Mahavishnu Orchestra

Mahavishnu Orchestra
Opphav	New York, USA (1971)
Periode	1971–1976, 1984–1987
Sjanger	Jazz-fusion, progressiv rock, instrumental rock
Aktive år	1971–1987
Plateselskap	Columbia Records
	Tidligere medlemmer
	John McLaughlin; Ralphe Armstrong; Jim Beard; Billy Cobham; Bill Evans; Mitchel Forman; Steve Frankevich; Stu Goldberg; Jerry Goodman; Danny Gottlieb; Jan Hammer; Jonas Hellborg; Phil Hirschi; Steve Kindler; Bob Knapp; Rick Laird; Gayle Moran; Jean-Luc Ponty; Carol Shive; Narada Michael Walden; Marcia Westbrook
	Mahavishnu Orchestra på Commons

Mahavishnu Orchestra var et jazz-fusionband ledet av John McLaughlin. Bandet debuterte i 1971, ble oppløst første gang i 1976 og senere gjenforent i perioden 1984 til 1987.

Historie[rediger | rediger kilde]

Starten (1971–1973)[rediger | rediger kilde]

Mahavishnu Orchestra ble helt fra begynnelsen av ledet av John McLaughlin, som spilte akustiske og elektriske gitarer. Han traff trommeslageren Billy Cobham da de begge opptrådte og spilte inn med Miles Davis. Selve ideen til utformingen av bandet kom etter studier sammen med inderen Sri Chinmoy, som også oppfordret McLaughlin til å ta i bruk kallenavnet Mahavishnu, derav Mahavishnu Orchestra. McLaughlin hadde etter dette et klart bilde av utformingen av bandet, som spesielt involverte en fiolinist. Han ønsket først franskmannen Jean-Luc Ponty, men dette lot seg ikke gjøre da det skulle vise seg å være vanskelig å få ham til USA, hvor bandet holdt til. (Ponty ble allikevel en del av bandet senere.) I stedet fant han den amerikanske fiolinisten Jerry Goodman. Slik ble bandet formet, og i tillegg til McLaughlin på gitarer, Cobham på trommer og Goodman på fiolin bestod bandet av Rick Laird på bassgitar og Jan Hammer på elektrisk og akustisk piano og synthesizer. Det var med denne besetningen bandet laget sine to mest populære album The Inner Mounting Flame (1971) og Birds of Fire (1972), og bandet fikk etterhvert status som pioner innen utviklingen av sjangeren jazz-fusion. Bandets musikalske stil utviklet seg til en blanding av ulike sjangrer som Jimi Hendrix' elektriske rock, komplekse rytmer og taktarter inspirert av indisk klassisk musikk og funk, og harmonisering som kunne spores tilbake til europeisk klassisk musikk.

Splittelse (1973)[rediger | rediger kilde]

Umiddelbar popularitet, utmattelse og kommunikasjonsvansker førte til at bandet begynte å falle fra hverandre rundt 1973. Dette forverret seg ytterligere etter et forsøk på en plateinnspilling i Trident Studios i London da enkelte bandmedlemmer ikke en gang snakket med hverandre. Albumet ble aldri fullført. Dråpen kom da McLaughlin leste en artikkel i bladet Crawdaddy! der Jan Hammer og Jerry Goodman uttrykket sin frustrasjon over hans ledelse. Selv om problemene ble forsøkt løst lot dette seg ikke gjøre. Nesten 30 år senere, under renessansen av Mahavishnu Orchestas musikk, ble det ufullendte albumet utgitt som The Lost Trident Sessions.

Det nye Mahavishnu Orchestra (1974–1976)[rediger | rediger kilde]

Etter at det originale bandet ble oppløst i 1973, ble det gjenforent med helt ny besetning i 1974. Dette involverte Jean-Luc Ponty på fiolin, Gayle Moran på tangenter, Ralphe Armstrong på bassgitar, Narada Michael Walden på trommer, Steven Kindler og Carol Shive på fiolin, Marcia Westbrook på bratsj, Phil Hirschi på cello, Steve Frankevich på trompet og Bob Knapp på trompet og fløyte. Dette «nye» Mahavishnu Orchestra, som McLaughlin senere har kalt det ekte Mahavishnu Orchestra spilte i 1974 inn albumet Apocalypse med London Symphony Orchestra under dirigenten Michael Tilson Thomas. Albumet ble produsert av George Martin og mikset av Geoff Emerick. I 1975 kom albumet Visions of The Emerald Beyond. Etter dette ble bandet redusert til fire medlemmer. Dette inkluderte John Mclaughlin, Ralphe Armstrong og Narada Michael Walden. I tillegg ble Gayle Moran erstattet med Stu Goldberg før innspillingen av Inner Words i 1976. Etter dette ble bandet igjen oppløst.

Gjenforening (1984–1987)[rediger | rediger kilde]

Mahavishnu Orchestra ble i 1984 nok en gang gjenforent av John McLaughlin. Denne gang med Bill Evans på saxofon, Jonas Hellborg på bassgitar og det originale medlemmet Billy Cobham på trommer. Samme år spilte de inn albumet som fikk navnet Mahavishnu. Cobham deltok på plateinnspillingen, men ble byttet ut med Danny Gottlieb da musikken skulle fremføres. Bandets musikalske uttrykk var i disse årene svært ulikt hva det hadde vært på syttitallet, spesielt på grunn av McLaughlins større bruk av synthesizersystemet Synclavier. Sener kom også pianisten Mitchel Forman inn i bandet, før Mahavishnu Orchestra i 1987 spilte inn sitt trolig siste album Adventures in Radioland.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Mahavishnu Orchestra har i den senere tid fått en renessanse og musikken deres har blitt mer og mer populær. Band som The Mars Volta har nevnt dem som en inspirasjonskilde og intet mindre enn fem store album har blitt gitt ut som en hyllest til bandet. En kritikerrost bok, "Power, Passion And Beauty – The Story of the Legendary Mahavishnu Orchestra" av Walter Kolosky har også blitt gitt ut om bandet. Boken inneholder intervjuer med alle medlemmene og sitater om bandet og boken fra anerkjente personer som Jeff Beck, Pat Metheny, Peter Max, Bill Bruford og mange fler.
Mange av musikerne fra Mahavishnu Orchestra er fortsatt aktive i egne prosjekter eller med andre band.