Aswan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aswan
Syene
Aswan
Nilen ved Aswan, bak: Aga Khans mausoleum

Flagg

Våpen

LandEgypt Egypt
GuvernementAswan
Befolkning321 761 (2017)
Høyde over havet99±1 meter

Aswan
24°5′20″N 32°53′59″E

Aswan (arabisk: أسوان‎, Aswān; koptisk: ⲥⲟⲩⲁⲛ, Souan; gresk: Συήνη, Syene; tidligere stavet Assuan) er en by i sørlige Egypt, provinshovedstad i guvernementet Aswan. Byen ligger på Nilens østlige bredde ved Nilens første katarak. Her snevrer elven seg inn, deler seg flere armer omkring klippepartier og flere øyer, blant annet Elefantine, som har gitt flere strømmer som har gjort elven vanskeligere seile herfra. Elefantine hadde en gammel vannstandsmåler (som ble brukt til å beregne grøden i oldtidens Egypt), men også rester etter et jødisk tempel. Aswan ligger nær den store Aswandammen. Dagens strøm i elven er langsom og lav året rundt grunnet to store dammer, den siste og største danner nå byens horisont mot sør. I eldre tider førte de årlige oversvømmelsene til at elven var full og raske strømmer. Oldtidens referanser til «høstbåter» var kanskje grunnet fartøyer tilpasset disse kraftige strømmene.[1]

I historien til oldtidens Egypt var Aswan (oldtidens Syene) i lange perioder landets grenseby mot sør, og byen var et viktig sentrum for handel mellom nord og sør. Det finnes mange kulturhistoriske oldtidsminner og severdigheter i og omkring Aswan, inkludert tempelkompleksene på Elefantine. Aswan, som i dag er en hektisk markedsby og et turistsenter, ligger på en av Jordens tørreste regioner hvor det går flere år mellom hver regnbyge. Byen har et varmt og tørt klima med gjennomsnittlig årlig nedbør på 1 mm.[2] Byen hadde en befolkning på 266 013 innbyggere i 2006, beregnet til 321 761 for 2017.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

sE34
n
t
niwt
swn.t med
hieroglyfer

Aswan er oldtidsbyen Swenett, senere kjent som Syene som i antikken var grensebyen mot sør. Navnet Swenett er antatt å være avledet fra dets navn på en gudinne i egyptisk mytologi med samme navn. [4] Denne gudinnene ble senere identifisert med Eileithyia av grekerne og med Lucina av romerne under de greske og romerske epokene i Egypt. Årsaken var en tilsvarende tilknytning fødsel. Oldtidsnavnet på byen er også hevdet å være avledet fra det egyptiske symbolet for handel eller marked.[5]

Ettersom oldtidens egyptere orienterte seg mot opprinnelsen av det livgivende vannet til Nilen i sør, og ettersom Swenett var landets sørligste by, var det en forestilling at Egypt begynte ved Swenett. [4] Byen lå på en halvøy på høyre og østlige bredde av Nilen, umiddelbart nedenfor og nord for Nilens første katarakt. Det var mulig å seile til Nildeltaet fra denne lokaliseringen uten å møte en barriere.

Oldtidens Egypt hadde store steinbrudd her som ble hyllet for sin kvalitetsstein, særskilt for sin granitt som senere ble kalt for synenitt. Stein herfra ble benyttet for å bygge enorme statuer, obelisker, og monolittiske helligdommer som ble reist over hele Egypt, inkludert pyramidene på Gizaplatået. Det er fortsatt spor i berget etter steinbrytere som arbeidet her for 3000 år siden. Steinbruddene lå på begge sider av Nilen, og en vei på 6,5 km gikk fra Swenett og til File, en øy midt i Nilen. Aswn har alltid vært «steinbyen». Selv om oldtidens egyptere tok stein fra andre kilder, var den fineste kvartsitt og de beste røde og svarte granitt ble brutt her, og som ble benyttet av steinhoggere og skulptører i alle perioder. Stein fra Aswan ble skipet langs elven til alle deler av oldtidens egyptiske kongerike. Steinbrudd ved Aswan synes å ha begynt under farao Narmer, fra den tidlige dynastiske periode, en gang på 3000-tallet f.Kr., da hard, rød stein første gang ble benyttet som et element i kongelig arkitektur. Grå granitt ble benyttet ved Abydos. Tre århundrer senere ble granittblokker på 30 tonn benyttet for interiøret i den store pyramiden. Ved senere århundrer var all tilgjengelig stein brutt langs elven, og steinbryterne dri noen km inn i høydene for å bryte stein, og der ble de store obelisker og faraos kjempestatuer hogd. Fortsatt er det klare spor etter anstrengelsene på bryte hard stein.[6]

Utsyn mot vestbredden av Nilen, øyer og Aswan.

Swenett var like viktig som en militær stasjon som et sted for handelstrafikk. Under hvert dynasti var det en garnison i byen, og her ble det krevd toll av all båttrafikk som gikk sør- og nordover. Rundt år 330 e.Kr. mottok den militære styrken en biskop fra Alexandria. Det ble senere det koptiske bispesetet Syene.[7] Byen er omtalt av en rekke antikke skribenter, inkludert Herodotos,[8] Strabon,[9] Stefan fra Bysants,[10] Klaudios Ptolemaios,[11] Plinius den eldre,[12] Vitruvius,[13] og den omtales i Itinerarium Antonini. Den er også omtalt Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente i Esekiels bok og Jesajaboken.[14]

