tas hensyn til hvilken betydning idrettsbragden har, eller kan få, for den bestemte idrettsgren.
  4. Komitéen skal så vidt mulig unngå å utdele to medaljer i ett og samme år.
  5. Komitéen kan, hvis ingen kandidater finnes verdig, unnlate å utdele Gullmedaljen et år.
  6. Hvis Gullmedaljen ett år ikke utdeles, skal det ikke av den grunn deles ut to Gullmedaljer det påfølgende år.
  7. Komitéen skal bestå av tre eller fem personer med grunnsolid kjennskap til norsk idrett.
  8. Komitéens innstilling til utdeling av Gullmedaljen er suveren. »
Fra «Statuttene»[1]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Langrennsløperen Sigurd Vestad ble den første mottaker av utmerkelsen i 1933 etter sin overlegne seier på femmila i Holmenkollen det året. Alpinisten Inger Bjørnbakken ble i 1958 den første kvinnelige mottaker av medaljen. Hun fikk den etter sitt gull i slalåm under VM i alpint.

Ved ti tilfeller har ikke juryen klart å skille mellom de beste og tildelt medaljen til to prestasjoner. Første gang, i 1947, var det prestasjonene til Leif Hveem og Hans Aasnes som ikke kunne skilles. Siden har prisen blitt tildelt to prestasjoner i 1955, 1957, 1965, 1987, 1989, 1992, 1993, 1994, og 1997. Fire ganger er prisen tildelt prestasjoner utført av lag, eller par. Dobbeltsculleren bestående av brødrene Alf og Frank Hansen vant i 1975. VM-tittelen til K2 til Einar Rasmussen og Olaf Søyland på K2 vant i 1979. Danserne Tone Nyhagen og Knut Sæborg vant i 1987, og i 1989 vant Rolf Thorsen og Lars Bjønness etter VM dobbeltsculler.

I 2012 ble medaljen for første gang tildelt en paralympisk utøver, da Sarah Louise Rung fikk den etter sitt gull på 200 meter fri under Paralympiske sommerleker 2012.[2]

De største idrettene etter antall vinnere er friidrett (17), langrenn (14) og skøyteløp (10). Blant klubber er Hamar IL mestvinnende med hele fem tildelinger. Tre utøvere fra Bærums Skiklubb har vunnet medaljen, mens ytterligere åtte klubber har to utøvere med medaljen.

