A Salty Dog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
A Salty Dog
Format Studioalbum
Artist, band Procol Harum
Utgitt juni 1969
Innspilt mars 1969
Sjanger Progressiv rock, bluesrock, hardrock, psykedelisk rock
Lengde 40.18
Plateselskap Mal:Flaggikon Regal Zonophone
Mal:Flaggikon A&M
Mal:Flaggikon Polydor (original)
Repertoire (nyutgivelse)
Produsent(er) Matthew Fisher
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Shine on Brightly
(1968)
A Salty Dog
()
Home
(1970)

A Salty Dog er et album av det engelske rockebandet Procol Harum som kom ut i juni 1969. Albumet har et maritimt tema, noe som kommer til syne på plateomslaget. Med sanger i rock, blues og pop var A Salty Dog en ny retning i forhold til de tidligere albumene til bandet, og var både tematisk og mindre obskurt. Selve tittelsporet var den første sangen til Procol Harum som benyttet lydeffekter og et orkester. Denne sangen ble fremført på et konsertalbum med orkestre tre år senere. De ulike musikalske retningene til gruppen og Robin Trower begynte å komme til syne her og viser at Trower alt var begynt å gå i en annen retning enn resten av bandet. Likevel er dette albumet mer musikalsk variert enn de to tidligere albumene, med tre sanger med Fisher på vokal og en av Trower.

Tittelsporet ble gitt ut på singel med «Long Gone Geek», som nådde 44. plass i Storbritannia i 1969, mens selve albumet nådde 27. plass. Da Gary Brooker først spilte «A Salty Dog» på piano for B.J. Wilson, traff en solstråle ansiktet til Wilson, og han fortalte Brooker at han syntes det var den vakreste sangen han hadde hørt noen gang.[3]

Albumet var den første platen produsert av Matthew Fisher, som sluttet i bandet kort tid etter albumet ble gitt ut.

Sangen «A Salty Dog» ble brukt i filmen Purple Haze fra 1983.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «A Salty Dog» (Gary Brooker/Keith Reid) – 4:41
  2. «The Milk of Human Kindness» (Gary Brooker/Keith Reid) – 3:47
  3. «Too Much Between Us» (Gary Brooker/Robin Trower/Keith Reid) – 3:45
  4. «The Devil Came From Kansas» (Gary Brooker/Keith Reid) – 4:38
  5. «Boredom» (Gary Brooker/Matthew Fisher/Keith Reid) – 4:34
  6. «Juicy John Pink» (Robin Trower/Keith Reid) – 2:08
  7. «Wreck of the Hesperus» (Matthew Fisher/Keith Reid) – 3:49
  8. «All This and More» (Gary Brooker/Keith Reid) – 3:52
  9. «Crucifiction Lane» (Robin Trower/Keith Reid) – 5:03
  10. «Pilgrim's Progress» (Matthew Fisher/Keith Reid) – 4:32

Personell[rediger | rediger kilde]

  • Gary Brooker: vokal, piano, celeste, 3-strengsgitar, bjeller, munnspill, blokkfløyte, tre
  • Robin Trower: sologitar, vokal (09), akustisk gitar, tamburin
  • Dave Knights: bassgitar
  • B.J. Wilson: trommer, congatrommer, tabla
  • Matthew Fisher: organ, vokal (05, 07, 10), marimba, akustisk gitar, piano, blokkfløyte, rytmegitar
  • Kellogs: bosunfløyte
  • Keith Red: tekster
  • Orkesterarrangement: Gary Brooker (01, 08), Matthew Fisher (07)
  • Produsert av Matthew Fisher
  • Lydteknikarar: Ken Scott (01–05, 08–10), Ian Stuart (06) og Henry Lewy (07)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]