Landsskytterstevnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Landsskytterstevnet er Norges største skytearrangement og et av Norges største idrettsarrangementer, og arrangert i regi av Det frivillige Skyttervesen. Stevnet samler hvert år mellom 3500 og 7000 deltakere, og mellom 15 000 og 20 000 tilreisende til stevnestedet. Det avvikles hvert år som et åpent norgesmesterskap innen øvelsene arrangert av Det frivillige Skyttervesen. Skytterne skyter både felt og baneskyting med rifle, hvor Sauer 200 STR er hovedvåpenet i kaliber 6,5 eller .22 for de yngste.. Menn og kvinner i alle alderstrinn fra 11 til over 90 år deltar på stevnet, og begge kjønn konkurrerer sammen i alle disipliner. Den beste skytteren i klasse 3-5 på baneskying blir skytterkonge/skytterdronning Skytterne inndeles i klasser etter kvalitet fra 18-55 år mellom klasse 1-5, mens skyttere under 18 år og over 55 år inndeles etter alder. Skyttere i klasse 3-5 skyter alle stillinger (liggende, knestående og stående), og det er disse som skyter om konge- eller dronningtittelen. Klasse 5 består av de 800 beste skytterne i landet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det første offisielle landsskytterstevnet ble arrangert i Kristiansund i 1893 hvor ca, 200 skyttere deltok. Før Det frivillige Skyttervesen ble opprettet i 1893, ble det fra 1885 arrangert landsskytterfester i regi av folkevæbningssamlagene, det første på Skarnes i 1885.

Den aller første vinner (skytterkonge er først nevnt som betegnelse i 1904) het Chr. Østern fra Oslo Skytterlag,. I 1904 endret stevnet navn fra Landsskytterfesten til Landskytterstevnet. Senere har landsskytterstevnet blitt arrangert hvert år, bortsett fra krigsårene 19401945. Det største antallet deltagere før krigen var 1 808 skyttere i Kristiania i 1914. Deltagerantallet steg kraftig etter krigen, og den foreløpige rekorden er fra Elverum i 1990 med 7 181 deltakere.

Program

Fram til 1914 ble det skutt på ulike avstander, helt opp til 1500 meter (Elverum i 1895), mens det fra og med 1914 ble et fast program på 30 skudd for å kåre Skytterkongen. Fra 1958 ble programmet 35-skudd på 10-delt skive, og nærmest identisk med dagens skyteprogram. De 35 mesterskapskuddene på avstand 200 meter foregår på en ti-delt skive hvor tieren er 10 centimeter. Programmet består av 5 skudd liggende, 5 skudd stående, 5 skudd knestående og en 10-skudd med 3 skudd stående, 3 skudd knestående og 4 skudd liggende.De 15 beste på 25-skudden kvalifiserer seg til Kongelaget som er blitt vist årlig på NRK siden 1963.

Arrangørsteder, deltakere og vinnere[rediger | rediger kilde]