Oversikt over prisvinnere

[rediger | rediger kilde]
År Navn Klubb Idrett Vesentlige prestasjoner
1933Sigurd VestadNordre Trysil ILLangrennSeier på 50 km i Holmenkollen med 8 minutters margin
1934Johannes BognerudIL i BULFriidrettNorsk rekord og seier på 5 000 m i landskamp mot Sverige
1935Hjalmar JohannessenOslo TurnforeningFriidrettSeire på 400 m og 800 m i landskamp mot Sverige
1936Willy RøgebergOslo Østre SkytterlagSkytingOlympisk mester i 50 m rifle liggende, med fullt hus og 300 poeng i Berlin.
1937Michael StaksrudHamar ILSkøyterSlo Oscar Mathisens 25 år gamle verdensrekord på 1 500 meter.
1938Hans EngnestangenHamar ILSkøyterVerdensrekord på 500 meter med 41,8 sek.
1939Lars BergendahlSørkedalens IFLangrennVerdensmester på 50 km i Zakopane.
1940–1945Prisen ble ikke utdelt
1946Godtfred HolmvangIL TyrvingFriidrettEuropamester i tikamp på Bislett.
1947Leif HveemNorsk Motor KlubbMotorsykkelNordisk mester i langbane med ny banerekord i Solvalla.
1947Hans AasnæsOslo SportsskyttereSkytingVerdensmester i hjort dobbeltskudd
1948Thor ThorvaldsenKongelig Norsk SeilforeningSeilingOlympisk mester som styrmann på drakebåten «Pan» i London
1949Hjalmar AndersenSK FalkenSkøyterNy verdensrekord på 10 000 m i EM på skøyter i Davos med 16.57,4.
1950Martin StokkenSelsbakk IFFriidrettBrøt halvtimesgrensen på 10 000 m med tiden 29.59,6 og norsk rekord under et stevne i Stockholm.
1951Stein EriksenIF Ready, OsloAlpinSeier i slalåm og den nye øvelsen storslalåm under Holmenkollrennene.
1952Hallgeir BrendenVestre Trysil ILLangrennOlympisk mester på 18 km i Oslo
1953Audun BoysenIK TjalveFriidrettSatte ny verdensrekord på 1000 meter med 2.20,4 på Bislett.
1954Bjarne LingåsAIK LundBoksingVant over Ingemar Johansson under en bokselandskamp på Bislett stadion
1955Lars L. Ese d.y.Balestrands skytterlagSkytingBle skytterkonge for fjerde gang under landsskytterstevnet
1955Erling KongshaugOslo Sporveisbetjenings SkytterlagSkytingEuropamester i miniatyr 60 skudd liggende («englandsmatch») både individuelt og for lag.
1956Egil DanielsenHamar ILFriidrettOlympisk mester i spydkast, med ny verdensrekord på 85,71 meter i Melbourne
1957Knut JohannesenArbeidernes skøyteklubbSkøyterVerdensmester på allround i Östersund, Sverige.
1957Magne LystadLunderseter ILOrienteringNordisk mester
1958Inger BjørnbakkenBærums SKAlpinVerdensmester i slalåm i østerrikske Bad Gastein.
1959Sverre StensheimIL SnøhettaLangrennSuveren seier på 50 km under Holmenkollen skifestival
1960Håkon BrusveenVingrom ILLangrennOlympisk mester på 15 km i Squaw Valley, USA.
1961Åge StorhaugKlepp TurnforeningTurnNordisk mester
1962Toralf EnganIL LeikSkihoppingVerdensmester i normalbakke i Zakopane.
1963Reidar HjermstadHernes ILLangrennDen første dobbeltvinner under Lahtisspelen med seier på både 15 km og 50 km.
1964Terje PedersenSK VidarFriidrettSatte to verdensrekorder i spydkast med 87,12 og 91,72 meter
1965Olav JordetVingelen SkytterlagSkiskytingNorges første individuelle verdensmester i skiskyting på Elverum.
1965Per Ivar MoeOslo ILSkøyterFørste norske verdensmester i allround på Bislett.
1966Gjermund EggenEngerdal SKLangrennVerdensmester på både 15 km, 50 km og stafett i Oslo.
1967Berit BerthelsenIL TyrvingFriidrettEuropamester innendørs (uoffisielt mesterskap) i lengdehopp.
1968Magnar SolbergTrondhjems SkytterlagSkiskytingOlympisk mester på 20 kilometer i Grenoble
1969Dag FornæssHamar ILSkøyterVerdensmester i allround i Deventer og europamester i Inzell.
1970Stig BergeNTHIOrienteringVerdensmester[3] individuelt og på stafett.
1971Leif JenssenLenja AtletklubbVektløftingSølv i verdensmesterskapet i mellomvekt.
1972Knut KnudsenIL SverreBanesyklingOlympisk mester på 1000 m forfølgelsesritt på bane i München.
1973Oddvar BråIL LeikLangrennSeire i Lahtisspelen, Svenska Skidspelen og 50 km i NM.
1974Sten StensenDrammens SkøiteklubSkøyterVerdensmester i allround i Innsbruck
1975Alf Hansen og
Frank Hansen		Ormsund RoklubRoingVerdensmestre i dobbeltsculler.
1976Ivar FormoSF LynLangrennOlympisk mester på 50 km i Innsbruck
1977Grete WaitzSK VidarFriidrettSeier i verdenscupen på 3000 meter i Düsseldorf
1978Lene JenssenÅsnes SvømmeklubbSvømmingVM-sølv på 100 meter fri
1979Einar Rasmussen og
Olaf Søyland		Flekkefjord KajakklubbPadlingVerdensmestre på K2 1000 meter
1980Bjørg Eva JensenIF FramSkøyterOlympisk mester på 3000 m i Lake Placid
1981Øyvin ThonBækkelagets SKOrienteringVerdensmester i Thun i Sveits
1982Berit AunliStrindheim ILLangrennVerdensmester på 5 km, 10 km og stafett i Oslo
1983Eirik KvalfossVoss skiskyttarlagSkiskytingVerdensmester på 10 km sprint
1984Tom SandbergMo SkilagKombinertOlympisk mester på K90/15 km i Sarajevo
1985Jon RønningenKolbotn ILBrytingVerdensmester i 52-kilosklassen
1986Ingrid KristiansenIL i BULFriidrettSatte verdensrekorder på 5 000 m (14.37,33) og 10 000 m (30.13,74)
1987Torbjørn LøkkenBiri ILKombinertVerdensmester på K90/15 km Oberstdorf
1987Tone Nyhagen og
Knut Sæborg		Unge SportsdansereDansVerdensmestere i Latinamerikansk dans
1988Tor HeiestadBærum Jeger- og FiskeforeningSkytingOlympisk mester i 50 m løpende villsvin i Seoul
1989Ole Kristian FurusethUllensaker SKAlpin3 verdenscupseiere i slalåm og storslalåm.
1989Rolf Thorsen og
Lars Bjønness		Horten Roklubb og
Ormsund Roklub		RoingVerdensmestere i dobbeltsculler
1990Johann Olav KossStrømmen IFSkøyterVerdensmester på allround i Innsbruck
1991Irene DalbyHamar ILSvømmingEuropamester på 400 m fri

