Europamesterskapet i friidrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «EM i friidrett»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Europamesterskapet i friidrett
ForkortelseEM i friidrett
IdrettFriidrett
Første sesong1934
ForbundEAA
Offisiell nettsidewww.european-athletics.org
Friidrett EM i friidrett 2022

EM i friidrett arrangeres av Det europeiske friidrettsforbundet. Europamesterskapet ble opprinnelig arrangert hvert fjerde år, men siden 2010 arrangeres det hvert annet år.

Historie[rediger | rediger kilde]

De europeiske mesterskapene har en mye lengre historie enn verdensmesterskapene. Det første europamesterskapet ble kun arrangert for herrer. I 1938 ble herre- og kvinneøvelsene arrangert på forskjellige steder og til forskjellige tider. Fra 1934 til 1966 ble mesterskapene arrangert «halvveis» mellom olympiske leker. Etter avvik fra dette (1969 og 1971) gikk man tilbake til den gamle ordningen igjen i 1974. Etter EM i Barcelona i 2010 har mesterskapet blitt avholdt annenhvert år. EM i friidrett 2020 som skulle vært arrangert i Paris, ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien.

EM i friidrett innendørs holdes i februar eller mars i oddetallsår.

Arrangement[rediger | rediger kilde]

År By Land Dato Stadion
1934 (M)* Torino Italia Italia 7. – 9. september Stadio Communale
1938 (M)* Paris Frankrike Frankrike 3. – 5. september Stade Olympique Yves-du-Manoir Colombes
1938 (K)* Wien Østerrike Østerrike 17. – 18. september Praterstadion
1946 Oslo Norge Norge 23. – 25. august Bislett stadion
1950 Brussel Belgia Belgia 23. – 27. august Heyselstadion
1954 Bern Sveits Sveits 25. – 29. august Stadion Neufeld
1958 Stockholm Sverige Sverige 19. – 24. august Olympiastadion
1962 Beograd Jugoslavia Jugoslavia 12. – 16. september Stadion JNA
1966 Budapest Ungarn Ungarn 30. august – 4. september Népstadion
1969 Athen Hellas Hellas 16. – 21. september Karaïskákis stadion
1971 Helsingfors Finland Finland 10. – 15. august Olympiastadion
1974 Roma Italia Italia 1. – 8. september Olympiastadion
1978 Praha Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia 29. august – 3. september Stadion Evžena Rošického
1982 Athen Hellas Hellas 6. – 12. september Olympiastadion
1986 Stuttgart Vest-Tyskland Vest-Tyskland 26. – 31. august Neckar stadion
1990 Split Jugoslavia Jugoslavia 27. august – 1. september Gradski Stadion u Poljudu
1994 Helsingfors Finland Finland 9. – 14. august Olympiastadion
1998 Budapest Ungarn Ungarn 18. – 23. august Népstadion
2002 München Tyskland Tyskland 6. – 11. august Olympiastadion
2006 Göteborg Sverige Sverige 8. – 13. august Ullevi
2010 Barcelona Spania Spania 27. juli – 1. august Estadi Olímpic Lluís Companys
2012 Helsingfors Finland Finland 27. juni – 1. juli Olympiastadion
2014 Zürich Sveits Sveits 12. – 17. august Letzigrund
2016 Amsterdam Nederland Nederland 6. – 10. juli Olympisch Stadion
2018 Berlin Tyskland Tyskland 7. – 12. august Olympiastadion
2020 Paris Frankrike Frankrike Avlyst pga. koronapandemien Stade Charléty
2022 München Tyskland Tyskland 15. – 21. august Olympiastadion
2024 Roma Italia Italia 27. august – 1. september Olympiastadion
2026 Paris Frankrike Frankrike 11. – 16. august Stade Charléty
2028 Chorzów Polen Polen 22. –27. august Stadion Śląski
  • (M)*=Menn, (K)*= Kvinner

Medaljefordeling[rediger | rediger kilde]

 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1 Storbritannia Storbritannia (GBR) 124 96 106 326
2 Sovjetunionen Sovjetunionen (URS) 121 109 102 332
3 Øst-Tyskland Øst-Tyskland (GDR) 90 83 66 239
4 Tyskland Tyskland (GER) 71 71 63 205
5 Frankrike Frankrike (FRA) 69 69 65 203
6 Polen Polen (POL) 54 52 65 180
7 Russland Russland (RUS) 49 51 52 152
8 Italia Italia (ITA) 44 44 53 141
9 Vest-Tyskland Vest-Tyskland (FRG) 36 44 51 131
10 Finland Finland (FIN) 35 29 41 105
11 Spania Spania (ESP) 32 26 37 95
12 Sverige Sverige (SWE) 30 44 40 114
13 Nederland Nederland (NED) 30 24 24 78
14 Ukraina Ukraina (UKR) 22 29 20 71
15 Ungarn Ungarn (HUN) 18 22 25 65
16 Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia (TCH) 16 16 27 59
17 Norge Norge (NOR) 16 15 19 50
18 Portugal Portugal (POR) 16 14 8 38
19 Hellas Hellas (GRE) 15 8 11 34
20 Belgia Belgia (BEL) 13 14 11 38
21 Bulgaria Bulgaria (BUL) 12 16 12 40
22 Tyrkia Tyrkia (TUR) 12 8 9 30
23 Belarus Belarus (BLR) 10 13 10 33
24 Romania Romania (ROU) 8 21 10 39
25 Sveits Sveits (SUI) 8 15 15 38
26 Kroatia Kroatia (CRO) 8 2 3 13
27 Tsjekkia Tsjekkia (CZE) 7 14 14 35
28 Jugoslavia Jugoslavia (YUG) 6 6 3 15
29 Danmark Danmark (DEN) 4 7 4 15
30 Israel Israel (ISR) 4 2 4 10
31 Irland Irland (IRL) 3 7 7 17
32 Estland Estland (EST) 3 6 5 14
33 Litauen Litauen (LTU) 3 3 4 10
34 Latvia Latvia (LAT) 3 3 3 9
35 Island Island (ISL) 3 1 1 5
36 Serbia Serbia (SRB) 2 6 3 11
37 Slovenia Slovenia (SLO) 2 2 3 7
38 Østerrike Østerrike (AUT) 2 1 6 9
39 Slovakia Slovakia (SVK) 1 4 1 6
— ANA ANA (ANA) 1 1 3 2 6
40 Albania Albania (ALB) 1 1 0 2
41 Aserbajdsjan Aserbajdsjan (AZE) 0 2 2 4
42 Luxembourg Luxembourg (LUX) 0 1 0 1
Montenegro Montenegro (MNE) 0 1 0 1
44 Moldova Moldova (MDA) 0 0 1 1
Totalt 1007 1012 1008 3027
  • Per 2022 er det kun nasjonene Andorra, Armenia, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Gibraltar, Kosovo, Kypros, Liechtenstein, Malta, Monaco, Nord-Makedonia og San Marino som ikke har vunnet medalje. Saar deltok i 1954 uten å vinne medalje.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Statistics Handbook European Athletics Championships Munich 2022» (pdf). european-athletics.com. Besøkt 22. august 2022. 
  2. ^ «Medals - European Championships Munich 2022». european-athletics.com. Besøkt 22. august 2022. 
  3. ^ Statistics Handbook 2018 European Athletics Championships. European Athletics (2018).
  4. ^ Medaljefordeling EM-2018 European Athletics.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Europamesterskapet_i_friidrett&oldid=22935019»