Per Ivar Moe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Ivar Moe
Per Ivar Moe (1966).jpg
Født11. november 1944[1]Rediger på Wikidata (75 år)
ÅlesundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse SkøyteløperRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Aftenpostens gullmedalje (1965), Oscarstatuetten (1965), Sportsjournalistenes statuett (1965)[2]Rediger på Wikidata
SportHurtigløp på skøyterRediger på Wikidata
Aktiv1961/62 – 1965/66
Klubb(er)Lillehammer SK (1954/55–1960/61)
Oslo IL (1961/62–1965/66)
Nasjonale titlerAllround:[3] 1964

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Hurtigløp på skøyter:
De olympiske ringer Olympiske leker[4] Skøyter hurtigløp
Sølv Innsbruck 1964 5 000 m
Skøyter hurtigløp Verdensmesterskap[5]
Gull Oslo B 1965 Allround
Skøyter hurtigløp Europamesterskap[6]
SølvGöteborg 1965 Allround
BronseGöteborg 1963 Allround
BronseOslo B 1964 Allround
Konkurrerte for Oslo Idrettslag
Skøyter hurtigløp Allround-Norgesmesterskap[3] Norge
Gull Tønsberg S 1964 Allround
Sølv Arendal B 1965 Allround
Bronse Drammen M 1966 Allround

Per Ivar Moe (født 11. november 1944 i Ålesund) er en norsk tidligere skøyteløper. Han har ett norgesmesterskap og ett verdensmesterskap og sølv i de olympiske leker. Han ble kåret til Norges beste idrettsutøver i 1965.

Bakgrunn og karriere[rediger | rediger kilde]

Moe bodde sitt første leveår på gården Jøsvoll i Stordal kommune ved Storfjorden. Sammen med sin mor kom han til Lillehammer i 1945. Han kom i 1955 inn i et godt skøytemiljø på Lillehammer og under Thormod Moums ledelse og treningsopplegg, ble han i 1959 beskrevet som et stort skøytetalent. Moe flyttet til Oslo i 1961 og fortsatte utviklingen som skøyteløper i Oslo Idrettslag.

Skøyterevolusjonen 1962/63[rediger | rediger kilde]

17 år gammel, våren 1962, kom han med på det norske skøytelandslaget og ble en av hovedaktørene sammen med Knut Johannesen og Fred A. Maier i Stein Johnsons treningsopplegg som medførte den norske skøyterevolusjonen i 1963. 18 år gammel tok han sin første internasjonale mesterskapsmedalje, med bronse i EM i Göteborg 1963. I VM i Karuizawa, Japan i 1963 ledet han før den avgjørende 10 000 meter, hvor han måtte gi tapt for svenske Jonny Nilsson.

Sesongen 1963/64[rediger | rediger kilde]

I 1964 var han bare 2/10-sekund fra å ta olympisk gull på 5 000 meter i Innsbruck. Moe hadde ledelsen med 7,38,6. Knut «Kupper'n» Johannesen var den eneste som tuktet Moes rundetider. Johannesen trodde seg først slått med 1/10-sekund, men tiden ble rettet fra 7.38,7 til 7.38,4. Fred A. Maier tok 3.-plass med tiden 7,42,0. Det var en enestående norsk olympisk skøytetriumf, som siden ikke er gjentatt i hurtigløp på skøyter for Norge. Moe ble norgesmester på skøyter i Tønsberg 1964, og brøt dermed Knut Johannesens rekke på sju titler i strekk. Moe ble på nytt nr. 3 i EM i Oslo 1964, og var en av favorittene i VM i Helsingfors, Finland, men Knut Johannesen tok sin andre VM-tittel etter en gigantisk innsats på 10 000 meter.

Sesongen 1964/65[rediger | rediger kilde]

I 1965 ble Per Ivar Moe første norske verdensmesterBislett stadion. To uker tidligere var han da blitt nr. 2 etter Eduard Matusevitsj i EMNya Ullevi i Göteborg.[7] Moe var nr. 1 på Adelskalenderen over verdens beste skøyteløpere sammenlagt gjennom tidene fra 26. januar 1964 til 13. februar 1965.