og 800 m fri

1992Linda Andersen (Cerup-Simonsen)Tønsberg SeilforeningSeilingOlympisk mester i Europajolle i Barcelona
1992Finn Christian JaggeBærums SKAlpinOlympisk mester i slalåm i Albertville.
1993Espen BredesenOppsal IFSkihoppingVerdensmester individuelt i K120 og laghopp i Falun
1993Knut HolmannOslo KajakklubbPadlingVerdensmester på K1 1000 m København
1994Geir MoenMoss ILFriidrettEuropamester på 200 meter og sølv på 100 meter i Helsingfors
1994Monica (Valvik) Valen Grenland sykleklubbLandeveissyklingVerdensmester i landeveissykling på Sicilia
1995Tommy IngebrigtsenByåsen IL / TrønderhoppSkihoppingVerdensmester i K120 i Thunder Bay
1996Vebjørn RodalOppdal FIKFriidrettOlympisk mester med ny olympisk rekord på 800 meter i Atlanta
1997Bjørn DæhlieNannestad ILLangrennVerdensmester på 10 km klassisk og 25 km jaktstart i Trondheim
1997Hanne HauglandMinervaFriidrettVerdensmester i høyde i Athen
1998Ole Einar BjørndalenSimostranda ILSkiskytingOlympisk mester på 10 km sprint i Nagano
1999Lasse KjusBærums SKAlpinVerdensmester i storslalåm og super-G, samt sølv i slalåm, utfor og kombinasjonen i Colorado
2000Trine HattestadMinervaFriidrettOL-gull i spydkast i Sydney
2001Olaf TufteHorten RoklubbRoingVM-gull i singlesculler i Luzern
2002Eirik Verås LarsenFlekkefjord KajakklubbPadlingVerdensmester på K-1 1000 meter
2003Petter SolbergTeam SubaruRallyGull i verdensmesterskapet i rally for Subaru World Rally Team
2004Gunn-Rita DahleSola CykleklubbTerrengsyklingOlympisk mester i Athen
2005Marit BjørgenRognes ILLangrennVerdensmester på 30 km klassisk, lagsprint og stafett, samt sølv på jaktstart og bronse på 30 km fristil i Oberstdorf
2006Kjetil André AamodtNordstrand IFAlpinOlympisk mester i super-G i Torino, i sin siste sesong som aktiv utøver.
2007Aksel Lund SvindalNero AlpinAlpinVerdensmester i storslalåm og utfor i Åre, samt seier i verdenscupen sammenlagt.[4]
2008Andreas ThorkildsenKristiansands IFFriidrettOlympisk mester i spydkast i Beijing
2009Petter NorthugStrindheim ILLangrennVerdensmester på 50 km fristil fellesstart i Liberec.[5]
2010Thor HushovdCervélo TestTeamLandeveissyklingVerdensmester i landeveissykling i Melbourne[6]
2011Alexander Dale OenBærumsvømmerneSvømmingVerdensmester på 100 m bryst i Shanghai[7]
2012Sarah Louise RungMadla SvømmeklubbSvømmingParalympisk mester på 200 meter fri i London[2]
2013Magnus CarlsenSjakkVerdensmester i klassisk sjakk i Chennai[8]
2014Kjetil JansrudPeer Gynt AlpinklubbAlpinOlympisk mester i super-G i Sotsji[9]
2015Mats Zuccarello AasenNew York RangersIshockeyKom tilbake fra alvorlig skade og preger NHL med sitt spill.[10]
2016Ada HegerbergOlympique lyonnaisFotballScoret 54 mål for klubblaget, var med på å avgjøre mesterligafinalen i Reggio Emilia og kåret til Europas beste fotballspiller.[11]
2017Karsten WarholmDimna IdrettslagFriidrettVerdensmester på 400 meter hekk i London.[12]
2018Håvard Holmefjord LorentzenFana IdrettslagSkøyterOlympisk mester på 500 meter i Pyeongchang, OL-sølv på 1 000 meter og Verdensmester i sprint-VM.[13]
2019Therese JohaugIdrettslaget NansenLangrennVerdensmester på 15 km med skibytte, 10 km klassisk og 30 km fristil i Seefeld.
2020Erling Braut HaalandBorussia DortmundFotballScoret 39 mål på 37 kamper for Borussia Dortmund og Norge.[14]
2021Jakob IngebrigtsenSandnes IdrettslagFriidrettOlympisk mester på 1500 meter i Tokyo.[15]
2022Casper RuudSnarøya TennisklubbTennisTo finaler i Grand Slam og «rå prestasjon» i French Open.[16]
2023Viktor HovlandMiklagard GolfGolfVinner av FedEx Cup 2023[17]
2024Markus RoothIK TjalveFriidrettOlympisk mester i Tikamp i Paris[18]