År Sted Deltagere Skytterkonge/ skytterdronning Lag Poengsum
2020 Elverum
2019 Evje
2018 Stjørdal
2017 Førde 4353 Katrine Aannestad Lund Jondalen 349
2016 Øvre Målselv 3152 Daniel Sørli Høland/Bjørkelangen 348
2015 Lesja 4795 Eileen Torp Sartor 347 e.o.
2014 Sandnes 4149 Ola Tore Dokken Nordre Land 348
2013 Oppdal 5138 Kim-André Aannestad Lund Jondalen 346 e.o.
2012 Voss 4631 Hans Kristian Wear Styrvoll 347
2011 Bodø 3700 Knut Erik Svarstad Bamble 346 e.o.
2010 Elverum 5862 Knut Jørgen Brodahl Fana 349
2009 Evje 4914 Vebjørn Berg Blaker 348
2008 Førde 4740 Vebjørn Berg Blaker 346
2007 Steinkjer 5162 Gunnar Halbjørhus Hemsedal 347
2006 Målselv 3151 Mette Elisabeth Finnestad Søgne 347
2005 Lesja 5220 Jan Håkon Jørgensen Oslo Østre 346
2004 Sandnes 4158 Ola Tore Dokken Nordre Land 348
2003 Oppdal 5270 Gunnar Halbjørhus Hemsedal 347
2002 Ulven 4382 Kristoffer Sannvoll Åsnes 347
2001 Bodø 3539 Arild Brodahl Fana 346
2000 Elverum 5447 Tor-Erik Fossli Målselv 347
1999 Evje 4601 Ingvar Brohaug Alvdal 347
1998 Steinkjer 4952 Tor-Erik Fossli Målselv 349
1997 Førde 4551 Edvin Aamot Trondhjems 347
1996 Øvre Målselv 3067 Tor-Erik Fossli Målselv 345
1995 Lesja 5785 Trond Kjøll Ringerike 345
1994 Sandnes 4816 Erling Fledsberg Moss og Våler 344
1993 Oppdal 6820 Tor-Arne Solbakken Rygge 347
1992 Ulven 5251 Per Erik Oldertrøen Tynset 343
1991 Bodø 4553 Yngve Lorentsen Falken 345
1990 Elverum 7181 John Olav Ågotnes Fana 345
1989 Kristiansand 5284 Ole N. Rydningen Rise og Løddesøl 344
1988 Førde 5254 Ove Vik Fana 341
1987 Steinkjer 5828 Tor Harald Lund Søgne 338
1986 Øverbygd 3192 Knut Bjørnar Mellem Bjerkvik 340
1985 Lesja 6482 Torkil Berg Trondhjems 339
1984 Sandnes 4108 Bjørn Solberg Nordre Land 342
1983 Fræna 5262 Bjørn Solberg Nordre Land 340
1982 Ulven 4648 Arne Strendo Hadding 340
1981 Bodø 4151 Magne Landrø Oslo Østre 340
1980 Oslo 5433 Lars Hallvard Ese Balestrand 340
1979 Kristiansand 5186 Kurt Arne Berglund Bærums 340
1978 Trondheim 5731 Bjørn Solberg Farnes 339
1977 Ulven 4361 Per H. Aalvik Ålvik 339
1976 Alta 2396 Magne Landrø Oslo Østre 339
1975 Kongsvinger 4573 Peder Myrset Meek 336
1974 Vatne 2881 Egil Melvær Florø 340
1973 Steinkjer 3598 Oddgard Flatin Kongsberg 336
1972 Ulven 2586 Arve Skjeflo Steinkjer 333
1971 Øverbygd 1571 Olav Medås Granvin 334
1970 Oslo 2639 Gunnar Lybeck Mysen 335
1969 Kristiansand 2154 Jon Klyve Oslo Østre 335
1968 Trondheim 2353 Gunnar Lybeck Østre Toten 335
1967 Ulven 1753 Thormod Næs Laksevåg 331
1966 Bodø 1158 Lorents I. Sklet Grong 329
1965 Kongsvinger 2271 Finn Amundsen Oslo Østre 332
1964 Oslo 2347 Thormod Næs Laksevåg 331
1963 Steinkjer 2020 Olav Medås Granvin 335
1962 Kristiansand 1830 Kjell Skøien Oslo Østre 330
1961 Øverbygd 979 Magne Landrø Oslo Østre 326
1960 Sandnes 1160 Gudmund Håbesland Nordstrand 328
1959 Kongsb./Fiskum 2567 Jon Istad Voss 325
1958 Trondheim 2107 Einar Nesmoen Kongsv. & Omegn 323
1957 Bergen 1685 Stanley Kvamme Bergen N. 327
1956 Bodø 1330 Kjell Skøien Oslo Østre 277
1955 Kongsvinger 3553 Lars L. Ese d.y. Balestrand 285
1954 Vatne 2600 Lars L. Ese d.y. Balestrand 278
1953 Steinkjer 2836 Stanley Kvamme Bergen N. 273
1952 Ulven-Os 2031 Olav Medås Granvin 276
1951 Bardufoss 1650 Lars L. Ese d.y. Balestrand 275
1950 Oslo 4900 Odd Sannes Oslo Østre 271
1949 Kongsvinger 4200 Jens Fredbo Grue 270
1948 Trondheim 3418 Jens Fredbo Grue 268
1947 Os 2448 Lars L. Ese d.y. Balestrand 270
1946 Harstad 1332 Bjarne Sjulsen Kongsberg 259
1939 Kongsvinger 1259 Thorbjørn Hårstad Grue 266
1938 Kongsberg 1560 Kåre Enerud Sande 268
1937 Steinkjer 940 Willy Røgeberg Oslo Østre 276
1936 Bergen 672 Oscar Esplund Herefoss 143
1935 Hammerfest 391 Fredrik Nilsen Vestre Toten 138
1934 Oslo 1268 Ingulv Barstad Namsos 143
1933 Kristiansand 453 Sverre Glomnes Oslo N. 143
1932 Molde 548 Rasmus Ryssdalsnes Indre Gloppen 137
1931 Bodø 263 Ingulv Barstad Trondhjem 138
1930 Nidaros 1032 Kristoffer Flesaker Fiskum 87
1929 Hønefoss 1089 Kristian M. Gylstad Trøgstad 138
1928 Stavanger 295 Karl Hagen Skoger 136
1927 Steinkjer 745 Herman Kjærås Andebu 89
1926 Bergen 626 Ottar Ødegaard Oslo 86
1925 Sortland 386 Herman Skøien Løiten 82
1924 Kristiania 1500 Ola Mo Bergen 83
1923 Kristiansand 528 Rasmus R. Skjerpe Nærbø 83
1922 Trondhjem 868 Sigv. Kuløy Smølen 83
1921 Bergen 763 Franke Onsrud Kristiania Ø 83
1920 Narvik 341 Jacob Bjerke Øisletten 80
1919 Molde 878 Karl Hagen Skoger 78
1918 Kongsberg 1150 Ole Lilloe-Olsen Kristiania Ø 80
1917 Steinkjer 753 Paul Vikhals Dromnessund 81
1916 Egersund 288 Ragnvald Maseng Kristiania 77
1915 Mosjøen 251 John Bang-Holmset Lerskaret 75
1914 Kristiania 1808 John Voje Drangedal 82
1913 Øystese 383 Nils H. Bolstad Bolstadøyri 20
1912 Elverum 820 Guren A. Gløtvold Fjeld 21
1911 Trondhjem 801 Olaf Fosvik Lyngen 20
1910 Tromsø 357 Olaf Husby Trondhjem 79
1909 Kristiansand 364 Halvor Kålstad Tønsberg 80
1908 Bergen 440 Martinius Skarkerud Gjøvik & Brusveen 74
1907 Kristiania 1010 Mathias Glomnes Kristiania N. 85
1906 Steinkjer 621 Mathias Glomnes Kristiania N. 56
1905 Harstad 195 Ingvard Thune Alen 57
1904 Øystese 293 Martin Monsen Gjøvik & Brusveen
1903 Lillehammer 495 Julius Braathe Kristiania Ø. 58
1902 Kristiansand 331 Petter A. Røstad Levanger 52
1901 Trondhjem 365 Henrik O. Anshushaug Soknedal 24
1900 Bodø 341 Ole Holm Stange 24
1899 Kristiania 675 Kristian Søbakken Stange 24
1898 Bergen 350 Nils D. Drange Os 23
1897 Trondhjem 415 Knut Fauske Stange 25
1896 Stavanger 276 Tom Seeberg Bjørndalen 215
1895 Elverum 390 Olaf Frydenlund Tistedal 168
1894 Skien 392 Bernt Sørum Skien 89
1893 Kristiansund ca. 200[1] Chr. Østern Kristiania 125

Stevnearenaer[rediger | rediger kilde]

Landsskytterstevnet har historisk blitt arrangert fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. Stevnet alternerer mellom landsdelene Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet hvert femte år.

Individuelle grener[rediger | rediger kilde]

Individuelt konkurrerer skytterne i baneskyting og feltskyting med en innlagt minneskyting. Som en del av feltskytingen arrangeres også hurtigskytingskonkurransene felthurtigskyting og Stang-skyting. Vinneren av Stang-skytingen får Oberst Georg Stangs minnemedalje i ekte gull. Gullmedaljen er den eneste medalje i norsk idrett som tildeles i ekte gull.

Lagkonkurranser[rediger | rediger kilde]

Det arrangeres også samlagsskytinger på landsskytterstevnet mellom de 48 skyttersamlagene.,Den mest prestisjefylte er samlagsskytingen for seniorklassene på 200 meter, hvor vinnerlaget får Ese-medalje i gull til minne om Landsskytterstevnets eneste firedobbelte skytterkonge, Lars L. Ese d.y. Det arrangeres også samlagsskyting for rekrutteringsklassene (under 18 år) og for veteranklassene (over 55 år) som begge foregår på 100 meter. Fra og med 2017 arrangeres også egen lagskyting mellom skytterlagene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]