Ærespriser[rediger | rediger kilde]

Moe mottok følgende æresmedaljer for sin idrettsinnsats; Morgenbladets gullmedalje og Oscarstatuetten. Sportsjournalistene kåret han til årets idrettsnavn i 1965 med Sportsjournalistenes statuett. For VM-tittelen i 1965 ble han også kåret til Nordens fremste idrettsmann.[8]

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Distanse Tid Dato Sted Bane
500 m 41,6 23. februar 1963 Japan Karuizawa Karuizawa Skating Center
1 000 m 1.36,5 17. februar 1960 Norge Lillehammer Lillehammer stadion
1 500 m 2.06,9 26. januar 1966 Sveits Davos Davos Eisstadion
3 000 m 4.31,8 25. februar 1965 Norge Oslo Bislett stadion
5 000 m 7.38,6 5. februar 1964 Østerrike Innsbruck Olympia Eisstadion Innsbruck
10 000 m 15.47,8 19. januar 1964 Norge Oslo Bislett stadion

Resultater[rediger | rediger kilde]

år EM Allround OL VM Allround
1963 Bronse 4.-plass
1964 Bronse Sølv 5000m 5.-plass
1965 Sølv Gull
1966 NS3 10.-plass
NS3 = ikke startet 3. distanse

Bokutgivelser og annen karriere[rediger | rediger kilde]

Per Ivar Moe gav i 1966 ut boken Ung på isen, som ble en bestselger. I 2014 kom en ny bok utgitt som ebok med en inngående analyse av skøyterevolusjonen og Stein Johnsons store trenergjerning. Bokens tittel er : Ung på isen, Skøyterevolusjonen 1963-65, et tilbakeblikk. Sammen med Hans Trygve Kristiansen og Steinar Åge Brenden utga Per Ivar Moe "Triumfer på isen" i 2017. Etter at Moes idrettskarriere var over i 1966, utdannet han seg til diplomøkonom ved Bedriftsøkonomisk Institutt[9] og var tilknyttet finansnæringen i hele sitt yrkesliv. Moe var nærmere 30 år i Nordea hvor han var assisterende banksjef i bankens storkundeseksjon.[10] Han var noen år politisk engasjert i Oslo Høyre og satt i Oslo bystyre i perioden 1976–1984, og var blant annet styremedlem i Oslo Lysverker og styreformann i Sporveiens pensjonskasse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Per Ivar Moe, Per_Ivar_Moe
  2. ^ http://www.norskesportsjournalister.no/?action=news&news=show&id=617
  3. ^ a b Medaljevinnere i Norske Mesterskap på skøyter – Menn Senior på N-S-F.no Publisert 6. januar 2013. Besøkt 5. februar 2013.
  4. ^ Medaljevinnere i Olympiske Vinterleker – Menn 1924–2010 på N-S-F.no Publisert 28. februar 2010. Besøkt 5. februar 2013.
  5. ^ Medaljevinnere i Allround-VM, menn (1889–...) 1893–2012 på N-S-F.no Publisert 20. februar 2012. Besøkt 5. februar 2013.
  6. ^ Medaljevinnere / ”Topp 3” i Allround-EM, menn (1891–...) 1893–2013 på N-S-F.no Publisert 13. januar 2013. Besøkt 5. februar 2013.
  7. ^ «Speed Skating - Per Ivar Moe (Norway)». www.the-sports.org. Besøkt 10. januar 2017. 
  8. ^ «Nordiske sportsjournalisters pris til Poul Elvstrøm». Aftenposten (NTB/RB) s. 22. 16. desember 1966. Besøkt 1. oktober 2016. 
  9. ^ Wiik, Karsten (14. september 1982). «Den politiske verneplikt slutt». Aftenposten. 
  10. ^ Andersen, Arne Per (15. juni 2013). «Skøyte-ess selger gårdsperle i Stordal». Besøkt 1. oktober 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
Terje Pedersen
Morgenbladets gullmedalje
Sammen med Olav Jordet

Neste mottaker:
Gjermund Eggen
Forrige mottaker:
Terje Pedersen
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
Gjermund Eggen