Breddegraden for Aswan – lokalisert ved 24° 5′ 23″ – ble emne for stor interesse for oldtidens geografer og astronomer antok at byen lå direkte under solens nordlige vendekrets, og at solen derfor sto loddrett over byen når den var i sin nordligste posisjon (ved sommersolverv omkring 21. juni). En vertikal stokk eller pinne ville ikke kaste noen skygge. De merket seg at solens disk ble reflektert i en brønn midt på dagen. Dette utsagnet er bare omtrentlig riktig; ved sommersolverv var skyggen kun ​1⁄400 av stokken, og kunne så bli knapt iakttatt. Eratosthenes benyttet denne informasjonen sammen målinger av skyggens lengde sommersolverv ved Alexandria til å aklkulere den første kjente omkretsen av Jorden. Gjennom mer nøyaktige målinger av skyggens lengde, sammenholdt med avstanden mellom byene (som han leide en mann til å skritte opp), kom han fram til at jordas omkrets var 252 000 stadier. Lengden av en stadie er ikke sikkert kjent, men en antar at en stadie er 600 greske fot, som tilsvarer 157 meter. Dersom dette er riktig, er Eratosthenes' verdi for jordens omkrets 39 250 km. Dagens verdi er 40 007 kilometer (over polene), og dette viser at Eratosthenes verdi lå 2% ifra dagens verdi.[15]

Nilen er bortimot 650 meter bred overfor Aswan. Fra denne grensebyen og til Egypts nordligste punkt flyter elven mer enn 1 200 km uten hindringer eller katarakt. Reisen fra Aswan til Alexandria tok vanligvis 21 til 28 dager under gunstig vær.

Klima[rediger | rediger kilde]

Gate i Aswan, 2010.

Aswan har et varmt ørkenklima (Köppens klimaklassifisering Bwh) som resten av Egypt. Aswan og Luxor har de varmeste sommerdagene enn noen annen by i Egypt. Aswan er en av de varmeste, solrikeste og tørreste byer i verden. Gjennomsnittlig temperaturer er konsekvent over 40 °C i løpet av sommeren (juni, juli, august og september), mens gjennomsnittlig lave temperaturer forblir over 25 °C. Somrene er lange og særdeles varme. Gjennomsnittlig høye temperaturer forblir over 23 °C i løpet av den kaldeste måneden i året mens gjennomsnittlig lave temperaturer forblir over 8 °C. Vintrene er korte og meget varme. Vintertiden er behagelig mens sommertiden er utålelig varm med skinnende solskinn via tørr ørkenhete.[16]

Klimaet i Aswan er meget tørt året rundt, med mindre enn 1 mm i gjennomsnittlig årlig nedbør. Ørkenbyen er en av de tørreste i verden, og nedbør skjer ikke hvert år, som tidlig i 2001 hvor forrige gang det regnet var sju år tidligere.[2] Aswan er en av de minst fuktige byer på Jorden med en gjennomsnittlig relativ fuktighet på kun 26 prosent, med en maksimal gjennomsnitt på 42 prosent i løpet av vinteren og munimum gjennomsnitt på 16 prosent i løpet av sommeren.[2]

Transport[rediger | rediger kilde]

Aswans internasjonale flyplass (IATA: ASW, ICAO: HESN) ligger 16 km sørvest for Aswan. Den ble bygget i 1956, og oppgradert i 1992 og 1999.[17] Tog og buss er også tilgjengelig.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Aswan har følgende vennskapsbyer

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Romer (2013), s. 222-223
  2. ^ a b c «So Why Does It Rain?», Infoplease; «Aswan Weather», Asiarooms.com; Badawi, Cherine; McLachlan, Anne: «Climate» i Footprint Egypt, s. 523; «Average Conditions - Aswan, Egypt», BBC
  3. ^ «Aswān», City Population
  4. ^ a b Baines, John; Malek, Jaromir (Mars 1983). Atlas of Ancient Egypt (Cultural Atlas). New York, NY: Facts On File Inc. ISBN 9780871963345, s. 240.
  5. ^ Breasted, James Henry (1912): A History of Egypt, from the Earliest Times to the Persian Conquest. Charles Scribner's Sons. s. 7.
  6. ^ Romer (2013), s. 222
  7. ^ Dijkstra, J. Harm F.: Religious Encounters on the Southern Egyptian Frontier in Late Antiquity (AD 298-642) (PDF)
  8. ^ Herodotos, ii. 30
  9. ^ Strabon, ii. s. 133, xvii. s. 797, seq.)
  10. ^ Stefan fra Bysants, s. v.
  11. ^ Klaudios Ptolemaios, vii. 5. § 15, viii. 15. § 15
  12. ^ Plinius den eldre, ii. 73. s. 75, v. 10. s. 11, vi. 29. s. 34
  13. ^ Vitruvius, De architectura, bok viii. Kap. ii. § 6
  14. ^ Nettbibelen: Esekiel 29:10 og 30:6; Jesaja 49:12
  15. ^ «Eratosthenes of Cyrene», School of Mathematics and Statistics University of St Andrews
  16. ^ «Asswan Climate Normals 1961–1990», National Oceanic and Atmospheric Administration.
  17. ^ مطار أسوان Aswan Airport (på arabisk). Egyptian Airports Company; Flyplassinformasjon for HESN ved World Aero Data. Data oppdatert per oktober 2006. Kilde: DAFIF.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • James Henry Breasted (1912): A History of Egypt, from the Earliest Times to the Persian Conquest. Charles Scribner's Sons
  • Baines, John; Malek, Jaromir (Mars 1983): Atlas of Ancient Egypt (Cultural Atlas). New York, NY: Facts On File Inc. ISBN 9780871963345.
  • Romer, John (2013): A History of Ancient Egypt: From the First Farmers to the Great Pyramid, Penguin Books, ISBN 978-0-14139-971-3

External links[rediger | rediger kilde]

(en) Aswan – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons