Hans Peter Schnitler Krag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Peter Schnitler Krag
Krag.jpg
Statue av Krag i Røyrvik, reist 1976.
Født 16. november 1794
Meldal
Død 18. juli 1855 (60 år)
Barn Peter Rasmus Krag, Hans Hagerup Krag, Ole Herman Krag
Nasjonalitet Norge

Hans Peter Schnitler Krag (født 16. november 1794 i Meldal, død 18. juli 1855) var prest, skolemann, forfatter og lokalhistoriker.[1]

Faren var prest Peter Schnitler Krag (1759–1818) og moren Sophie Christine Schnitler (1766–1840). Han flyttet med familien til Røros (1797), videre til Trondheim (1805) der han tok examen artium (1814), studerte til embedseksamen (1814–19), hvorpå han ble kapellan i Stod (1819). Krag var sogneprest i Grong prestegjeld (1821–30), der han holdt gudstjenester og opplæring i kristendom for samer i Røyrvik; en statue av ham ble i 1976 reist ved Røyrvik kirke. I 1830 ble han sogneprest i Vågå kyrkje, der han etablerte og ledet en høyere almueskole med sommerkurs for lærere (1835), og ble kjent som Vågåpresten. I perioden 1842-1848 var han sogneprest i Fredrikshald (Halden), der han ble etterfulgt av sitt søskenbarn Magnus Brostrup Landstad. Etter flytting til Eidsvoll (1848), grunnla han Eidsvollgalleriet (17. mai 1849), og var sogneprest, etterhvert kirkeverge samme sted inntil sin død (1855).

Krag var sønn av skolereformator i Nidaros, presten Peter Schnitler Krag (1759–1818) og moren Sophie Christine Schnitler. Han var bror til Sophonias Christian Krag (1803–1865) og hadde selv tre navngjetne sønner, Peter Rasmus Krag (1825–91), Hans Hagerup Krag (1829–1907) og Ole Herman Krag (1837–1916).

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Eventyr fra Gudbrandsdalen. (1828)
  • Hovedindholden af Jesu Christi lære, til brug ved ungdommens underviisning (1831). Oversettelse fra Samuel Lieberkühn (tysk).
  • Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om Slaget ved Kringen, 26de August 1612. (1838)
  • Nogle tanker om opdragelse (1841). Oversettelse fra Karl Jacob Früauf (tysk).
  • Begrundet formening om at dronninger bør krones i Norge (1846)
  • Kort utredning om Fredrikshald by og dens Krigshistorie. (1848)
  • Begrundet formening om Carl den tolvtes dødssted som et indläg i sagen om hans dødsmåde, i Tidsskrift for videnskab og litteratur (1850)
  • Nogle noticer om de egne, som omgive Mjøsen (1851).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Olaus Arvesen. Vaagaa-presten, folkeopdrageren, provst Hans Peter Schnitler Krag og hans samtid. Et livsbillede fra 30-40 aarene. Cappelens Forlag, Kristiania 1916.
  • Paul Botten-Hansen: «Provst H.P.S. Krag» (s. 117-118). Illustreret Nyhedsblad No. 30. Christiania den 28de Juli 1855.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordisk familjebok 1800-utgaven