Kolbotn Idrettslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kolbotn Idrettslag
Kolbotn Idrettslag
Stiftet 1915
Idrettsgren(er)
Amerikansk fotball, basketball, bryting, håndball, orientering, svømming, turn, volleyball
Forbund Norges idrettsforbund
Greverudhallen

Kolbotn Idrettslag er et norsk idrettslag på Kolbotn med nesten 4 000 medlemmer. Kolbotn Idrettslag har et bredt utvalg av idrettsgrupper; amerikansk fotball, basketball, bryting, Handicapidrett, håndball, orientering, svømming, Turn/RG og volleyball. Idrettslaget er største kulturbærer i kommunen etter Oppegård kommune. Kolbotn Idrettslag avholder sine aktiviteter i Sofiemyr Idrettspark, Sofiemyrhallen, Brytehuset, Greverudhallen og Østre Greverud Idrettshall.

Basket[rediger | rediger kilde]

Kolbotn Basketballklubb ble stiftet 1. oktober 1971 av kroppsøvingslærer Ragnar Moe og noen av hans elever ved Oppegård Gymnas, som den gang holdt til i nordre fløy på Ingieråsen skole. Det var en entusiastisk gjeng som startet med basketball, og de var så ivrige i en periode at de hadde morgentrening før første skoletime begynte. Basketball hørte med til en av de nyere idrettene i Norge, og ble i starten på 1960-tallet organisert av utenlandske tilsatte ved militæranlegget på Kolsås . Utviklingen av basketball i Norge skjedde derfor på skoler og idrettsklubber i Bærum og Asker, men spredte seg raskt til Oslo og omegn.

Hjemmebanen til Kolbotn Basketballklubb ble naturlig nok gymnastikksalen på Ingieråsen skole. Den var egentlig ikke ideell til en fullverdig basketballbane da den manglet både lengde og høyde. Nye kurver ble kjøpt inn, og oppmerkingen sørget medlemmene/elevene for på dugnad. Ragnar Moe var både leder og trener i starten, men på vårparten i 1972 ble en av elevene hans, Gunnar Bjørland, valgt til leder av klubben, et tillitsverv han beholdt i hele 23 år.

Utvikling av basket i Kolbotn[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1980-tallet ble klubben underlagt Kolbotn IL som en egen gruppe, og det er den fremdeles i skrivende stund. Utfordringen til klubben i de første årene var helt klart hjemmebanen, men det var mange klubber som slet med dårlige baneforhold. Også på Ullern Gymnas hadde man en meget trang gymnastikksal, som ble benyttet som hjemmebane. Den var hakket dårligere enn salen på Ingieråsen, da de ikke hadde plass til turnapparater som kasse og bukk, og de var plassert langs veggen, delvis inn på banen med de utfordringer det skapte.

Det var også tynt med basketkyndige rundt omkring på den tiden. Vi husker godt en episode nettopp fra Ullern, der en av de lokale heltene og mangeårig landslagsspiller Harald Sommerfeldt var dommer i en av våre kamper mot Ullern. I tillegg var han både tidtaker og sekretær, noe som var helt utenkelig i ettertid.

De ivrigste av klubbens spillere deltok i flere år på samlinger og kurs. Fortrinnsvis ble disse arrangert på Norges idrettshøyskole på Sognsvann. Etter hvert tok flere spillere aspirant- og dommerkurs, og senere kretsdommerkurs, og var dommere for klubben i mange år. I tillegg var det noen som gjennomførte A- og B-kurs i basketball, og fungerte som trenere i klubben på alle nivåer. Basketballmiljøet var meget godt på alle nivåer, noe som førte til en stadig økende oppslutning om idretten. Senere fikk idretten også fotfeste i andre regioner og byer, noe som førte til en mer utstrakt reisevirksomhet også for oss, bl.a. t til klubber i Skien, Halden, Hamar, Kongsberg og på Notodden.

Etter hvert ble ikke Ingieråsen skole godkjent som vår hjemmebane, og vi ble nødt til å se oss om etter en annen bane. Sofiemyrhallen var sprengt, og hadde heller ikke ideelle løsninger for en fullverdig basketballbane. Dermed måtte vi til Nordseter skole på Nordstrand. Da Greverudhallen sto ferdig noen år senere, ble dette vår naturlige hjemmebane. Kolbotn Basketballklubb vokste hele tiden fra starten av. Til å begynne med var det kun ett junior herrelag, men junior damelag kom også etter hvert på banen. Da vi var så heldig å få vår hjemmebane i Greverudhallen, fikk vi raskt senior dame- og herrelag, junior damer- og herrer, - og jente- og guttelag.

Høydepunktet for mange spillere i flere år, var Hansacup, senere Championscup i Bergen. Vi reiste hvert år dit med flere lag. Først én helg med de yngre lagene, og så helgen etter med de eldre. Det var både sosialt, men også sportslig en kjempefin opplevelse for alle. Vi tok stort sett toget T/R Bergen, men senere også fly hjem igjen. Til å begynne med var innkvarteringen på skoler og gymnastikksaler, men etter hvert ble hotell foretrukket av de eldre spillerne. Vi knyttet mange gode vennskap med spillere fra Bergen og tilreisende klubber i løpet av disse årene. Sportslig sett har klubben aldri nådd de helt store høyder. Herrelaget vant riktignok 2. divisjon i sin tid, og spilte kvalikkamper for opprykk til eliteserien. Heldigvis, må vi kunne si, så tapte vi opprykkskampene. Vi hadde verken økonomi eller fasiliteter til å spille i landets øverste divisjon.