Galleri av vinnere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Schanke, Tom A., red. (2012). «Aftenpostens gullmedalje 1933–2011». Norsk idrettsleksikon. 4. Oslo: Tom A. Schankes Idrettsforlag. s. 210. ISBN 978-82-303-2060-0.
  2. 1 2 Eirik Fardal (23. desember 2012). «Sarah Louise Rung vant Aftenpostens gullmedalje for 2012». aftenposten.no. Besøkt 26. desember 2012.
  3. ↑ Breili, Magnus (1971). «Orientering». Sport i navn og tall. Oslo: Schibsted. s. 110. ISBN 8251601789.
  4. ↑ Halvor Hegtun (19. november 2008). «Noen ganger går det utfor». aftenposten.no. Besøkt 26. juni 2010.
  5. ↑ «- Northug: – Det er en ære å få denne medaljen». aftenposten. 23. desember 2009. Besøkt 28. desember 2009.
  6. ↑ Aftenposten.no (24. desember 2010): GULLMANNEN, besøkt 25. desember 2010
  7. ↑ Mette Bugge (24. desember 2011). «"Merker at det blir lettere å vinne for hver gang"». aftenposten.no. Besøkt 24. desember 2011.
  8. ↑ «- Jeg vil ikke gi ved dørene selv om jeg nå har oppnådd noe stort». aftenposten.no. 22. desember 2013. Besøkt 23. desember 2013.
  9. ↑ «KOMMENTAR: Uendelighetens seier». aftenposten.no. 23. desember 2014. Besøkt 24. desember 2014.
  10. ↑ «Derfor vinner Zucca Aftenpostens Gullmedalje». aftenposten.no. 23. desember 2015. Besøkt 23. desember 2015.
  11. ↑ «Derfor får Hegerberg Aftenpostens Gullmedalje 2016». aftenposten.no. 23. desember 2016. Besøkt 24. desember 2016.
  12. ↑ «Warholm får Aftenpostens Gullmedalje: Han har større verdier enn å komme først til mål». Aftenposten. Besøkt 22. desember 2017.
  13. ↑ «Lorentzen får Aftenpostens Gullmedalje: Han fikk aldri Playstation til jul. Belønningen ble OL-gull.». Aftenposten. Besøkt 23. desember 2018.
  14. ↑ Derfor vinner han Aftenpostens gullmedalje: Erling Braut Haaland har fått fotballverden til å måpe. Aftenposten'. Besøkt 27. desember 2020.
  15. ↑ «Jakob Ingebrigtsen fikk Aftenpostens gullmedalje: Aldri større enighet.». dagsavisen.no. Besøkt 15. desember 2022.
  16. ↑ «Aftenpostens gullmedalje 1933–2022». aftenposten.no/. Besøkt 24. desember 2022.
  17. ↑ «Hedret med prestisjefull gullmedalje2». norskgolf.no. Besøkt 23. desember 2023.
  18. ↑ «Aftenpostens gullmedalje - «Trodde jeg skulle føle meg kulere»». aftenposten.no. 23. desember 2024. Besøkt 23. desember 2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aftenpostens_gullmedalje&oldid=24870577»