Per Ivar Moe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Per Ivar Moe
Erik Stiansen en Per Ivar Moe (1966).jpg
Svein-Erik Stiansen og Per Ivar Moe (til høyre) i januar 1966.
Født 11. november 1944 (72 år)
Norge Ålesund
Ektefelle Else Turid Østrått[1]
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Aftenpostens gullmedalje, Oscarstatuetten, Sportsjournalistenes statuett
Sport Hurtigløp på skøyter
Aktiv 1961/62 – 1965/66
Klubb(er) Lillehammer SK (1954/55–1960/61)
Oslo IL (1961/62–1965/66)
Nasjonale titler Allround:[2] 1964
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Hurtigløp på skøyter:
De olympiske ringer Olympiske leker[3] Skøyter hurtigløp
Sølv Innsbruck 1964 5 000 m
Skøyter hurtigløp Verdensmesterskap[4]
Gull Oslo B 1965 Allround
Skøyter hurtigløp Europamesterskap[5]
Sølv Göteborg 1965 Allround
Bronse Göteborg 1963 Allround
Bronse Oslo B 1964 Allround
Konkurrerte for Oslo Idrettslag
Skøyter hurtigløp Allround-Norgesmesterskap[2] Norge
Gull Tønsberg S 1964 Allround
Sølv Arendal B 1965 Allround
Bronse Drammen M 1966 Allround

Per Ivar Moe (født 11. november 1944 i Ålesund) er en norsk tidligere skøyteløper.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Moe bodde første leveår på slektsgården Jøsvoll i Stordal kommune ved Geirangerfjorden, hvor hans mor var oppvokst. Sammen med sin mor flyttet han til Lillehammer i 1945.

Han kom tidlig inn i skøytemiljøet på Lillehammer under Tormod Moums ledelse og i sesongen 1959-60 ble han beskrevet som et stort skøytetalent. Han flyttet til Oslo i 1961 og fortsatte utviklingen som skøyteløper i Oslo Idrettslag.

Sesongen 1962/63[rediger | rediger kilde]

Våren 1962, 17 år gammel, kom han med på det norske skøytelandslaget og ble en av hovedaktørene sammen med Knut Johannesen og Fred A. Maier i Stein Johnsons treneropplegg som medførte den norske skøyterevolusjonen i 1963. Moe var en solid allrounder, som hadde sin styrke spesielt på tempodistansene 1 500 meter og 5 000 meter. 18 år gammel tok han sin første internasjonale mesterskapsmedalje, med bronse i EM 1963 og i VM i Japan ledet han før den avgjørende 10 000 meter, hvor han måtte gi tapt for svenske Jonny Nilsson.

Sesongen 1963/64[rediger | rediger kilde]

I 1964 var han bare 2/10-sekund fra å ta gull på 5 000 meter under OL i Innsbruck, hvor han hadde ledelsen med 7,38,6. Knut Johannesen var den eneste som tuktet Moes rundetider og han trodde seg først slått med 1/10-sekund, men tiden ble rettet fra 7.38,7 til 7.38,4. Fred A. Maier tok 3.-plass med tiden 7,42,0. Det var en enestående norsk olympisk skøytetriumf til Norge, som siden ikke er gjentatt i hurtigløp på skøyter. Moe ble norgesmester på skøyter i Tønsberg 1964, og brøt dermed Knut Johannesens rekke på sju titler i strekk. Moe ble på nytt nr. 3 i EM i 1964, og var en av favorittene i VM, men Knut Johannesen tok sin andre VM-tittel etter en gigantisk innsats på 10 000 meter.

Sesongen 1964/65[rediger | rediger kilde]

I 1965 ble Moe første norske verdensmesterBislett stadion. To uker tidligere var han da blitt nr. 2 etter Eduard Matusevitsj i EMNya Ullevi i Göteborg. Moe var nr. 1 på Adelskalenderen over verdens beste skøyteløpere sammenlagt gjennom tidene fra 26.1.1964 til 13.2.1965.[trenger referanse]

Ærespriser[rediger | rediger kilde]

Moe mottok følgende æresmedaljer for sin idrettsinnsats; Morgenbladets gullmedalje og Oscarstatuetten. Sportsjournalistene kåret han til årets idrettsnavn i 1965 med Sportsjournalistenes statuett. For VM-tittelen i 1965 ble han kåret til Nordens fremste idrettsmann.[6]

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Distanse Tid Dato Sted Bane
500 m 41,6 23. februar 1963 Japan Karuizawa Karuizawa Skating Center
1 000 m 1.36,5 17. februar 1960 Norge Lillehammer Lillehammer stadion
1 500 m 2.06,9 26. januar 1966 Sveits Davos Davos Eisstadion
3 000 m 4.31,8 25. februar 1965 Norge Oslo Bislett stadion
5 000 m 7.38,6 5. februar 1964 Østerrike Innsbruck Olympia Eisstadion Innsbruck
10 000 m 15.47,8 19. januar 1964 Norge Oslo Bislett stadion

Resultater[rediger | rediger kilde]

år EM Allround OL VM Allround
1963 Bronse 4.-plass
1964 Bronse Sølv 5000m 5.-plass
1965 Sølv Gull
1966 NS3 10.-plass
NS3 = ikke startet 3. distanse

Bokutgivelser og annen karriere[rediger | rediger kilde]

Moe gav i 1966 ut boken Ung på isen, som ble en bestselger. I 2014 kom en ny bok utgitt som ebok med en inngående analyse av skøyterevolusjonen og Stein Johnsons store trenergjerning. Bokens tittel er : Ung på isen, Skøyterevolusjonen 1963-65, et tilbakeblikk. Etter at Moes idrettskarriere var over i 1966, utdannet han seg til diplomøkonom ved Bedriftsøkonomisk Institutt[7] og var tilknyttet finansnæringen i hele sitt yrkesliv. Moe var nærmere 30 år i Nordea, i mange år assisterende banksjef i bankens storkundeseksjon.[8] Moe var noen år politisk engasjert i Oslo Høyre og satt i Oslo bystyre i perioden 1976-84.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Per Ivar Moe skal gifte seg i Haugesund». Aftenposten s. 6. 24. oktober 1968. 
  2. ^ a b Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn Senior på N-S-F.no Publisert 6. januar 2013. Besøkt 5. februar 2013.
  3. ^ Medaljevinnere i Olympiske Vinterleker – Menn 1924–2010 på N-S-F.no Publisert 28. februar 2010. Besøkt 5. februar 2013.
  4. ^ Medaljevinnere i Allround-VM, menn (1889–...) 1893–2012 på N-S-F.no Publisert 20. februar 2012. Besøkt 5. februar 2013.
  5. ^ Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM, menn (1891–...) 1893–2013 på N-S-F.no Publisert 13. januar 2013. Besøkt 5. februar 2013.
  6. ^ «Nordiske sportsjournalisters pris til Poul Elvstrøm». Aftenposten (NTB/RB) s. 22. 16. desember 1966. Besøkt 1. oktober 2016. 
  7. ^ Wiik, Karsten (14. september 1982). «Den politiske verneplikt slutt». Aftenposten. 
  8. ^ Andersen, Arne Per (15. juni 2013). «Skøyte-ess selger gårdsperle i Stordal» (nb-NO). Besøkt 1. oktober 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
 Terje Pedersen 
Morgenbladets gullmedalje
Sammen med Olav Jordet

Neste mottaker:
 Gjermund Eggen 
Forrige mottaker:
 Terje Pedersen 
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
 Gjermund Eggen