Landeveissykling
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Landeveissykling er en populær sykkelsport som blir arrangert på eksisterende (lande)veier, og det brukes landeveissykler.
Sporten er populær over store deler av verden, men spesielt i Europa. De mest dominerende og konkurrerende nasjonene er vanligvis Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Spania og Sveits, selv om Australia, Russland, Luxembourg, Colombia og USA også kan vise til store internasjonale resultater, og mange andre land har profilerte profesjonelle syklister.
Konkurranseform[rediger | rediger kilde]
I landeveissykling konkurrere man i ulike typer ritt. De fleste ritt arrangeres som fellesstart, der førstemann i mål vinner. En del ritt arrangeres med individuell start (tempo) der man sykler mot klokka. Denne formen kan også brukes i lagkonkurranser (lagtempo) der laget sykler samlet.
Noen ritt er endagsritt, mens andre arrangeres med flere etapper, der man kårer vinnere både på de enkelte etappene og sammenlagt. Mange etapperitt har ytterligere konkurranser som poengkonkurranse, klatrekonkurranse og lagkonkurranse. De som leder konkurransene sykler med spesielle trøyer, som f.eks den gule trøya i Tour de France. Rittene kategoriseres av UCI etter betydning.
Klassikere[rediger | rediger kilde]
De tolv mest prestisjefylte og historiske endagsrittene kalles klassikere. Det mest kjente, Paris–Roubaix, ble første gang arrangert i 1896. I tillegg til disse er det mange såkalte semi-klassikere, ofte ritt som arrangeres på vårparten i Belgia med mange brosteinspartier. De fem største klassikerne kalles for Monumentene. Det er Milano–Sanremo, Flandern rundt, Paris–Roubaix, Liège–Bastogne–Liège og Lombardia rundt.
Grand Tours[rediger | rediger kilde]
Det mest kjente sykkelrittet er Tour de France, et tre-ukers etapperitt som går igjennom Frankrike og avsluttes i Paris. Lignende etapperitt holdes i Italia (Giro d’Italia) og Spania (Vuelta a España). Disse tre rittene gjør opp betegnelsen ”Grand Tours”.
UCI WorldTour[rediger | rediger kilde]
Profesjonell syklings øverste organ er Union Cycliste Internationale. Fra 1989 til 2004 arrangerte de Verdenscupen. Verdenscupen inneholdt kun endagsritt, blant dem alle klassikerne. I 2005 ble den erstattet av UCI ProTour som også inkluderte Grand Tourene og mindre etapperitt som Sveits rundt, Paris-Nice og Dauphiné Libéré. Fra 2008 var ikke lenger Grand Tourene med i ProTour, og heller ikke noen av de andre rittene til Grand Tour-arrangørene. Før 2009-sesongen gikk de 14 gjenværende ProTour-rittene inn som en del av UCI Verdenskalender. I 2011 ble serien og rankingen omtalt som UCI World Tour. Lagene som er ProTeams er garantert og forpliktet å sykle alle WorldTour-rittene.
I tillegg arrangerer UCI kontinentale tourer som UCI Africa Tour, UCI Europe Tour, UCI America Tour og UCI Asia Tour.
Mesterskap[rediger | rediger kilde]
Det arrangeres VM i landeveissykling hvert høst med et landeveisløp og et individuelt tempoløp. I Norge arrangeres vanligvis NM i landeveissykling i juni. Hvert fjerde år er landeveissykling også med på OL-programmet. Den regjerende mester fra disse mesterskapene får sykle i mestertrøya i alle ritt fram til neste mesterskap.
Taktikk[rediger | rediger kilde]
Selv om målet er så trivielt som å krysse målstreken først, kan flere ulike taktikker benyttes. Vanligvis vil en rytter eller en gruppe ryttere prøve å gå i brudd fra hovedfeltet (peloton) ved å angripe og rykke fra for å redusere antall konkurrenter om seieren. Hvis bruddet ikke lykkes og flesteparten av rytterne samles i en gruppe igjen, er sjansen størst for at en rytter med eksplosiv spurting som styrke klarer å dra i fra på de siste meterne og vinne. Samarbeid mellom rytterne (både forhåndsbestemt og improvisert) er viktig i mange aspekter; som å hindre brudd fra å gå, hjelpe en rytter i brudd å skape et forsprang, kjøre inn brudd og trekke opp spurten hvis en gruppe kommer samlet til mål.
Rittene byr ofte på ulike vanskelige løypeprofiler som tøffe klatringer, raske nedstigninger og noen ganger tekniske underlag (som brosteinspavéene i Paris–Roubaix). Dette gjør løypene mer selekterende; sterke ryttere kan kvitte seg med svakere ryttere i slike seksjoner for å redusere antall konkurrenter om seieren. De mer organiserte rittene har biler som følger rytterne og plukker opp de som ikke klarer å komme innenfor tidsfristen, eller bestemmer seg for å bryte.
Som i alle typer løp er dragsug et veldig viktig moment der en rytter kan spare mye krefter på å ligge tett bak en annen rytter for å minske luftmotstanden. Det kan være så mye som 30 % lettere å sykle på bakhjulet til en annen rytter enn å ligge fremme og dra på flatere partier. Dette har fått sykkellag til å signere kjøresterke ryttere som har som oppgave å minske luftmotstanden for kapteinen fram mot mål. Dette kan være en fordel eller svakhet mellom konkurrenter. Ryttere kan samarbeide og skape dragsug for hverandre slik at en høy fart kan opperettholdes, men én rytter kan også bli tvunget til å ta mesteparten av føringene og dermed bli fortere sliten. Denne metoden er ikke tillat på tempoetapper, med mindre det er en lagtempo.
Landeveissykling i Norge[rediger | rediger kilde]
Det er (per 2017) seks norske ritt med UCI-status: Ringerike Grand Prix, Sundvolden Grand Prix, Tour of Norway, Arctic Race of Norway, Tour des Fjords og Ladies Tour of Norway[1]. Det finnes flere andre landeveisritt som for eksempel Vestfold Rundt, og Festningsrittet.
I Norge finnes det i 2016 seks lag med UCI-status i landeveissykling. Team Hitec Products er Norges eneste profesjonelle sykkellag, og Nordens første profflag for kvinner. De konkurrerer på UCIs øverste nivå for kvinnelige sykkellag. De fem herrelagene Team Coop-Øster Hus Team Sparebanken Sør, Team Joker Byggtorget, Team FixIT.no og Team Ringeriks-Kraft er registrert som kontinentallag (nivå 3, etter WorldTeam og prokontinentallag), og kan delta i ritt på UCIs kontinentaltourer.
Det norske tur-rittet med flest deltakere er Styrkeprøven 540 km Trondheim-Oslo, som også er Norges lengste ritt.
Norske proffsyklister (menn)[rediger | rediger kilde]
Norge har de siste årene fått frem flere gode landeveisryttere som hevder seg på internasjonalt nivå. I 2019 syklet fjorten norske ryttere for lag på de to øverste nivåene.[2] Til 2020-sesongen økte antallet kraftig, i og med at Uno-X Norwegian Development Team ble profesjonelt kontinentallag.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «UCI Events». UCI.ch. Besøkt 24. april 2015.
- ^ https://www.procycling.no/slik-forklarer-arvesen-og-kaggestad-historisk-rekord/
- ^ Listen tar utgangspunkt i denne oversikten
- ^ Torjus Larsen i Cycling Archives
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Road bicycle racing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
