Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap.
På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser,[1] men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
Oscar Mathisen ble verdensmester i 1908, 1909, 1912, 1913 og i 1914
Ard Schenk ble verdensmester i 1970, 1971 og i 1972
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
_3.svg){kind=small}