Klubben har hatt ulike aktive profiler fra mange andre klubber, som både har spilt på landslag for junior og senior. I tillegg til det rent sportslige så har vi hatt dommere på ulike nivåer, representanter i krets og forbund, samt ledere som har deltatt på internasjonale turneringer. Etter at Gunnar Bjørland ga seg som leder og aktiv, tok Kyrre Riis over som ”primus motor”. Kolbotn IL basketballgruppe har i dag ( 2013 ) ……. medlemmer.

Bryting[rediger | rediger kilde]

I Norge er det registrert 30 bryteklubber i Norges Bryteforbund. Den ledende og mest suksessrike klubben er Kolbotn IL. De leder merittlistene over OL, VM og EM-medaljer. Kolbotn leder også statistikken over flest NM-medaljer (43), foran Kristiansund AK (35) og BK Atlas (31).

Totalt regner man med at det på verdensbasis finnes ca. 20 000 000 utøvende brytere.

Bryting i Kolbotn[rediger | rediger kilde]

Brytesporten har nesten alltid stått i sentrum på Kolbotn. Helt siden den gang man var organisert i AIF på midten av 20-tallet og brytesporten var en av forbundets paradegrener og opp til i dag, har brytesporten bevart sitt tak på ungdommen i bygda. Selv om det naturlig har gått litt opp og ned i denne lange perioden, så har vel to tidsepoker spilt en viktig rolle.

Den første hadde man før og etter den andre verdenskrigen. I denne perioden vant Kolbotn sitt første lagmesterskap, og man skulle også vinne den første medaljen i et internasjonalt mesterskap. Mannen bak denne prestasjonen var Reidar Merli, som senere sammen med Frithjof Clausen herjet rundt på mattene i inn - og utland.

Den andre perioden hadde man fra midten av 70 tallet og frem til i dag. Også i denne perioden har man vunnet NM lag, nemlig i 1981 og siden hele 11 ganger i perioden 1985-1996. I denne epoken har man også oppnådd medaljer med bronse til Klaus Mysen i VM 1985. Jon Rønningen tok den gang gull og siden tok han 7 medaljer til i internasjonale mesterskap. Lars Rønningen ble Europamester i 1988 og 1992 og i tillegg tok han både sølv og bronse i VM for Kolbotn. Stig-Arild Kleven tok således Kolbotn IL siste medalje med sin bronse ved EM i 1993. Terje Nord tok et par medaljer i EM for junior på 80 tallet. Totalt 14 senior og 2 juniormedaljer på 10 år i internasjonale mesterskap er nok en bragd for en norsk klubb.

I samme periode har det skjedd mange andre ting, som blant annet har gruppa satt opp brytehallen på dugnad. I tillegg var klubben foregangsklubb når det gjaldt å få i gang kvinne brytinga i landet. Vi har hatt gode utøvere og er for tiden den mestvinnende kvinneklubben i NM. Internasjonalt har Ine Barlie oppnådd 1 gull, 2 sølv og 1 bronse for klubben i VM. Mens kusinen Mette Barlie har to VM sølv, 2 EM sølv og et EM bronse og Kirsten Borgen med et VM sølv i 1989.

Det er for øyeblikket et generasjonsskifte i brytinga på Kolbotn, med en god gutte- og ungdomsgjeng som herjer premielistene rundt i landet. I tillegg har gruppen den største bredden på spinnesiden her i landet så man vil i mange år fremover fremdeles ha bryting og Kolbotn som synonymer.

Klubbens 43 NM-medaljer[rediger | rediger kilde]

Rolf Eriksen;1, Martin Olsen;1, Erling Lunder (1915);3, Kaare Johnsen;1, Marius Andersen (1916);1, Frithjof Clausen (1916);12,Reidar Johannes Merli (1917);8, Per Oddvar Sørsdal (1923);1, Arne F. Haakensen (1928)  ;3, Einar Gundersen (1948);7, Roar Arntsen (1951);2, Klaus Mysen (1953);15, Ove Gundersen (1953);2, Kirsten (Borgen) Wiik (1957);1, Øivind Aune (1959);2, Pål Berger (1959);6, Ronny Sigde (1960);4, Geir E Sabel Olsen (1961);3, Jon Rønningen (1962);6, Mette Barlie (1964);5, Lars Rønningen (1965);5, Ine Barlie (1965);16, John Rusvik Johansen (1966);1, Anne Marie (Halvorsen) Dominguez (1967);1, Stig-Arild Kleven (1967);6, Terje Nord (1967);5, Martin Dalsbotten (1967);1, Lars Hammer (1968);3, Trine Barlie (1973);2, Robert Solli (1975);6, Børge Johansen (1976);1, Linda Jeanette Kolstad Jønsson (1979);1, Bjørnar Jun Ingeborgrud Sjølie (1981);1, Anne Knudsen (1983);3, Mette Knudsen (1983);1, Karina Helen Nilsen (1983);2, Thomas Rønningen (1986);2

Fotball Kvinner[rediger | rediger kilde]

Kolbotns kvinnelag har vunnet tre seriegull og ett NM-gull og er i tillegg ett av to norske lag som har nådd semifinalen i europacupen. Kolbotn har spilt snart 20 år på rad i den øverste divisjonen siden de rykket opp i 1994, og blant de viktigste spillerne for klubben kan nevnes Solveig Gulbrandsen, Trine Rønning, Kristin Blystad Bjerke, Ingvild Stensland og Tonje Hansen.

Se Kolbotn Fotball Kvinner

Hurtigløp på skøyter[rediger | rediger kilde]

Klubben har vært arrangør av NM på skøyter ved to anledninger.

Skøyteløperen Petter Andersen gikk sine første skøyteløp for denne klubben.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]