Hans Engnestangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Engnestangen
HansEngnestangen.jpg
Engnestangen i snøvær i 1933.
Foto: Robert Sennecke
Født28. mars 1908Rediger på Wikidata
Brandbu, Oppland
Død9. mai 2003Rediger på Wikidata (95 år)
Brandbu, Oppland
Beskjeftigelse Skøyteløper (19241943)[1][2]Rediger på Wikidata
Parti Nasjonal SamlingRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Aftenpostens gullmedalje (1938)Rediger på Wikidata
SportHurtigløp på skøyterRediger på Wikidata
Aktiv1924/25 – 1941/42
Klubb(er)IF Sport Brandbu (1919/20–1920/21)
Brandbu IF (1921/22–1924/25)
Arbeideridrett (1925/26–1929/30) ?
Hamar IL (1930/31–1949/50)
Brandbu IF (1950/51–1963/64)
Nasjonale titlerAllround:[3] 1937, 1938

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Hurtigløp på skøyter:
Skøyter hurtigløp Verdensmesterskap[4]
Gull Trondheim Ø 1933 Allround
Bronse Oslo F 1935 Allround
Skøyter hurtigløp Europamesterskap[5]
Sølv Davos 1937 Allround
Konkurrerte for Hamar Idrettslag
Skøyter hurtigløp Allround-Norgesmesterskap[3] Norge
Gull Gjøvik Ip 1937 Allround
Gull Skien G 1938 Allround
Bronse Oslo F 1932 Allround
Bronse Drammen M 1934 Allround

Hans Engnestangen (født 28. mars 1908Brandbu, død 9. mai 2003 på Brandbu) var en norsk skøyteløper. Gjennom det meste av 1930-tallet var han en av verdens beste sprintere. Han representerte Hamar IL i de mest meritterte årene.

Skøytekarriere[rediger | rediger kilde]

Engnestangen tilhørte sammen med Ivar Ballangrud og Michael Staksrud den såkalte Hadelandstrioen. Som ung var han en del av arbeideridrettsbevegelsen, og 19 år gammel vant han både 500 og 1 500 m i vinterspartakiadenBislett. Han ble også norsk arbeideridrettsmester tre år på rad. I 1931 flytta han til Hamar, der han bodde hos og trente under Peter Sinnerud, og han representerte seinere Hamar Idrettslag.

Han vant 8 distanseseire på 500 og 1 500 m i internasjonale mesterskap, og i 1933 ble han også verdensmester sammenlagt – hans eneste internasjonale tittel. Mellom 1931 og 1938 ble han seks ganger blant de seks beste i EM og VM. Ofte valgte han imidlertid å trekke seg fra 10 000 m, tross god plassering etter tre løp. Han ble to ganger norsk mester (1937 og 1938). Han fikk Morgenbladets gullmedalje for sine meritter i 1938.

Engnestangen deltok i to OL, men uten suksess. I Lake Placid i 1932 mestra han ikke den spesielle kvartettstarten, og fikk en fjerdeplass i finaleheatet som beste plassering. Foran OL i Garmisch-Partenkirchen var han stor favoritt på 500 m. Men den sprø isen på Rießersee passa dårlig for Engnestangens kraftige skyv, og han falt. På 1 500 m fikk han en 8.-plass.

Under krigen[rediger | rediger kilde]

Hans Engnestangen var blant de få skøyteløperne som ikke deltok i idrettsboikotten under okkupasjonen. Vinteren 1942 deltok han ikke bare i stevner i Norge, men også i landskampen Tyskland–Norge i Klagenfurt. I juli 1942 var han idrettsinstruktør på et 3-ukers lagførerkurs i Alta for om lag 60 gutte-elever i alderen 14-18 år (unghirden) og alle elevene ble hentet fra NSUFs egne rekker.[6] Den 12. januar 1944 ble det publisert i Åndalsnes avis et innlegg av Hans Engnestangen med tittelen: Hvorfor jeg er medlem av NS.[7][8]

Han ble under landssvikoppgjøret dømt til 2 års tvangsarbeid.[9]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Mellom 1933 og 1938 satte han tre ganger verdensrekord på 500 m og en gang på 1 500 m i Davos. Tidene 41,8 (5. februar 1938) og 2.13,8 (29. januar 1939) ble stående inntil de ble sletta av russiske løpere på Medeobanen i januar 1952.


Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Hans Engnestangen.

Tid Dato Sted Bane Løp Varighet
Senior menn – 500 m
42,5 21. januar 1933 Sveits Davos Davos Eisstadion 50-årsjubileumsløp for KNSB 2 år, 11 måneder og 28 dager
42,3 30. januar 1937 Sveits Davos Davos Eisstadion EM 1937 1 år og 6 dager
41,8 5. februar 1938 Sveits Davos Davos Eisstadion Allround-VM 1938 13 år, 11 måneder og 1 dag
Senior menn – 1 500 m
2.13,8 29. januar 1939 Sveits Davos Davos Eisstadion Internasjonalt løp 1939 12 år, 11 måneder og 22 dager

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Distanse Tid Dato Sted Bane
500 m 41,8 5. februar 1938 Davos Davos Eisstadion
1 000 m 1.31,5 20. februar 1943 Hamar Hamar stadion
1 500 m 2.13,8 29. januar 1939 Davos Davos Eisstadion
3 000 m 4.57,5 19. februar 1937 Hamar Hamar stadion
5 000 m 8.31,3 7. februar 1934 Gjøvik Gjøvik stadion
10 000 m 18.06,9 19. februar 1933 Trondheim Øya stadion

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SpeedSkatingStats, SpeedSkatingStats skøyteløper ID 1908032601, besøkt 5. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ SpeedSkatingNews.info, SpeedSkatingNews.info skøyteløper ID hans-engnestangen, besøkt 5. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn Senior Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. på N-S-F.no Publisert 6. januar 2013. Besøkt 5. februar 2013.
  4. ^ Medaljevinnere i Allround-VM, menn (1889–...) 1893–2012 Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. på N-S-F.no Publisert 20. februar 2012. Besøkt 5. februar 2013.
  5. ^ Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM, menn (1891–...) 1893–2013 Arkivert 21. april 2013 hos Wayback Machine. på N-S-F.no Publisert 13. januar 2013. Besøkt 5. februar 2013.
  6. ^ «Lagførerkurs i Alta. Hans Engnestangen instruktør ved kurset.» (PDF). 1942. Besøkt 31. desember 2014. 
  7. ^ Hans Engnestangen (12. januar 1944). «Hvorfor jeg er medlem av NS». Åndalsnes avis. Besøkt 31. desember 2014. 
  8. ^ «Hvorfor jeg er medlem av NS». Åndalsnes avis 1944.01.12. Åndalsnes avis. 12. januar 1944. Besøkt 5. mai 2021.  [Begrenset tilgang. / Tilgang: Tilgjengelig etter bestemte vilkår.]
  9. ^ «To år for Engnestangen». Nordlys 1946.06.01. Norge;Troms og Finnmark;Tromsø: Nordlys. 1. juni 1946. s. 6. Besøkt 5. mai 2021. «Hans Engnestangen, eksverdensmester på skøyter, er dømt til 2-års tvangsarbeid for landssvik. Saken mot ham var oppe i Hadelands og Lands herredsrett og tiltalen omfattet medlemskap i NS, Hirden og et angiveri. Han har under hele okkupasjonen vært idretts-instruktør.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Michael Staksrud
Morgenbladets gullmedalje
Neste mottaker:
Lars Bergendahl